Regionkonferanse for frivilligsentraler, Sarpsborg 15. september

Kulturminister Thorhild Widveys tale

Kjære alle sammen.

Jeg vil starte med å takke for den jobben dere gjør.

Jeg håper dere minst en gang hver arbeidsdag kjenner litt på hvor viktig den jobben dere gjør er. Dere utgjør en forskjell.

Slik er det med frivillighet.
Det er storslått og hverdagslig på en gang.
Når man haster av gårde på korøvelse en regnfull mandag ettermiddag, er det ikke de store ordene som ligger nærmest.
Men finnes det noe finere enn å gjøre en innsats for fellesskapet?
Jeg er sikker på at hver og en av dere som sitter her har historier å fortelle om  verdien av den innsatsen som gjøres. Hver og en av dere har sett frivillighetens betydning. Både for enkeltmennesker og for samfunnet.

I spørreleken ”20 spørsmål” må man gjette seg frem til ord ved hjelp av hint.

Om ordet ”frivillighet” ville jeg ha sagt at vi skal frem til ett ord, som er satt sammen av to abstrakte ord, som sammen blir helt konkret. Fri og villighet. Det er en kombinasjon av frihet og vilje. To små abstrakte ord, som til sammen danner vår felles ryggrad – frivilligheten.

Og i disse ordene ligger også det som er frivillig sektors største verdi og styrke.

Frivillighet har en egenverdi nettopp i kraft av at den er basert på menneskers empati, engasjement, initiativ og pågangsmot. Frivillig arbeid har betydning for individet, men også for samfunnet.

Dere kan føle dere helt trygge på en ting. Frivillighet er viktig for regjeringen.

Vi vet at en sterk sivil sektor er helt avgjørende for å sikre frihet, mangfold og maktbalanse.  

Derfor har også frivillighet en sentral plass i regjeringens plattform.

Frivilligheten har en lang historie her i Norge.
Enkelte organisasjoner har en historie tilbake til midten av 1800-tallet.

Men viljen til å gjøre en frivillig innsats for å dra samfunnet fremover har vært der i uminnelige tider. Ordet ”dugnad ” er sågar kåret til Norges nasjonalord.

Neste år er det 25 år siden ideen om frivilligsentraler ble lansert. Tanken oppstod under en idédugnad om hvordan frivillige organisasjoner kunne bidra til å løse framtidens omsorgsoppgaver.

I 1991 bevilget Stortinget 30 millioner kroner – og i løpet av året var rundt 90 sentraler i gang.

I løpet av disse nesten 25 årene har ordningen blitt firedoblet.
I 2014 er bevilgningen på rundt 120 mill. kroner. Disse pengene fordeles på 400 frivilligsentraler i 320 kommuner.

Antall søknader om etablering av nye sentraler viser at det fortsatt er en vekst. I år mottok vi 28 søknader og vedtok fordeling av tilskudd til 17 nye sentraler.

Vi har prioritert å gi tilskudd til etablering av sentraler i kommuner uten et slikt tilbud i dag. De nye sentralene i denne regionen er Rømskog i Østfold, Valle og Lillesand i Aust-Agder, og frivilligsentralen i Hægebostad og Åseral i Vest-Agder.

Siden den statlige tilskuddsordningen ble etablert har det hele tiden vært en forutsetning at sentralene skal være lokalt forankret, både når det gjelder styring og økonomi.

Sentralenes fremtid må vokse frem nedenfra.

Det er dere som er her i dag som skal sitte i førersetet. Fordi det er dere som vet best hva frivilligsentralene er og skal være.

Mangfoldet blant frivilligsentralene er stort, men den lokale forankringen sikrer aktiviteter og tilbud som er tilpasset de lokale forutsetningene og behovene. Det gjør det lett å delta og lett å gjøre en frivillig innsats.

Regjeringen bygger sin politikk på frihet og tillit. For frivilligsentralene betyr dette at vi har tillit til at de beste løsningene utvikles lokalt, i samspillet mellom frivilligheten og lokale myndigheter.

For få dager siden jeg sammen med flere enn 140 representanter fra over 80 organisasjoner i Folkets hus i Oslo.

De gav meg sine råd til arbeidet med en intensjonserklæring for samspillet med frivillig sektor. Intensjonserklæringen vil understreke betydningen av frivilligheten, og skal være en basis for det videre samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor på nasjonalt nivå

Dette gjør vi fordi vi ser frivillighetens egenart og frivillighetens verdi.

Frivillighet skaper mangfold, den utfordrer og gjør en forskjell i våre liv. Frivillighet er identitetskaping, fremmer helse, bygger demokrati, det er beredskap og det er kunnskap-
og kulturformidling.

For en stund siden leste jeg om en pensjonist i Haugesund. Hun sykler rundt med middag til de som trenger det, og i et intervju med Haugesunds avis sa hun det så fint.

”I januar blir det reklamert for mange kurs i slanking. Men du ser aldri et kurs i det å vere gild med folk eller vise omsorg. Er det ikkje det som betyr noe da?”

Ja er det ikke det som betyr noe?

Frivillig arbeid danner det lappeteppet av relasjoner som binder mennesker til hverandre og gir livet mening. Det gir en merverdi å engasjere seg for andre, det gir glede ved å være engasjert og det skaper tillit mellom mennesker. Det at vi engasjerer oss og tar ansvar i nærmiljøet, forebygger ensomhet og bygger fellesskap.

Frivilligheten bidrar til å opprettholde menneskeligheten vår. Vi opplever å bety noe for andre og for fellesskapet, og for det samfunnet som omgir oss og som vi lever i.

Uten at noen tar ansvar for andre enn seg og sitt, blir det et stusselig samfunn.

Et vitalt samfunn trenger en levende frivillig sektor, hvor mennesker kan bruke sine evner og tid, for å skape et bedre liv for seg selv og andre.

Takk for oppmerksomheten.