Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 24

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Mali; restmekanismen etter Jugoslavia- og Rwanda-tribunalene; Jemen; kvinner, fred og sikkerhet; samarbeidet mellom FN og EU; Haiti.

«Almost two years after the military took power by force in Mali, the political, security, and humanitarian crises persist. We are deeply worried about increased human rights violations and abuses reportedly committed, including by Malian armed forces, and the Wagner Group».

Stedfortredende ambassadør Odd-Inge Kvalheim
i Sikkerhetsrådet 13. juni i møte om Mali

Mandag 13. juni avholdt Sikkerhetsrådet åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs fredsbevarende operasjon i Mali, Minusma. Generalsekretærens spesialrepresentant El-Ghassim Wane innledet, etterfulgt av et sterkt innlegg fra sivilsamfunnsrepresentant Sadya Touré. Malis utenriksminister, Abdoulaye Diop, deltok også i møtet. Møtet ble preget av en forverret sikkerhetssituasjon i Mali og flere kompliserende politiske faktorer med hensyn til pågående   resolusjonsforhandlinger om nytt mandat for Minusma. Nåværende mandat løper ut 30. juni.  

Wane gikk i sitt innlegg gjennom de mange problemstillingene, fra forhandlingene mellom den regionale organisasjonen Ecowas og makthaverne i Mali, til den alvorlig sikkerhetssituasjonen og de store humanitære behovene. Touré pekte på at det er de sivile som betaler prisen for det hele. Rådsmedlemmenes innlegg viste tydelig avstanden mellom vestlige land og Ecowas-president Ghana på den ene siden, og Russland og Mali på den andre. I det norske innlegget ble det tydelig uttrykt støtte til videreføring av Minusma. Norge ga også uttrykk for en sterk bekymring for utviklingen, både sikkerhetsmessig, humanitært og for menneskerettighetene i landet. 

Tirsdag 14. juni avholdt Sikkerhetsrådet den halvårlige debatten om restmekanismen etter Jugoslavia- og Rwanda-tribunalene, IRCMT. Møtet fant sted i forkant av  den toårige mandatfornyelsen  for IRMCT som ventes å bli realitetsbehandlet 22. juni. IRMCTs president, dommer Carmel Agius, og hovedanklager, Serge Brammertz, innledet. Et betydelig flertall av rådets medlemmer, inkludert Norge, uttrykte i sine innlegg støtte til IRMCT, og fokuserte, i større eller mindre grad, på behovet for at berørte land (særlig Serbia) samarbeider med mekanismen, bekymring for frifunnede eller ferdigsonede personer i Niger, samt understrekte at mekanismen er midlertidig og skal nedskaleres i takt med aktivitetsnivået.

Samme dag ble det også avholdt åpen orientering og lukkede konsultasjoner om situasjonen i Jemen. FNs spesialutsending Hans Grundberg, leder for operasjoner i Ocha, Ghada Mudawi, samt UNMHA-leder, Michael Beary, innledet. Sivilsamfunnsrepresentant Azal Al-Salafi fra Peace Track Initiative deltok via videolink. Grundberg berømmet partene for inngåelse og forlengelse av våpenstillstanden, og understreket at det nå er viktig å sikre gjennomføring og opprettholdelse av avtalen. Han ville også intensivere arbeidet med partene for å finne løsninger på de økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringene i landet.

Mudawi påpekte at den humanitære krisen i Jemen fortsetter og trolig kan bli verre. Det gjelder særlig matvarekrisen, hvor 19 millioner jemenitter allerede har store behov. Sikkerhetsrådets medlemmer understreket at partene må levere på sine forpliktelser og opprettholde alle elementer av våpenstillstanden, samt arbeide for en langvarig politisk løsning. Det var også bred enighet om nødvendigheten av at veiåpningen rundt Taiz åpnes og rådets medlemmer oppfordret Ansar Allah (houtiene) til å vise fleksibilitet og komme myndighetene i møte. Samtlige rådsmedlemmer understreket også den kritiske humanitære situasjonen, hvor spesielt matvarekrisen og den utfordrende økonomiske situasjonen ble trukket frem. Rådet ble enige om presseelementer som gjentok hovedbudskapet fra presseuttalelsen 3. juni og oppfordret til åpning av veiene i Taiz.

Olta Xhaçka,Albanias utenriksminister, ledet møtet der den årlige orienteringen  om samarbeidet  mellom FN og EU ble behandlet. Foto: Eskinder Debebe, FN
Olta Xhaçka,Albanias utenriksminister, ledet møtet der den årlige orienteringen om samarbeidet mellom FN og EU ble behandlet. Foto: Eskinder Debebe, FN

Onsdag 15. juni avholdt Sikkerhetsrådet åpen debatt om kvinner, fred og sikkerhet. Møtet var et av Albanias signaturarrangementer som rådspresident. Formålet med møtet var å rette oppmerksomheten mot hvordan regionale organisasjoner kan bidra til å følge opp kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i etterkant av kupp og situasjoner med ulovlig maktovertakelse. FNs generalsekretær innledet, etterfulgt av lederen av UN Women, Sima Bahous, og representanter fra Den afrikanske union, OSSE, EU og Den arabiske liga.

Statssekretær Gry Haugsbakken holdt det norske innlegget. De regionale organisasjonene fikk mye ros for å etter hvert ha et godt planverk på kvinner, fred og sikkerhet, men en rekke rådsmedlemmer pekte også på manglende gjennomføring. Bahous pekte på at det til tross for flere nettverk av kvinnelige meglere, er få kvinner involvert i de politiske prosessene. Det norske innlegget fremhevet dette siste poenget, og understreket også behovet for tilstrekkelig tilrettelegging for kvinners sikre deltakelse, i tråd med det norske signaturarrangementet under presidentskapet i Sikkerhetsrådet i januar.

Torsdag 16. juni ble det avholdt årlig åpen orientering om samarbeidet mellom FN og EU. Møtet ble ledet av Albanias utenriksminister, Olta Xhaçka, og EUs høyrepresentant for felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, Josep Borell, orienterte. Borrell vektla i sitt innlegg hvordan EU bidrar til å styrke FN og til fremme av økt stabilitet i ulike regioner. Han understreket at det er Russland (og ikke sanksjonene mot landets myndigheter) som gjennom invasjonen av Ukraina er skyld i stigende globale priser på mat og drivstoff.

Borrell mente også at ingen land burde kunne stille seg nøytrale til denne konflikten, ettersom det å være nøytral innebærer å akseptere brudd på folkeretten og FN-pakten. Flere rådsmedlemmer ga sin støtte til EUs innsats, rolle og samarbeid med FN. Flere fokuserte også på matsikkerhet og den usikre verdensøkonomien. I det norske innlegget ble det uttrykt klar støtte til EUs aktive rolle, ikke minst i arbeidet med å forsvare internasjonale rettsprinsipper og folkeretten. Videre ble EUs stabiliserende arbeid på det europeiske og afrikanske kontinent, inkludert i Bosnia-Hercegovina, Somalia og Sahel, fremhevet.

Samme dag ble det også avholdt åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs politiske oppdrag på Haiti, Binuh. Generalsekretærens spesialutsending og leder for Binuh, Helen La Lime, og sivilsamfunnsrepresentanten Arnoux Descardes innledet. Den forverrede situasjonen på Haiti dannet bakteppet for møtet og rådsmedlemmenes innlegg. Sikkerhetssituasjonen i hovedstaden har vært preget av økt vold mellom kriminelle gjenger, og det rapporteres om betydelig økning i kidnappinger, drap og seksuelle overgrep. Den humanitære situasjonen har også blitt verre, og hjelpearbeid rammes også av de kriminelle gjengenes aktivitet. I det norske innlegget ble det uttrykt bekymring over situasjonen, og klar støtte til Binuhs videre arbeid i landet. Mandatet til Binuh løper ut i midten av juli.