Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 34
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 02.09.2022 | Sist oppdatert: 05.09.2022
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Fremme av felles sikkerhet gjennom dialog og samarbeid, Darfur, Ukraina og den israelsk-palestinske konflikten.
«Conflicts have become increasingly protracted with devastating effects on civilians and civilian infrastructure. Lack of protection fuels conflicts and is a threat to international peace and security. No state, no matter how powerful, can resolve all these challenges alone. Multilateralism must be at the heart of how we seek to deal with our global challenges.»
Stedfortredende FN-ambassadør Trine Heimerback
i Sikkerhetsrådets møte om fremme
av felles sikkerhet gjennom dialog og samarbeid, 22. august
Mandag 22. august avholdt Sikkerhetsrådet en åpen orientering om fremme av felles sikkerhet gjennom dialog og samarbeid. Dette var Kinas andre signaturarrangement under sitt presidentskap i august. FNs generalsekretær Antonio Guterres og president for ikke-spredningsavtalens tilsynskonferanse (NPT Review Conference), Gustavo Zlauvinen, innledet. Generalsekretær Guterres, nettopp tilbake fra Ukraina, viste bl.a. til hvordan dialog og samarbeid nå hadde resultert i at stadig flere skip med korn seilte fra Ukraina og at de samme prinsippene burde legges til grunn for å løse krisen ved Zaporizizja kjernekraftanlegg.
Ambassadør Zlauvinen listet fem sentrale områder for ikke-spredningsarbeidet: 1) kjernevåpennedrustning; 2) normen mot bruk av kjernevåpenvåpen; 3) støtte arbeidet med ikke-spredning, spesielt i Asia og Midtøsten; 4) utvide tilgang til fordelene ved fredelig bruk og 5) en mekanisme som kan ivareta sikkerhet ved kjernekraftverk i konfliktområder. Rådsmedlemmene dekket i sine innlegg et svært bredt spekter av saker fra globale sikkerhetstrusler, forebyggende diplomati, fredsbevaring, nedrustning, håndtering av pandemier, terrorisme, grenseoverskridende kriminalitet, flyktninger, mat og energiusikkerhet, til reform av Sikkerhetsrådet og generalsekretærens «Our Common Agenda».
Mens flere vestlige land, inkludert Norge la bl.a. vekt på FNs evne til å fremme menneskerettigheter, beskytte sivile, gi humanitær bistand og redde liv, minnet særlig Kina om at alle land måtte respektere andre lands uavhengighet og territorielle integritet og at denne regelen ikke har noe unntak. I det norske innlegget vektla stedfortredende ambassadør Trine Heimerback betydningen av multilaterale løsninger, støtte til en FN-ledet orden generelt, samt behovet for inkluderende politiske løsninger og prosesser. Hun omtalte også norske posisjoner på ikke-spredning og nedrustning.
Tirsdag 23. august avholdt rådet halvårlig, åpen orientering fra hovedanklager ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC), Karim Khan, om domstolens arbeid med grove forbrytelser i Darfur, Sudan. Sikkerhetsrådet henviste situasjonen i Darfur til ICC gjennom resolusjon FNSR 1593 (2005), og ga med dette domstolen jurisdiksjon og mandat til å etterforske alvorlige forbrytelser i Darfur selv om Sudan ikke er statspart til Roma-vedtektene. Sudan og alle andre parter til konflikten i Darfur skal ifølge resolusjonen samarbeide fullt ut med ICC. Norge omtalte kort den politiske situasjonen, gjentok vår sterke støtte til ICC, og oppfordret Sudan til å overføre de ettersøkte og oppfordret alle til å samarbeide med domstolen. Norge var også tilsluttet en fellesuttalelse sammen med andre rådsmedlemmer og innkommende rådsmedlemmer som er ICC-statsparter.
Samme dag ble det på russisk initiativ avholdt et hasteinnkalt møte om krigen i Ukraina, med en åpen orientering om situasjonen ved Zaporizjzja kjernekraftverk. Russland ba om møtet for å diskutere angrep som de hevder har blitt utført av ukrainske militære styrker på kjernekraftverket, noe ukrainske myndigheter benekter. FNs undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo orienterte. Norge uttrykte stor bekymring for situasjonen ved kraftverket og understreket betydningen av at det tilrettelegges for et besøk fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) så snart som mulig.
Onsdag 24. august ble det avholdt en ny åpen orientering om krigen i Ukraina. Norge hadde sammen med Albania, Frankrike, Irland, Storbritannia og USA anmodet om møtet på oppfordring fra Ukraina. 24. august er Ukrainas uavhengighetsdag og dagen markerte også at det var seks måneder siden den russiske angrepskrigen mot Ukraina startet. FNs generalsekretær – som nylig hadde besøkt Ukraina – orienterte, det samme gjorde FNs undergeneralsekretær Rosemary di Carlo.
Generalsekretæren trakk særlig frem avtalen om korneksport fra Ukraina og eksport av jordbruksprodukter og gjødsel fra Russland som svært viktig, noe som viste at diplomati og dialog kan føre til resultater. Ukrainas president Zelensky deltok digitalt fra Kyiv. Han la bl.a. vekt på at Ukrainas selvforsvar mot Russlands aggresjon også er en kamp for tilgang på mat, energi og alle lands frihet og selvstendighet. Norge fordømte Russlands invasjon av Ukraina på det sterkeste og krevde full tilbaketrekning. Sivile må beskyttes så lenge krigen pågår. Videre uttrykte Norge støtte til generalsekretæren og kornavtalen og la vekt på at vi vil støtte videre bestrebelser på mekling fra generalsekretærens side.
Torsdag 25. august avholdt rådet månedlig møte om den israelsk-palestinske konflikten (MEPP), i form av et åpent møte. FNs spesialkoordinator Tor Wennesland, leder av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA), Phillipe Lazzarini, samt president for US/Middle East Project (USMEP), Daniel Levy, orienterte rådet. Wennesland viste til at den nylig inngåtte våpenhvilen holder og at man dermed har unngått en eskalering til full krig, men at de underliggende konfliktdriverne fortsatt ikke er løst.
Temaer som gikk igjen i rådsmedlemmenes innlegg var bl.a. situasjonen i Gaza, kritikk av Israels terrorlisting og ransaking av seks palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner, bosettinger, UNRWAs rolle samt nødvendigheten av en forhandlet to-statsløsning. Norge fordømte angrepene mot sivile, inkludert barn, og ga honnør til FN, spesialkoordinator Wennesland, Egypt og Qatar for å ha fått en våpenhvile på plass. Dessuten understrekte Norge at palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner må kunne ha trygge og forutsigbare arbeidsbetingelser, og at israelske ransakinger og trusler mot organisasjonenes ansatte og familier er uakseptable.
Ingen vedtak eller uttalelser fra Sikkkerhetsrådet denne uken