Historisk arkiv

Åpningstale Landskonferansen for restaurant- og matfag

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Sted: Nova studio, Norges varemesse, Lillestrøm

  • Takk for muligheten til å snakke til mat- og måltidsbransjen under ett! Dere representerer viktige deler av utdanningssystemet og fagopplæringen, samt arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet.
  • Dere har utfordret meg til å si litt om regjeringens satsing på Matnasjonen Norge og koblingen mot behovet for rekruttering til mat- og måltidsbransjen. Mat handler om mer enn mat. Mat betyr  blant annet tradisjon, kultur og fellesskap.

Matnasjonen Norge

  • Strategien for Matnasjonen Norge tar utgangspunkt i visjonen om at Norge utvikler seg til en matnasjon innen 2030: "I 2030 er mat en kilde til matglede, stolthet, god helse og fellesskap i hele befolkningen, og et synlig element i turistlandet Norge. Norge er internasjonalt kjent for en spennende matkultur, sin store sjømateksport og mat- og drikkeopplevelser med norske råvarer i verdensklasse."
  • Heldigvis har vi mye å bygge på og Norge er langt på vei en matnasjon allerede. Samtidig vet vi nå at pandemien har satt mye på vent, og kanskje gjort at utviklingen har stoppet noe opp?
  • Dette gjelder særlig reiselivet som har fått en skikkelig knekk, og tross gradvis gjenåpning er det mange bedrifter som fortsatt sliter tungt. Når de utenlandske gjestene i stor grad har uteblitt, er det samtidig gledelig å se at nordmenn under pandemien har fått øynene opp for hva dette landet kan tilby av fantastiske matopplevelser, i unike omgivelser rundt i landet.
  • Mat- og måltidsbransjen er store og viktige næringer for Norge, med nesten 210 000 sysselsatte i primærnæringene, matindustrien og øvrige deler av mat- og måltidsbransjen som står for en samlet verdiskaping på over 150 mrd. kroner årlig.
  • Strategien er et viktig og nytt grep fordi vi for første gang peker på hvordan vi kan se politikken på disse områdene samlet, samtidig som vi har utformet en felles visjon for alle aktørene i de norske matsystemene.
  • Strategien samler og synliggjør koblinger mellom næringspolitikken på matområdet og helse- og folkehelsepolitikken. Alt dette henger sammen, og strategien har fire innsatsområder knyttet til 1) Produksjon av og tilbud om bærekraftig mat, 2) Hva som skaper grunnlag for vekst og verdiskaping, 3) Innovasjon og mangfold og 4) Kompetanse, kunnskap, rekruttering og omdømmebygging.
  • I dag har jeg tenkt å konsentrere meg om det jeg er bedt om, som er knyttet til innsatsområde 4, om rekruttering og kompetanse. Rekruttering av dyktige folk er en forutsetning for å bygge Matnasjonen Norge.

Rekruttering til matfagene og rekrutteringsutvalgets arbeid

  • Det hjelper ikke med råvarer i verdensklasse eller gode virkemidler for næringsutvikling hvis vi ikke har nok folk og dyktige folk med kompetanse om hvordan vi foredler, bearbeider og serverer maten.
  • Regjeringens bekymring for rekruttering til restaurant- og matfag var også bakgrunnen for at regjeringen i januar 2020 satte ned et rådgivende utvalg for å se på utfordringene og tiltak for økt rekruttering til mat- og måltidsbransjen.
  • Som dere vet, har det vært en stadig synkende rekruttering til restaurant- og matfag i videregående skole. Bransjen har sagt fra på mangel på stabil arbeidskraft blant kokkene (kantine, institusjoner og spisesteder), og matindustrien har uttrykt bekymring for fremtidig rekruttering når mange bedrifter nå står overfor et generasjonsskifte.
  • Jeg var bekymret i januar 2020, da vi satte ned utvalget, men lite ante jeg om hva nettopp denne bransjen skulle møte av ekstra utfordringer i tiden etterpå, som følge av Covid19-pandemien. Heldigvis ser det nå ut til at vi kan begynne å legge planer for en mer normal hverdag.
  • Utvalget, som ble ledet av Grete Ingeborg Nykkelmo, som skal snakke for dere etterpå, overleverte sin rapport til meg i februar i år. I rapporten presenterer de 24 anbefalinger som utvalgsleder sikkert vil redegjøre for. Men jeg ønsker å løfte frem noen forslag til tiltak som jeg tror er ekstra viktig, og vise til det regjeringen har fulgt opp så langt.

Tidlig innsats. Mat- og helse i skolen

  • For det første: Fokus på tidlig innsats og betydningen av mat- og helsefaget i skolen. Her kommer utvalget med gode forslag til hvordan faget kan løftes og få økt status. Her ligger ansvaret hos flere aktører. Dette er en utfordring til både statlige myndigheter, fylkeskommunene, kommunene og den enkelte skole. OG det er en utfordring til samarbeid mellom aktørene.

Gode rådgivere

  • For det andre: Det trengs mer kunnskap hos rådgiverne i skolen om alle de yrkesmulighetene som ligger i en samlet mat- og måltidsbransje. Karrieremulighetene er mange, men har vist seg mange ganger å være en godt bevart hemmelighet. Samtidig er det en myte at denne bransjen bety skiftarbeid og mange sene kvelder.
  • Matindustrien trenger folk med alt fra stor datateknisk kompetanse til håndverksferdigheter. Serveringsbransjen trenger dyktige folk som også er gode formidlere med kunnskap om råvarene og hvordan de er tilberedt. Kokkene trengs overalt, blant annet i kantiner og på institusjoner med arbeidstid mandag til fredag.
  • Jeg har truffet mange engasjerte ungdommer som har valgt restaurant- og matfag. Elise Sollie Syversen er en av dem. Hun er lærling i butikkslakterfaget og fortalte om sitt møte med rådgiver på ungdomsskolen. Hun ble frarådet å velge restaurant- og matfag "fordi hun hadde så gode karakterer." Heldigvis hadde Elise klare ønsker selv, men sånn kan vi faktisk ikke ha det!
  • Utvalget foreslår mer samarbeid mellom ungdomskolen og videregående i skole når det gjelder rekruttering til restaurant- og matfag, noe jeg er helt enig i. Fylkes­kommunene har ansvar for å se kompetansepolitikken i sammenheng med nærings- og arbeidslivspolitikken.    
  • Jeg mener fylkeskommunene er helt sentrale i koblingen mellom utviklingen av Matnasjonen Norge og rekruttering til matfagene. Oppfølgingen av Matnasjon-strategien skal skje ute i regionene og da er rekruttering til matfaglig utdanning grunnlag for økt kompetanse, som igjen er en forutsetning for lokal verdiskaping.
  • Rekrutteringen krever samarbeid på flere nivå; kommunen og den enkelte ungdomskolen må samarbeide med fylkeskommunen og den enkelte videregående skolen. Videre må opplæringskontorene og deres medlemsbedrifter samarbeide med skolene. Dette er nøkkelen til rekrutteringsarbeidet.  

Bransjens eget ansvar

  • Dette bringer meg til mitt siste poeng, nemlig bransjens eget ansvar. Opplæringskontorene drives i stor grad av bransjen selv, og er en krumtapp i formidling og oppfølging av lærlinger.
  • Bransjen bør selv framsnakke og vise i praksis at dere representerer trygge arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø og en konkurransedyktig lønn.
  • Det er derfor flott at bransjen møtes på denne måten som dere gjør her i dag, med fokus på rekruttering til matfaglig utdanning og økt rekruttering til bransjen.

Eksempel på god rekruttering

  • Som jeg nevnte innledningsvis har søkertallene til restaurant- og matfag gått ned over tid. Og det har vært ganske forstemmende lesning når antall søkere til Vg1 blir færre og man på Vg3 på landsbasis kan telle på én hånd antall lærlinger i for eksempel slakterfaget, pølsemakerfaget og sjømathandlerfaget.
  • Derfor er det veldig gledelig at antall søkere til Restaurant- og matfag økte fra i fjor til i år, – hvem hadde trodd det midt under pandemien!
  • Bryter man ned søkertallene på fylkesnivå ser vi at det meste av økninger kan forklares med i økningen i Trøndelag og i Rogaland. Begge er solide matfylker, og vi kan kanskje tillate oss å tro at det har sammenheng med det?
  • Strinda videregående skole i Trondheim, sier selv at de tror de gledelige søkertallene er resultat av langsiktig og målrettet arbeid mot nettopp mat- og helselærene i ungdomskolen og overfor rådgiverne.
  • Strinda videregående skole er eksempel til inspirasjon – at det nytter!

Avslutning

  • Pandemien har som sagt slått særlig kraftig inn i den bransjen dere representerer, og har fått ulike utslag – først at det var rekord høyt antall permitterte lærlinger – noe som gjorde meg svært bekymret. Deretter hørte vi at særlig restaurantbransjen ikke fikk tak i nok kokker når dørene etter hvert åpnet igjen.
  • Nå gjelder det få folk tilbake på sporet. Nå haster det å komme i gang med rekruttering til en bransje man kan satse på. I revidert nasjonalbudsjett for 2021 prioriterte regjeringen 2 millioner kroner til oppstart av en nasjonal rekrutterings­kampanje.
  • Her ligger det store muligheter. Jeg har forventninger om at bransjen også stiller opp her, med midler og andre ressurser, slik at dette kan bli et løft for bransjen.
  • Når jeg nå vil ønske dere lykke til, vil jeg også be dere tenke  gjennom noe som jeg tror er viktig for de som kommer til landet,  de som besøker oss som turister, de som lager maten, og de som særlig trenger vår oppmerksomhet;  de som har sittet alene under pandemien, og kanskje mistet matlysten; de  eldre og syke. Mat handler om historie og kultur. Det handler om tilhørighet og fellesskap. Det handler om kunnskap og ferdigheter.  Alle trenger mat, men vi trenger kanskje også  mat som er tilpasset oss, og forberedt på ulike måter.  Her har dere en stor og viktig oppgave.
  • Jeg ønsker dere lykke til med et slikt arbeid og med dagens konferanse!

  • Landskonferansen for Restaurant- og matfag - YouTube