Åpning av seminaret "Nye former for filantropi"

12. desember 2014

I regi av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, i samarbeid med Kulturdepartement

A wise man once said

 “The term “philantrophy” has the virtue of reminding us that though activities are expected to create a profit, the fundamental objective remains “social”, in the full dictionary meaning of that term. “

This wise man is here today.

A warm welcome to our main speaker, professor Lester Salamon. 
We are honoured to have you here with us today.

The goal of this seminar is to look at philantrophy from a new perspective.

I will now tell the audience a little bit about you, and about what we would like to achieve today. I hope you don’t mind me doing this in Norwegian.

Tema for dagen er nyere utvikling innen filantropi, sosial investering og sosialt entreprenørskap, både i Norge og internasjonalt.  

Kulturdepartementet ønsker med seminaret 

”Nye former for filantropi” å løfte frem og synliggjøre filantropi som et viktig område også i Norge.  

Vi er vitne til en internasjonal revolusjon innen den filantropiske tilnærmingen til globale samfunnsutfordringer.

Utviklingen innebærer en endring fra tradisjonell veldedighet
der ressurser fra frivillige organisasjoner eller donasjoner fra individuelle givere er i hovedfokus.

Den nye filantropien  har en investeringsorientering der private investorer gjennom sosialt entreprenørskap, innovasjon og kapital, søker nye løsninger på sosiale problemer som fattigdom, helsetrusler og arbeidsledighet.

I dag skal vi snakke om i hvilken grad utviklingen er relevant for Norge?

Og hvilke endringer, både når det gjelder den offentlige politikken og filantropiske aktørers praksiser, som er nødvendige for å øke den private sosiale investeringen i samfunnsformål?

Vi skal sette søkelyset på den nye betydningen pengegaver og private aktører har for sivilsamfunnet.

Også internasjonale og nasjonale trender innen filantropi og sosialt entreprenørskap er tema .

I tillegg til Lester Salamon har vi med oss norske aktører på filantropifeltet som generøst har takket ja til å dele sine tanker og erfaringer med oss:

Jeg vil ønske en særlig velkommen til 

Karl Henrik Sivesind, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, som skal gi oss en oversikt over utvikling og trender i Norge  

Og til Ingrid Stange, Leder av Partnership for Change som skal snakke om Sosial innovasjon og partnerskap mellom private, frivillige og offentlige aktører.

Velkommen til Johan H. Andresen jr., Eier og Styreleder i Ferd

Som skal se på muligheter og hindringer ved Sosial investering og sosialt entreprenørskap i Norge

Og til André Støylen, Administrerende direktør i Sparebankstiftelsen som skal tenke høyt samen med oss om Muligheter for nye former for filantropi i en norsk kontekst?

Velkommen også til Sturla Stålsett, Styreleder i Frivillighet Norge, Unn Dehlen, Administrerende direktør i Gjensidigestiftelsen og Sarah Prosser, leder for ungdoms- og lokalsamfunnsprogrammet i Partnership for Change.  

De skal delta i paneldebatten der fokuset er
”Hvordan bidrar private aktører til et bedre samfunn?”

Innlederne og paneldeltakerne er ledere for stiftelser og tiltak som bidrar til å etablere arbeidsplasser for mennesker som ellers ikke ville vært i jobb, veiledning for ungdom som har havnet utenfor, og støtte til bærekraftig matproduksjon.

I tillegg skal vi snart høre dagens hovedtaler Lester Salamon.

Han er professor i statsvitenskap ved Johns Hopkins University og direktør for ”Center for Civile Society Studies”.  

Han er en pioner innen teori og empirisk forskning på non- profit sektoren både i USA og internasjonalt.  

Og han har ledet en sammenlignende studie av 40 land som Norge også har deltatt i.

Hopkinsundersøkelsen ga en fullstendig oversikt over frivillig sektor i Norge: Antall medlemmer og organisasjoner, sysselsetting, frivillig innsats, driftskostnader og inntekter fra ulike kilder.

Undersøkelsen var en milepæl for Norge. Hele bredden av frivilligheten ble synlig på en ny måte, og undersøkelsen bidro til å gi frivilligheten anerkjennelse, og et betydelig løft.

Takket være denne studien vet vi at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder frivillighet. 

Halvparten av oss er engasjert i frivillig arbeid.

Det er noe vi har all grunn til å være stolte av.

Frivilligheten kanaliserer menneskers engasjement, og er en avgjørende del av, så godt som alle, samfunnsområder.

Det er frivilligheten som skaper det gode samfunn.

Fortsatt oppslutning om frivilligheten er avgjørende når vi ruster Norge for fremtiden.

Da satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner ble lagt frem i forrige uke fikk vi ny kunnskap om hvordan frivillig sektor finansierer sin virksomhet.

Satelittregnskapet har vist oss at frivilligheten jobber opp mot private givere, næringslivet, stiftelser, legater, fond og andre private aktører.

Regjeringen ønsker å bidra til å dyrke frem en sterkere kultur for mer og større pengegaver fra enkeltpersoner, institusjoner og bedrifter.

Inntekter fra private givere og næringslivet utgjør viktige bidrag.

Vi vet at givergleden i den norske befolkningen er i positiv utvikling .

Tre av fire norske husstander gir pengegaver til frivillige organisasjoner i løpet av et år.

Det er mange som gir, men på tross av at vi gir for 7,9 milliarder kroner, er beløpet lavt sett i forhold til land som Nederland, Frankrike, Storbritannia, Canada, USA og Australia.

I Norge og Norden har vi en langt sterkere tradisjon for å gjøre en frivillig innsats enn å enn å gi pengegaver . 

Det finnes 7.600 stiftelser i Norge, 3.500 av disse er pengeutdelende.  Mange større bedrifter støtter i dag en eller flere frivillige organisasjoner, og omfanget av denne typen støtte synes å være i vekst.

Jeg tror at det er et utviklingspotensiale i Norge for filantropi, og det er nyttig for oss å lære fra andre land som har tatt nye virkemidler i bruk, og slik fått økt kapasiteten.

Internasjonalt har sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon blitt en viktig del av den offentlige politikken for å bekjempe fattigdom, og for å fremme sosial integrasjon.

Nyere utvikling av filantropi, og sosialt entreprenørskap handler blant annet om å bruke forretningsmessige metoder for å bidra til å løse sosiale og samfunnsmessige problemer.

Å bidra med kompetanse, handlekraft og forretningstalent for å nevne noe.

For å gjøre ISF-forsker og senterleder Bernhard Enjolras ord til mine egne:

- Den private filantropien spiller en viktig rolle også i det norske sivilsamfunnet, men er i liten grad synliggjort.

Dette er et spennende felt, som jeg gleder meg over at vi tenker sammen om. Og det er en stor glede for meg å ønske velkommen til seminaret ”Nye former for filantropi”  

And of course, as I started by saying: it is a great honour to have Lester Salamon, - a pioneer in the non profit sector, both in USA and globally  - here with us today.

I have read that Barry Gaberman, Former Senior Vice President of the Ford Foundation, has said that policy makers, among others, owe Lester Salamon a great debt for writing the book
«Leverage for good.»

Today you will present for us the main topics of both ”Leverage for good” and the  book ”New frontiers of philanthropy”

I am looking very much forward to listening to you.

The floor is yours.