Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 7 i Stortingets spørretime 12.11.2014

• Les hele debatten på Stortinget

Spørsmål

I dag kastreres grisunger rutinemessig i svinenæringa, tross dyrevelferdslovens forbud mot amputasjon. I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2007-2008) ba næringskomiteen regjeringen om å '[...] så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om forbudet mot kastrering av gris bør iverksettes når det foreligger en godkjent vaksine som kan hindre utvikling av rånelukt'. Nå er vaksinen Improvac godkjent av Legemiddelverket og erfaringene er gode. Vurderer statsråden nå forbud mot kirurgisk kastrering?

President

Jeg vil vise til at det etter budsjett-innstillingen som representanten refererer fra, er vedtatt en ny lov om dyrevelferd. 

I Ot.prp. nr. 15 (2008-2009) om lov om dyrevelferd ble problemstillingen rundt kastrering av gris drøftet. Departementet anførte i proposisjonen at det var en målsetting å komme bort fra rutinemessig kirurgisk kastrering av smågris. Likevel ble kastrering ansett nødvendig inntil det foreligger tilfredsstillende alternativer for å begrense rånelukt og -smak. Næringskomiteen hadde ikke merknader til de vurderinger som var gjort av departementet ved behandlingen av denne proposisjonen. 

Jeg er ikke kjent med at noe land har innført forbud mot kirurgisk kastrering av gris. Jeg vil i den forbindelse også vise til at Norge, antakelig som det eneste landet i verden, både har et krav om bruk av nødvendig smertelindring og bedøving ved kastrering, samt et krav om at inngrepet skal utføres av veterinær. 

Disse kravene stilles for at dyrevelferden skal ivaretas. 

Statens legemiddelverk godkjente i august 2009 legemiddelet Improvac. Dette middelet fører til at den naturlige produksjonen av kjønnshormoner, og dermed også utviklingen av rånelukt, blir hemmet. At legemiddelet er godkjent betyr at det oppfyller krav til sikkerhet og kvalitet. 

I mange land, deriblant Norge, kastreres i dag de aller fleste hanngriser kirurgisk for å unngå rånelukt av kjøttet. I noen land er kastrering av gris mindre vanlig, enten fordi grisene slaktes før de blir kjønnsmodne eller fordi forbrukerne har større aksept for kjønnslukten. Legemiddelet Improvac blir foreløpig brukt i svært begrenset omfang, både i Norge og i andre europeiske land. 

Utprøving av legemiddelet mot rånelukt her i landet har vist at det fortsatt er utfordringer knyttet til rutinemessig bruk. For å sikre god effekt forutsettes det gode rutiner, godt samarbeid med veterinær og god oversikt over dyr og puljer. Det finnes i dag ikke gode nok kontrollmetoder til å identifisere dyr som ikke er behandlet etter anbefalingene. Kjøttbransjen har derfor fortsatt en utfordring med å sikre at kjøtt med rånelukt ikke kommer ut på markedet. 

Ifølge kjøttbransjen brukes legemiddelet Improvac til kastrering av bare ca 0,65 % av slaktegrisene i Norge. Jeg har i møte med kjøttbransjen 10. november utfordret bransjen til å prøve ut dette legemiddelet i større omfang for å få bredere kunnskap om fordeler og ulemper ved denne form for kastrering. 

I møtet med kjøttbransjen ble vi også enige om å sette ned en arbeidsgruppe med deltakere fra departementet og næringen for å utarbeide en plan for å redusere omfanget av kirurgisk kastrering. Gruppen skal levere sine forslag innen 1. februar 2015. 

Jeg vil også styrke forskningsinnsatsen, både knyttet til bruk av legemiddelet Improvac og for å se om andre tiltak, eksempelvis avlsarbeid, kan bidra til at det ikke lenger blir behov for kirurgisk kastrering. 

Målet må, som det står i proposisjonen om dyrevelferdsloven, være at vi kan fase ut rutinemessig kirurgisk kastrering.