Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 6

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Somalia, Ukraina, Sudan, den politiske prosessen i Syria-konflikten og orientering om terrortrusselen fra Isil.

« (…) allow me to reiterate Norway’s strong support for Ukraine’s sovereignty and territorial integrity, including the Crimean Peninsula and the adjoining territorial waters. Norway condemns Russia’s aggression against Ukraine and remains deeply concerned by the presence of Russian military equipment and personnel in areas held by the Russia-backed armed formations in Eastern Ukraine.»

Ministerråd Trine Heimerback i innlegg om
situasjonen i Ukraina i Sikkerhetsrådet 11. februar

 

Tirsdag 9. februar holdt Sikkerhetsrådet lukkede konsultasjoner om det politiske sporet i Syria-konflikten. FNs spesialutsending Geir O. Pedersen orienterte. Han beskrev den femte forhandlingsrunden i den syriske grunnlovskomiteen som en tapt mulighet. Mangelen på fremgang fordrer en revurdering av hvordan komiteen fungerer. Videre oppfordret Pedersen rådsmedlemmene til et mer konstruktivt, internasjonalt diplomati. Norge stilte seg bak spesialutsendingens innsats og oppfordret partene til å søke fremgang i arbeidet med grunnlovsreform. Kvinners og sivilt samfunns deltakelse i den politiske prosessen ble fremhevet som svært viktig for å oppnå varig fred mellom partene i konflikten.

Syria: Norge støtter FNs spesialutsending til Syria og hans innsats. Foto: FN
Syria: Norge støtter FNs spesialutsending til Syria og hans innsats. Kvinners og sivilt samfunns deltakelse i den politiske prosessen er svært viktig for å oppnå varig fred mellom partene i konflikten. Foto: FN

Samme dag ble det avholdt lukkede konsultasjoner om situasjonen i Somalia, med fokus på den politiske krisen knyttet til uenighet om valgmodell. FNs spesialrepresentant James Swan orienterte. Rådsmedlemmene beskrev nylige forsøk på å enes om en valgmodell som et steg i riktig retning, og berømmet Den afrikanske unions arbeid for å fremme dialog mellom partene. Nå måtte Somalias ledere gjenoppta dialogen og bli enige om en modell for å gjennomføre valg.

Terror-Isil: På møtet om terrortrusselen fra Isil la Norges ambassadør Mona Juul vekt på at klimaendringer må med i beregningen når responsen planlegges. Foto: FN-delegasjonen
Terror-Isil: På møtet om terrortrusselen fra Isil la Norges ambassadør Mona Juul vekt på at klimaendringer må med i beregningen når responsen planlegges. Foto: FN-delegasjonen

Onsdag 10. februar ble det avholdt en åpen orientering om terrortrusselen fra Isil. Leder for FNs kontraterrorkontor, Vladimir Voronkov, og leder for FNs kontraterrordirektorat, Michèle Coninsx, redegjorde for de siste utviklingstrekkene og FNs innsats. Økt forekomst av nettbasert radikalisering under covid-19-pandemien og Isils fremvekst på det afrikanske kontinent ga grunn til bekymring. Norge benyttet anledningen til å vektlegge behovet for forebygging, bl.a. ved å behandle underliggende årsaker til radikalisering. I tillegg var det viktig å håndtere konflikter og sårbare sikkerhetssituasjoner som gjør det lettere for terrorister å etablere seg, samt ta klimaendringer med i beregningen når respons planlegges. Rådsmedlemmene var samstemte i sin bekymring over bruk av internett til radikalisering og rekruttering. Flere viste til Christchurch-handlingsplanen.

Torsdag 11. februar gjennomførte rådet en åpen orientering om Ukraina og Minsk-prosessen. FNs undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo samt Heidi Grau og Halit Çevik fra Osse (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa), holdt åpningsinnlegg. Innlederne beskrev en positiv utvikling etter våpenhvilen fra juli 2020, med reduserte kamphandlinger, fangeutvekslinger, utbedring av krysningspunkter og færre drap på sivile. Dessverre hadde det den siste tiden vært en økning i antall trefninger, voldsbruk og sivile ofre. I tillegg var det vanskeligere å se politisk forpliktelse fra partene.

Norge deltok på pressemøtet om Ukraina. Foto: FN-delegasjonen
StakeOut: Norge (ved ministerråd Trine Heimerback) deltok på pressemøtet om Ukraina. Norge og likesinnede land kom med tydelige fordømmelser av russisk aggresjon mot Ukraina, inkludert anneksjonen av Krim og Russland ble oppfordret til å etterleve bestemmelsene i Minsk-avtalen. Foto: FN-delegasjonen

Norge og likesinnede land kom med tydelige fordømmelser av russisk aggresjon mot Ukraina, inkludert anneksjonen av Krim. Russisk støtte til væpnede grupper i Øst-Ukraina måtte opphøre, og Russland ble oppfordret til å etterleve bestemmelsene i Minsk-avtalen. Russland beskyldte Ukraina for å ikke følge opp Minsk-avtalen, mens Ukraina – representert ved landets første president etter uavhengigheten i 1991, Leonid Kravchuk – minnet om at trusselen mot Ukraina også var en trussel mot hele Europa. Ukraina så få tegn på positiv endring fra russisk side og oppfordret det internasjonale samfunn til å holde presset oppe.

Etter orienteringen deltok Norge i et kort digitalt pressemøte, sammen med andre nåværende og tidligere europeiske rådsmedlemmer. På vegne av deltakerne leste Estlands ambassadør Sven Jürgenson opp et omforent budskap til pressen.

Senere samme dag vedtok Sikkerhetsrådet enstemmig å fornye mandatet til ekspertpanelet for sanksjonsregimet for Sudan med ett år. Ekspertpanelet bistår komiteen som fører oppsyn med sanksjonene knyttet til konflikten i Darfur. I den vedtatte resolusjonen (FNSR 2562) gratulerer Sikkerhetsrådet folket i Sudan med signeringen av Juba-fredsavtalen. Videre bes FNs generalsekretær, i tett konsultasjon med sudanske myndigheter og ekspertpanelet, om å foreslå et sett med målekriterier med sikte på en fremtidig justering av sanksjonsregimet.

Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: