Åpningen av Politiets nasjonale beredskapssenter

Riktignok har det vært i bruk en tid allerede, men på grunn av pandemien har den offisielle åpningen ble utsatt flere ganger. Men i dag er dagen endelig kommet.

Justisministeren er veldig skuffet over at hun ikke kunne være til stede. Stortinget endret dagsordenen på kort varsel, og for en statsråd går Stortinget alltid foran. Men hun er altså veldig lei seg for at hun ikke kunne være her i dag.

Jeg vil minne om hvorfor dette senteret er så viktig.

Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det gjort en grundig gjennomgang av norsk politi. Konklusjonen var at vi ikke var godt nok organisert og rustet for å møte de truslene og den alvorlige kriminaliteten vi møtte den dagen.

Derfor har vi, fra første dag vi kom inn i regjering, satt beredskapen og samfunnssikkerheten først. Og vi styrket det vi kaller de tre bærebjelkene i politiberedskapen.

1. For det første er grunnberedskap styrket i hele landet.
   Politireformen har gitt oss større og sterkere politidistrikt.
   I år når vi målet om to tjenestepersoner per tusen innbygger.
   Vi stiller krav til politiets responstid.
   Politiets innsatspersonell trener mer, og flere har mer spesialiserte oppgaver for å håndtere krevende hendelser.
   
   
2. For det andre er de nasjonale beredskapsressursene har blitt styrket slik at de nå har en reell kapasitet i et større område.
   Siden 2013 har Beredskapstroppen fått nærmere 60 prosent flere folk. Tilgjengeligheten er bedre.
   
   Tre nye politihelikoptre og god rekkevidde styrker innsatsevnen til politiet i hele Sør-Norge. I nord fikk politiet fra 1. mai 2020 tilgang til et sivilt helikopter tilgjengelig fra Tromsø lufthavn.
   Det vil støtte politiet i Troms, Nordland og Finnmark politidistrikter, og gjøre at mannskapene kommer raskere frem.
   
   Og i dag står altså Beredskapssenteret klart, og samler alle de nasjonale beredskapsressursene på ett sted.
   
   
3. For det tredje er politiets samarbeid med andre nødetater og Forsvaret er utvidet og styrket.
   
   I 2015 fikk vi nasjonal prosedyre om nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold, også kalt PLIVO. Alt innsatspersonell i nødetatene har fått opplæring i dette.
   
   Vi har en årlig nasjonal kontra-terrorøvelse, som politiet har sammen med Forsvaret og andre samarbeidspartnere.
   
   I 2017 trådte den nye bistandsinstruksen i kraft. Den sikrer at  beslutninger om bistand fra Forsvaret til politiet kan tas så raskt som mulig i en krisesituasjon, noe vi f.eks. så da Heimevernet raskt kunne rykke ut da vi stengte Norge i mars.
   
   I 2018 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom norsk og         svensk politi sine spesielle innsatsenheter – slik at vi som         naboland kan hjelpe hverandre ved for eksempel terror, gisseltaking, kapring og annen grov kriminalitet.

Det nasjonale beredskapssenteret her på Taralrud, er sentralt i beredskapen for hele Norge.

Det bidrar til at de nasjonale beredskapsressursene skal kunne respondere raskt og riktig på i kriser.

Her har vi det nødvendige utstyret samlet, og personellet kan kjapt komme ut der hvor krisen er.

Når vi nå åpner dette senteret kan vi lukke en bok.

I dag kan vi si at vi har oppfylt alle anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen. En forferdelig tragedie viste behovet for en annen organisering av politiet. Dette senteret blir spydspissen for det nye politiet. Her skal beredskapstroppen trene, her skal alle politidistriktene trene. Senteret bidrar til å øke tryggheten for hele landet.

Gratulerer med dagen!