Åpningstale Måltidsglede - sunt for alle

Vi snakker ofte om hvor viktig det er med møteplasser.

Spesielt for barn og unge.

Jeg vil gjerne fortelle dere om en møteplass som var viktig for meg da jeg var liten.

Det var en møteplass der jeg alltid ble hørt og sett.

Det var en møteplass som betydde mye for helsen min.

Både fysisk og psykisk.

Aha, tenker dere kanskje.

Han snakker nok om fotballaget.

Eller speidergruppa.

Eller kanskje musikkorpset.

Men jeg gjør ikke det.

Jeg snakker om en møteplass der jeg ikke trengte å betale kontingent.

Der det ikke var nødvendig med verken klubbdrakt eller korpsuniform.

Det ble bare forventet to ting.

Oppmøte til riktig klokkeslett.

Og rene hender.

Jeg snakker om det runde spisebordet hjemme på Randaberg.

Her spiste jeg frokost og middag på samme tidspunkt hver eneste dag.

Med ryggen vendt mot vinduet med de knallgrønne kjøkkengardinene.

Med ansiktet vendt mot maten på bordet og dem som satt rundt det.

På denne lille møteplassen skjedde det mye.

Her fikk kroppen krefter til krevende kamper mellom politi og røver.

Her fikk hjernen næring til å skrive norsk stil og løse ligninger med en ukjent.

Jeg ble ikke bare mett.

Jeg ble også sett.

Jeg ble sett på dager som var gode og søte som nylaget jordbærsyltetøy.

Jeg ble sett på dager som var grå og triste som gammel leverpostei.

Kjære alle sammen,

I arbeidet med den nye kostholdsplanen kommer vi til å være opptatt av akkurat dette.

At et måltid handler om mer enn næringsstoffer.

At et måltid er en møteplass som tilfredsstiller både fysiske og psykiske behov.

Det gjelder ikke bare barn og unge.

Det gjelder oss alle.

Er du en arbeidsgiver som er opptatt av å skape et godt miljø og få ned sykefraværet?

Sørg for at kantina er så hyggelig og maten så fristende at de ansatte spiser måltider sammen.

Er du en styrer på et sykehjem som er opptatt av å øke trivselen og forebygge underernæring for beboerne?

Dekk pene bord og server fristende mat.

Det er ikke bare smaken på maten som betyr noe for appetitten.

Ved hotellhøgskolen i Stavanger har de undersøkt om tallerkenen maten serveres på betyr noe for matlysten til mennesker med demens.

Det gjør det faktisk!

Undersøkelsen viste at 37 prosent spiste opp all maten når den ble servert på en hvit tallerken.

Mens 64 prosent spiste opp maten når den ble servert på en tallerken med gul kant.

Den nye handlingsplanen for et bedre kosthold skal legges fram tidlig neste år. Barn, unge og eldre er de viktigste målgruppene.

Planen skal strekke seg over fem år, mange sektorer og flere departementer.

Det er derfor vi er flere statsråder som slåss om oppmerksomheten her i dag. Fiskeriministeren, landbruksministeren og jeg gleder oss til å få innspill fra dere til arbeidet med den nye planen!

Det overordnede målet for handlingsplanen er et sunt og variert kosthold i hele befolkningen.

Det er et stort mål og en stor jobb.

Men vi er nødt til å ta fatt på den.  

I Norge skyldes 46 prosent av alle dødsfall blant dem under 70 usunt kosthold, overvekt, tobakk, lav fysisk aktivitet og bruk av rusmidler.

Usunn livsstil tar flest liv og flest leveår.

Det fører til sykdom og redusert livskvalitet.

Det fører til store utgifter både i helsetjenesten og samfunnet for øvrig.

Vi har mye å tape på ikke å gjøre noe.

Og vi har mye å vinne på å gjøre noe!

Dersom den norske befolkningen hadde fulgt kostrådene, ville den potensielle gevinsten vært totalt 154 milliarder kroner. Hvert eneste år!

Det viser foreløpige beregninger som Helsedirektoratet har gjort på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsetjenestens gevinst vil være 12 milliarder kroner. Hvert eneste år!

Men viktigst av alt:

Mange mennesker ville blitt spart for sykdom og lidelse.

Mange mennesker ville levd lenger. Og bedre.

En kvinne eller mann med et vanlig kosthold kunne få to gode leveår ekstra ved å følge kostrådene.

Så kjære venner.

Vi har mye å vinne i arbeidet for et bedre kosthold!

Et sunt og variert kosthold er også et bærekraftig kosthold.

For mye rødt kjøtt er jo ikke bare dårlig for helsa.

Det er dårlig for miljøet også.

Et bærekraftig kosthold handler ikke bare om det vi spiser.

Det handler også om det vi ikke spiser opp.

Myndigheter, produsenter, distributører og forbrukere må alle ta ansvar på dette området.

Bærekraft blir også et viktig tema i handlingsplanen.

Vi skal ta grep for et bedre kosthold i offentlig sektor.

Men privat og frivillig sektor må også ta grep.  

Det må bli lettere å velge sunnere der vi ferdes til hverdags.

På butikken der svette småbarnsforeldre forsøker å handle inn til en noenlunde sunn middag mens magen og ungene skriker av sult.

På fotballcupen der det er flere sjokoladekaker enn fotspillere.

I kantina på jobben der det eneste som ligner grønnsaker er tomatsausen under osten på ferdigpizzaen.

Dere i privat og frivillig sektor kan være med på å gjøre en forskjell i kostholdet – og kjøleskapet – til folk flest!

Vi har fått til mye sammen allerede.

Jeg er sikker på at vi kommer til å få til enda mer.

Så jeg er veldig glad for at så mange av dere er her i dag!

Kjære samarbeidspartnere!

Når det gjelder helsetjenester, pleier jeg å si at pasientene er viktige endringsagenter.

Når det gjelder kosthold, kan barn og unge være viktige endringsagenter.

I mange år har de yngste blant oss engasjert seg som miljø-agenter for å få voksne til å ta mer miljøvennlige valg.

Kanskje de også bør få mulighet til å engasjere seg som mat-agenter for å få voksne til velge et sunnere og mer bærekraftig kosthold.

Vi vet jo at barn og unge ofte er med på å bestemme hva som handles inn på butikken og hva som ender opp på middagsbordet.

Vi vet at mange av dem er opptatt av både mat og miljø.

Derfor skal vi nå sammen med Tine, EAT, NCD-alliansen og barn og unge se på om vi skal opprette et "byrå" for unge mat-agenter.

Kjære alle sammen.

Vi skal ikke gjøre det vanskeligere for dem som strever med å spise fem om dagen og har dårlig samvittighet fordi de ikke lager saus fra bunnen av.

Tvert imot.

Vi skal gjøre det lettere å leve sunnere.

For folk flest.  

Der de er.

Jeg startet denne talen med å fortelle om en liten møteplass på syttitallet med en håndfull mennesker.

Jeg er helt overbevist om at denne møteplassen har betydd mye for min helse.

Jeg avslutter denne talen i 2016 på en stor møteplass med mange hundre mennesker.

Jeg er helt overbevist om at denne møteplassen kommer til å bety mye for helsa til folk flest.

Tusen takk for meg!