Vil få mer ut av forskningssamarbeidet med EU

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen har laget en ny strategi for hvordan Norge skal lykkes i EUs forskningsprogram.

Kunnskapsministeren la fram den nasjonale strategien for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU på Universitetet i Oslo torsdag. EU- strategien fastsetter ambisjonsnivået regjeringen har for den norske deltakelsen i Horisont 2020 og Det europeiske forskningsområdet (ERA). 

- I dag er vi ikke flinke nok til å utnytte det europeiske forskningssamarbeidet. Vår målsetning er å øke aktiviteten med minimum 60 prosent for den norske EU-deltakelsen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Store muligheter

Horisont 2020 har en økonomisk ramme på 77 mrd. euro, og Norge har forpliktet seg til å betale opp mot 18 milliarder kroner for at vi skal kunne delta.  Norske forskere må likevel konkurrere med forskere fra hele Europa for å hente forskningsprosjekter tilbake til Norge.

- Her ligger det store muligheter for forskningsmiljøene. Både universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, helseforetak og næringslivet har et betydelig potensial for økt deltakelse og økt utbytte av deltakelsen, sier Røe Isaksen.

EU satser offensivt på forskning og innovasjon. Arbeidet med å integrere forsknings- og innovasjonssamarbeidet i Europa bedre gjennom Det europeiske forskningsområdet (ERA) trappes opp, og 1. januar 2014 ble verdens største integrerte forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020, igangsatt. Norge deltar i Horisont 2020 på lik linje med EUs medlemsland og er en aktiv deltaker i utviklingen av ERA.

Fire delprosjekter danner grunnlaget for strategien.

Målsetninger

Regjeringen har fire hovedmål for den norske deltakelsen i Horisont 2020 og ERA: 

  • Deltakelsen skal bidra til økt kvalitet i norsk forskning og innovasjon og til at norsk forskning og innovasjon hevder seg internasjonalt. 
  • Deltakelsen skal bidra til økt innovasjonsevne, verdiskaping og bærekraftig økonomisk utvikling.
  • Deltakelsen skal bidra til bedre velferd og en mer bærekraftig samfunnsutvikling gjennom forskning og innovasjon som gjør oss i stand til å håndtere store samfunnsutfordringer.
  • Deltakelsen skal bidra til å utvikle vår egen forsknings- og innovasjonssektor, både gjennom videreutvikling av politikk og virkemidler og gjennom nye samarbeidsmønstre på tvers av landegrenser, sektorer og fag.

Ønsker mer tilbake

Strategien fastsetter også det kvantitative ambisjonsnivået for den norske deltakelsen i Horisont 2020. Målsetningen er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører. Dette vil kreve en økning i deltakelsesnivået på i overkant av 60 prosent sammenlignet med 7. rammeprogram.

- Dette er ambisiøst, men vi kan nå målet dersom vi mobiliserer hele sektoren, sier Røe Isaksen.

Regjeringen vil ha særskilt oppmerksomhet rettet mot utvalgte innsatsområder som skal bidra til at vi når målsettingene.  De fem innsatsområdene som strategien lanserer er:

1.      Styrket samspill mellom nasjonal, europeisk og global innsats

2.      Bedre samspill mellom sektorene

3.      Veilednings- og mobiliseringsarbeid

4.      Karriereutvikling og rekruttering

5.      Påvirknings- og posisjoneringsarbeid