Historisk arkiv

Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 12

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Den israelsk-palestinske konflikten, samarbeidet mellom FN og Den arabiske liga, Nord-Korea, Syria, Ukraina, Nord-Korea og Afghanistan.

«We must continue to work for a long-term solution, one which will benefit both Israelis and Palestinians. Finding a political solution to the conflict is not only essential for Israel and Palestine, but for the whole region».

Ambassadør Mona Juul i Sikkerhetsrådet i møte
om den israelsk-palestinske konflikten, 22. mars 2022

Tirsdag 22. mars avholdt Sikkerhetsrådet åpen orientering og lukkede konsultasjoner om den israelsk-palestinske konflikten. Dette var det kvartalsvise møtet om oppfølgingen av resolusjon 2334 (fra 2016), også kjent som «bosettingsresolusjonen». FNs spesialkoordinator Tor Wennesland orienterte rådet. Han oppfordret partene på det sterkeste  til å redusere spenninger og unngå en repetisjon av den voldelige opptrappingen fra mai 2021, og uttrykte i den forbindelse dyp bekymring for de økte spenningene i Øst-Jerusalem og på Vestbredden.

FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten Tor Wennesland orienterte Sikkerhetsrådet om situasjonen. Foto: FN
FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten Tor Wennesland orienterte Sikkerhetsrådet om situasjonen. Foto: FN

Samtlige rådsmedlemmer oppfordret til ro og nedtrapping frem mot ramadan. Flere uttrykte også bekymring for israelske sikkerhetsstyrkers bruk av vold mot barn, og omtalte dessuten bosettinger, husrivinger, utkastelser, samt økt vold fra begge sider. Norge uttrykte blant annet bekymring for Israels planer om å rive de palestinske landsbyene i Masafer Yatta for å etablere et militært treningsområde, og oppfordret Israel til å droppe planene. 

Onsdag 23. mars avholdt Sikkerhetsrådet en åpen orientering om samarbeidet mellom FN og Den arabiske liga. De siste årene har det arabiske medlemmet av rådet under sitt presidentskap tatt initiativ til orienteringer om samarbeidet mellom FN og Den arabiske liga. I forbindelse med møtet ble en presidentuttalelse om samarbeidet mellom FN og ligaen vedtatt.

Razan Farhan Alaqil representerte sivilt samfunn da Sikkerhetsrådet møttes om samarbeidet mellom FN og Den arabiske liga.  Foto: FN
Razan Farhan Alaqil representerte sivilt samfunn da Sikkerhetsrådet møttes om samarbeidet mellom FN og Den arabiske liga. Norge trakk frem betydningen av beskyttelse av barn i væpnet konflikt, sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt, samt inkludering av kvinner i fredsprosesser. Foto: FN

FNs generalsekretær, Antonio Guterres, generalsekretær for Den arabiske liga, Ahmed Aboul Gheit, samt sivilsamfunnsrepresentanten, Razan Farhan Alaqil, orienterte rådet. De forente arabiske emiratene hadde forut for møtet utpekt utfordringene for den yngre arabiske generasjon og dens rolle i freds- og sikkerhetsprosesser som et hovedtema for møtet. Det er bred enighet i rådet om verdien av å involvere og samarbeide med regionale og sub-regionale organisasjoner, og at dette kan øke sjansene for fredelige løsninger.

Ulike syn og posisjoner blant rådsmedlemmene for en rekke av de mest alvorlige konfliktene i den arabiske regionen, gjør imidlertid konkret og fordypet samarbeid mellom FN og Den arabiske liga krevende. Norge uttrykte i sitt innlegg støtte til styrket samarbeid mellom FN og Den arabiske liga som et viktig  bidrag for økt fred og sikkerhet i regionen, og støttet økt oppmerksomhet om den yngre generasjons rolle i dette arbeidet. Norge trakk videre frem  betydningen av beskyttelse av barn i væpnet konflikt, sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt, samt inkludering av kvinner i fredsprosesser. 

Samme dag behandlet Sikkerhetsrådet Russlands utkast til resolusjon om «den humanitære situasjonen i Ukraina». Det russiske resolusjonsutkastet ble ikke vedtatt som følge av manglende støtte (vedtak krever minst ni ja-stemmer). Kun Russland og Kina stemte for resolusjonsutkastet, mens alle de andre 13 rådsmedlemmene stemte avstående. For Norge var det uaktuelt å stemme for et russisk resolusjonsutkast som utelukkende hadde til hensikt å tildekke hvem som har ansvar for krigen og den humanitære krisen Ukraina nå står overfor. Dagen etter stemte 140 medlemsland i FNs generalforsamling, inkludert Norge, for en resolusjon om den humanitære situasjonen i Ukraina. Denne resolusjonen ble lagt frem av Ukraina og plasserte, i motsetning til hva som var tilfelle i det russiske utkastet til sikkerhetsrådsresolusjon, ansvaret for krigen og den humanitære situasjonen i Ukraina på Russland.

Torsdag 24. mars avholdt Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om Syria, der både den politiske og humanitære situasjonen ble diskutert. Møtet ble i sin helhet avholdt som åpen orientering. FNs spesialutsending Geir O. Pedersen orienterte fra den syvende runden med forhandlinger i grunnlovskomiteen i Genève, og oppfordret partene til å vise kompromissvilje. Pedersen understreket også behovet for militær nedtrapping  og en landsdekkende våpenhvile, samt oppfordret til fremgang knyttet til anholdte, bortførte og savnede.

Elleve år med konflikt i Syria har ført til 350.000 drepte sivile, 14 millioner mennesker drevet på flukt og fem millioner barn som aldri har opplevd noe annet enn konflikt. Foto: FN
Elleve år med konflikt i Syria har ført til 350.000 drepte sivile, 14 millioner mennesker drevet på flukt og fem millioner barn som aldri har opplevd noe annet enn konflikt. Foto: FN

FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths viste til at elleve år med konflikt hadde ført til 350.000 drepte sivile, 14 millioner drevet på flukt og fem millioner barn som aldri hadde opplevd noe annet enn konflikt. 14,6 millioner syrere har behov for humanitær bistand, og tolv millioner risikerer matmangel.

Assisterende generalsekretær Hossam Zaki fra Den arabiske liga løftet særlig frem den økende matusikkerheten og hvordan Syrias naboland har måttet håndtere syriske flyktninger. Han var tydelig på at det er behov for å fornye mekanismen for grensekryssende humanitær assistanse når sikkerhetsrådsmandatet løper ut 10. juli i år. Rådsmedlemmene uttrykte bred støtte til FNs spesialutsending Pedersen og hans arbeid med den politiske prosessen. Norges FN-ambassadør Mona Juul holdt penneførerinnlegg på vegne av Norge og Irland om den humanitære situasjonen, samt nasjonalt innlegg om den politiske situasjonen.

Fredag 25. mars vedtok Sikkerhetsrådets medlemmer enstemmig en ettårig teknisk forlengelse av mandatet til ekspertpanelet til sanksjonskomiteen for Nord-Korea (FNSR 2627). I stemmeforklaringen fremhevet Norge betydningen av ekspertpanelets arbeid. Rådet gikk deretter over til en åpen orientering, etterfulgt av lukkede konsultasjoner om Nord-Koreas folkerettsstridige oppskyting av et interkontinentalt ballistisk missil 24. mars. Møtet kom i stand etter anmodning fra USA, Storbritannia, Frankrike, Irland, Norge og Albania. Undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo fra FNs politiske avdeling orienterte. Japan og Sør-Korea deltok i møtet som berørte stater. Dette var den første åpne orienteringen om Nord-Korea i Sikkerhetsrådet siden 2017.  Etter konsultasjonene deltok Norge i et pressemøte med 14 andre land, hvorav åtte rådsmedlemmer, hvor USAs ambassadør Linda Thomas-Greenfield leste opp en fellesuttalelse.

Ni av medlemmene i Sikkerhetsrådet kom med en klar beskjed til Taliban: Alle jenter i Afghanistan har rett til å gå på skole. Foto: FN-delegasjonen i New York
Ni av medlemmene i Sikkerhetsrådet kom med en klar beskjed til Taliban: Alle jenter i Afghanistan har rett til å gå på skole. Foto: FN-delegasjonen i New York

Sikkerhetsrådet gjennomførte samme dag også et lukket møte under dagsordenpunktet «eventuelt» om Afghanistan og Talibans kunngjøring om å holde skoler stengt for jenter. Norge, sammen med Albania, Frankrike, Irland, Mexico, De forente arabiske emirater, Storbritannia og USA, anmodet om møtet. FNs spesialrepresentant, Deborah Lyons, innledet for rådet. I forkant av møtet ble det også holdt et uformelt pressemøte («press stakeout») på vegne av ni av rådets medlemmer, hvor De forente arabiske emirater (som rådspresident) og Norge (som «pennefører») leste opp uttalelsen.

Skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: