Åpning av resultattjeneste for nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Tale av helse- og omsorgsministeren

Takk for invitasjonen!

Dagen i dag er en milepæl. For første gang kan vi vise fram samlete resultater fra flere av de 45 nasjonale kvalitetsregistrene som finnes.

Og mens vi sitter her, blir denne informasjonen lagt ut på nettet. Dermed kan alle som ønsker det, gå inn i nettportalen og sjekke kvaliteten på en rekke behandlingsformer.

Noen av dem skal vi snart få presentert her i dag.

Regjeringen vil ha større oppmerksomhet på kvalitetsarbeid i helsetjenesten. Pasientene skal være trygge på at får god og forsvarlig behandling, og at resultatet er best mulig. Derfor er det viktig at slik informasjon er tilgjengengelig for alle på nettet.

Det er en pasientrettighet å få trygge og forsvarlige helsetjenester. Det er selvfølgelig betryggende for hver enkelt av oss.

Men åpenhet om hva helsetjenesten leverer er viktig av flere grunner. Befolkningen skal vite hva den offentlig finansierte helsetjenesten gjør, hvordan ressursene blir brukt, og hva slags resultater som leveres.

Dette er et krav til helsetjenester som drives i offentlig regi, og til tjenester om drives på kontrakter eller avtaler i regi av private aktører.

Gjennom åpenhet skaper vi tillit til helsetjenesten, og befolkningen får tillit til at ressursene prioriteres riktig.

Hittil har vi hatt for dårlig kunnskap om hva slags resultater pasientene kan forvente av ulike behandlingsformer.

Det er her kvalitetsregistrene kommer inn som en viktig kilde til å dokumentere og forbedre pasientsikkerhet og kvalitet ved sykehusene våre.

Studier som er basert på data fra kvalitetsregistre gir et bilde av det som virkelig skjer ved sykehusene. Dataene sier noe om behandlinger som faktisk er gjennomført på svært mange – men dessverre ikke alle – pasientene som har fått denne typen behandling. En forskningsstudie, derimot, er basert på en utvalgt gruppe med klare kriterier for utvelgelse.

Så langt har vi bare hatt resultater for noen få pasientgrupper. Men med den nye nettjenesten formidles resultater for en rekke pasientgrupper og sykdomsområder i norske sykehus. Det er et stort fremskritt.

Foreløpig er vi ved første versjon av tjenesten. Den skal videreutvikles, men vi ser tydelig hvilke muligheter som ligger i disse registrene.

Men vi ser tydelige svakheter som vi må rette opp. Blant annet at kvalitetsregistre har ulik dekningsgrad, og at det er for få sykehus som publiserer data.

Mitt mål er at vi om få år har resultater på sykehusnivå for de fleste pasientgrupper og sykdomstilstander. Først da vil vi ha et dekkende kunnskapsgrunnlag for å trekke konklusjoner om kvalitet i hele den norske helsetjenesten.

Satsingen på å samle kvalitetsregistrene til ett rike, startet for alvor i 2009. Da ble Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) etablert i Tromsø som en nasjonal, øremerket satsing.

Jeg vil berømme SKDE og de regionale helseforetakene for jobben de har gjort og gjør med å løfte kvalitetsregisterfeltet i disse årene.

Nasjonalt helseregisterprosjekt omfatter sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Regjeringen vil fortsette arbeidet med dette viktige prosjektet.

Fra 2014 vil ansvaret for å utvikle en helhetlig modell for teknologiske løsninger overføres fra Hemit til Nasjonal IKT.

Endringen fra en monopolbasert tilnærming til å åpne for flere ulike løsninger, har vært en omfattende prosess i alle de regionale helseforetakene. Nå håper vi på raskere fremdrift i arbeidet med å få kvalitetsregistrene til å virke etter hensikten.

Lanseringen i dag er et samarbeid mellom de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet. Det er ikke tilfeldig.

Helsedirektoratet har ansvar for å utvikle kvalitetsindikatorer og nasjonale retningslinjer, og data fra registrene er viktig for å måle om retningslinjene følges, og hvor brukbare de er.

Til det trengs flere nasjonale kvalitetsindikatorer. Jeg håper at vi om kort tid får flere slike basert på data fra kvalitetsregistre.

Helsedirektoratet har også ansvaret for å godkjenne nye medisinske kvalitetsregistre. Det finnes fortsatt for mange pasientgrupper og sykdomstilstander som ikke har tilgang til kunnskap om «sin» behandlingskvalitet.

Derfor har Helsedirektoratet en viktig jobb med å videreutvikle helsefaglige og helsepolitiske kriterier for hvordan et medisinsk kvalitetsregister skal etableres og godkjennes.

Pasientsentrering og pasientsikkerhet

Inntil for få år siden var vurdering av behandlingsresultater kun et faglig anliggende. Men nå er pasientperspektivet er blitt minst like viktig. Det er gledelig.

Dessverre er slike data mangelvare i dag. Det betyr at vi fremover må legge stor vekt på å registrere hvordan pasientene oppfatter resultatet av behandlingen og hva slags erfaringer de har høstet i møte helsetjenesten.

Arbeidet med å utvikle gode instrumenter for å måle og registrere pasientrapporterte resultater (PROM), skal prioriteres høyt i tiden som kommer.

Pasientsikkerhet er en egen dimensjon i behandlingskvalitet. Fra 2014 videreføres den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender" i et 5-årig program for pasientsikkerhet.

Å sørge for god pasientsikkerhet må være en integrert del av klinisk forbedringsarbeid. Også slike data må kunne hentes fra de medisinske kvalitetsregistrene.

Et eksempel er målinger knyttet til hjerneslag, som er et eget innsatsområde i pasientsikkerhetskampanjen. Data fra pasientsikkerhetskampanjen må integreres i helse- og kvalitetsregistrene, slik at vi kan følge utviklingen også etter at kampanjen er over.

Veien fra dokumentasjon til kvalitetsforbedring:

Jeg vil følge dette området nøye fremover, og sikre gode rammevilkår for Nasjonalt helseregisterprosjekt og de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene.

Men vi skal ikke samle data for dataenes skyld. Vi skal drive forbedringsarbeid. Derfor må resultatene benyttes aktivt, både av klinikere og ledere, til å forbedre behandlingstilbudet.

Dette gjør seg ikke selv. Jeg vil fremheve tre forutsetninger for å lykkes.

For det første kreves det at alle – også pasientene – deltar i hele prosessen fra registrering til forbedringsarbeid, ikke bare involverte leger. Og så må det settes av nødvendig personell som prioriterer disse viktige oppgavene.

Innsatsen får man igjen i form av høyere behandlingskvalitet, færre pasientskader og uønskete hendelser, og bedre evne til å prioritere ressursene der de hører hjemme.

Det andre er at resultater fra nasjonale kvalitetsregistre må framstilles der behandlingen foregår – på sykehusene. Bare på denne måten kan kvalitetsregistrene være nyttige i praktisk forbedringsarbeid.

Like viktig er det at alle som behandler pasienter på områder der det finnes kvalitetsregister, leverer data til registeret. Et register som mangler opplysninger for eksempel om pasienter som er mest alvorlig rammet, vil kunne gi helt feil konklusjoner.

Det er viktig at dekningsgraden i alle registre er høy, altså at registrene omfatter en størst mulig andel av de faktisk behandlete pasientene. Bare da er det mulig å trekke gyldige konklusjoner.

Og for det tredje: Kunnskap fra kvalitetsregistrene må benyttes av leger og andre som har behandlingsansvar. På den måten blir vi stadig bedre til å behandle, og pasientene kan være trygge på at de får et stadig bedre tilbud.

Det er pasientenes tilfredshet og tillit som bestemmer om vi har lykkes.