Åpning av nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner

(Sjekkes mot framføring)

Kjære alle sammen,

Jeg er veldig glad for at så mange har funnet veien hit i dag, både gjennom å være fysisk tilstede, men også gjennom digital deltagelse.

Det er en stor en glede å få åpne denne konferansen, selv om temaet vi skal snakke om er alvorlig og utfordrende.

Jeg vil starte med å takke Sekretariatet for konfliktrådene for at dere også i år gjennomfører denne konferansen. Dere har etter hvert opparbeidet solid kompetanse på dette fagfeltet, og jeg er helt sikker på at det blir en innholdsrik dag. 

Sekretariatet er en svært viktig samarbeidspartner for Justis- og beredskapsdepartementet i arbeidet med å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner – både når det gjelder forvaltningen av tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner, og som kunnskapsleverandør.

……….

Dagens program dekker et vidt spekter og dere vil få innsikt i spennende prosjekter og få høre om ulike erfaringer.

I løpet av dagen i dag skal dere få høre fra blant andre forskere, likestillingsombud, frivillige organisasjoner og hjelpelinjer, for å nevne noen. Jeg har god tro på at vi alle kommer til å gå herfra litt klokere enn da vi kom.

……….

I mitt innlegg i dag skal jeg konsentrere meg om fem utfordringer som særlig gjør seg gjeldende på dette feltet og som regjeringen har satt høyt på dagsorden. Det handler om å gi vold i nære relasjoner prioritet, dreie innsatsen mot forebygging og tidlig innsats, sikre at tilbudet er tilgjengelig nær der folk bor, tilby bedre og mer effektiv beskyttelse av utsatte og sist, men ikke minst, sikre at vi samarbeider bedre.

…….

I vår politiske plattform er vi helt tydelige på at vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep skal prioriteres høyt fra forebygging til straffegjennomføring.

…….

Vi må bli flinkere til å forebygge og vi må tidligere inn. Antall drap i Norge er svært lavt og har ligget på under 30 per år de siste årene. Nærmere hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap – en høy andel. I syv av ti partnerdrapssaker har det vært vold som er kjent for politiet og/eller hjelpeapparatet i forkant av drapet. Det betyr at vi har et ikke ubetydelig potensial for å forebygge bedre og redde liv.

Den såkalte Verkkos lov brukes ofte til å forklare den relativt høye andelen partnerdrap i Norge: andelen kvinnelige drapsofre er høy når det totale antallet drap er lavt, og vice versa. Europeiske forskere har hevdet at teorien har relevans også i dag; oversikten over drap og partnerdrap i Europa følger det samme mønsteret i dag som den gang Verkko introduserte sin teori.

FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) har fremhevet at det kreves et bredt perspektiv for å forstå tallene om mannlige og kvinnelige drapsofre på internasjonalt nivå. Det følger av en rapport fra 2019 at drap på menn påvirkes av sosiopolitiske forandringer, status i narkotikamarkedet og andre samfunnsendringer. Drap på kvinner påvirkes derimot i større grad av mer langsiktige faktorer som kjønnsroller og sosiale normer, diskriminering og likestilling. Ifølge UNODC er antallet drap på kvinner mer stabilt enn drap på menn.

Vold i nære relasjoner er gjentagende, og mange, både voksne og barn, lever med vold over lang tid. Vårt fremste mål er å forhindre at vold i nære relasjoner forekommer, men forebygging kan også handle om å stoppe pågående vold og beskytte mot nye overgrep.

God forebygging kan spare utsatte for betydelige lidelser. Mange av dagens unge kriminelle har vært utsatt for vold i nære relasjoner i oppveksten. Å forhindre vold i nære relasjoner reduserer derfor risikoen for at barn- og unge starter en kriminell løpebane.

Tidlig innsats og langsiktighet i det forebyggende arbeidet er den mest effektive bruken av felleskapets ressurser. Det ligger fremdeles et stort uutnyttet samfunnsøkonomisk potensial i å styrke forebyggingen, noe ikke minst den samfunnsøkonomiske analysen av vold i nære relasjoner, utarbeidet av Menon Economics tidligere i år, viste oss.  

……..

Det å frykte for sin egen sikkerhet legger store begrensninger på den utsatte, både fysisk og psykisk. Vi må derfor intensivere arbeidet både med risikovurdering og risikohåndtering fremover. 

Kontaktforbud med elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm, er ett viktig virkemiddel for å beskytte voldsutsatte og for å forebygge ny vold. Med omvendt voldsalarm snur vi byrden, og det er gjerningspersonens bevegelsesfrihet som innskrenkes, ikke offerets.

Dette beskyttelsestiltaket har vist seg å være svært effektivt og skal brukes mer enn i dag. Et forslag om å utvide ordningen til også å omfatte bruk av omvendt voldsalarm ved besøksforbud er sendt stortinget til behandling.  

……..

I tillegg til at omfanget av vold i nære relasjoner er betydelig og at kostnadene både for den enkelte og for samfunnet er store, kjennetegnes dette kriminalitetsområdet av store koordineringsutfordringer. Det er fortsatt behov for økt innsats fra politi og hjelpeapparat, men det er også et stort behov for styrking av samarbeidet mellom tjenestene. 

Vold i nære relasjoner kan ramme den utsatte på mange områder av livet. Utsatte har ofte behov for bistand fr