Om retorikk og realitet i forsvarssektoren

Dette innlegget fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sto på trykk i Aftenposten 29. november 2014.

 

Om retorikk og realitet i forsvarssektoren

Aps Anniken Huitfeldt stiller i et innlegg i Aftenposten 28.11 spørsmål ved min og regjeringens evne til å følge opp ord med handling i forsvarspolitikken. Det kan ikke stå uimotsagt.

I kommunikasjonen rundt forsvarsbudsjettet må det være tillatt å ha to tanker i hodet samtidig. Realveksten i budsjettet er betydelig, 3,4 prosent, og har ikke vært på et tilsvarende nivå siden forrige gang en borgerlig regjering satt ved makten. Etter realnedgang i fire av de åtte forsvarsbudsjettene den forrige regjeringen la fram, er en realvekst på nesten 1,5 milliarder kroner både viktig og nødvendig. Regjeringen følger, slik vi sa vi ville, opp målsettingene og forutsetningene i den gjeldende langtidsplanen i budsjettforslaget for 2015.

Videre foreslo regjeringen i budsjettet for 2014, og foreslår også i budsjettet for 2015, økninger i forsvarsrammen som i sum styrker operativ aktivitet og beredskap i alle forsvarsgrener og i Heimevernet. Vi følger opp kampflyanskaffelsen og utviklingen av Joint Strike Missile med tilleggsfinansiering, for å unngå at dette går ut over øvrige deler av Forsvaret. Akkurat slik vi sa vi ville gjøre. 

I motsetning til den forrige regjering, er denne regjeringen åpen og ærlig om at forsvarssektoren står overfor betydelige utfordringer, og at dette vil kreve vanskelige valg og prioriteringer i tiden framover. Slik det fremgår av budsjettproposisjonens omtale av hovedmål og prioriteringer, har omstillingen til et innsatsforsvar også hatt en pris. Evnen til bidrag ved krise og krig hjemme med utholdenhet og dybde i strukturene, har ikke vært gitt tilstrekkelig prioritet. Dette er også en helt sentral del av bakteppet for den fagmilitære utredningen forsvarssjefen nå har fått i oppdrag å gjennomføre.

Forsvarssjefens fagmilitære råd er en viktig del av grunnlaget for den neste langtidsplanen for forsvarssektoren. I oppdraget jeg ga forsvarssjefen er også rammer, forutsetninger, dilemmaer og utfordringer tydelig og åpent kommunisert og konkretisert. For første gang ble også oppdraget lagt fram offentlig.

Regjeringen kommunisert åpent og tydelig at selv om forsvarsbudsjettet i 2015 har en betydelig realøkning, er budsjettet samtidig preget av nøkternhet, realisme og klare prioriteringer. For eksempel sier vi klart at de økonomiske gevinstene av interneffektiviseringen som har pågått i forsvarssektoren i 12 år, er resultat av tøffe prioriteringer. Vi er også klare på at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, som innføres for hele statsforvaltningen, innebærer et økt effektiviseringskrav for forsvarssektoren som er krevende. Regjeringen foreslår derfor parallelt med reformen å tilføre forsvarssektoren 80 millioner kroner.  Alt dette står i budsjettproposisjonen.

Jeg ser frem til et bredt tverrpolitisk samarbeid for å sikre en reell balanse mellom forsvarssektorens bevilgninger, struktur og oppgaver når både vanskelige og krevende prioriteringer vil måtte gjøres for framtiden, ikke minst gjennom behandlingen av den neste langtidsplanen for Forsvaret. Her vil regjeringen følge opp sin intensjon om å utvikle et sterkt og moderne norsk forsvar for framtiden.