Arbeidsgruppen for statistikk for matsvinn i jordbrukssektoren er nedsatt

Som en oppfølging av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, er det nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan jordbrukssektoren best kan følge opp oppgaven med å utvikle statistikk i sin sektor.

Arbeide er forankret i jordbruksoppgjøret 2018 og utgangspunktet er at man har sett et behov for bedre statistikkgrunnlag i arbeidet med reduksjon av matsvinn i jordbrukssektoren. Bedre statistikkgrunnlag vil gi mer informasjon om omfanget av matsvinn, årsaker til dette og dermed også hva som kan gjøres for å redusere matsvinnet. Det vil også gi grunnlag for å vurdere om innsatsen for å redusere matsvinnet har hatt effekt og bidratt til å redusere klimagassutslipp.

Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål, herunder mål om at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030. I 2017 ble det undertegnet en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn mellom fem ministre og en samlet matbransje. Oppfølging av bransjeavtalen er i gang, og omfatter hele verdikjeden for mat, fra primærnæring til forbruker. I avtalen slutter partene seg til FNs bærekraftsmål om å halvere matsvinn innen 2030. Arbeidsgruppen vil følge opp arbeidet med reduksjon av matsvinn innenfor jordbrukssektoren.

Arbeidsgruppen skal ledes av Landbruksdirektoratet, og består av representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Miljødirektoratet og Statistisk Sentralbyrå. Arbeidet skal munne ut i en rapport til jordbruksoppgjøret 2019.

Landbruks- og matdepartementet oppnevner følgende personer til arbeidsgruppa:

  • Elin Røsnes, Landbruksdirektoratet (leder)
    • Varamedlem Sigurd-Lars Aspesletten
  • Elin Marie Stabbetorp, Norges Bondelag
    • Varamedlem Per Harald Agerup
  • Olaf Godli, Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    • Varamedlem Elin Bergerud
  • Marianne Reime, Miljødirektoratet
    • Varamedlem Monika Lathi
  • Manju Chaudhary, Statistisk Sentralbyrå
    • Varamedlem Ole Rognstad

Mandat for arbeidsgruppa

Arbeidsgruppens utgangspunkt er at det er behov for bedre statistikkgrunnlag i arbeidet med reduksjon av matsvinn i jordbrukssektoren. Et bedre statistikkgrunnlag vil gi mer informasjon om omfanget av matsvinn, årsaker til dette og dermed også hva som kan gjøres for å redusere matsvinnet. Det vil også gi grunnlag for å vurdere om innsatsen for å redusere matsvinnet har hatt effekt og bidratt til å redusere klimagassutslipp.

Matrester.
Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål, herunder mål om at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030. Foto: Colourbox

Arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i det eksisterende arbeidet som foreligger på området, særlig rapporten Anbefalinger for statistikkutvikling på matsvinn i Norge. Arbeidsgruppen for statistikk under intensjonsavtalen for reduksjon av matsvinn (2016) og Hanssen, Ole Jørgen og Stensgård, Aina Elstad (2018). Metoder og systemer for kartlegging av matsvinn i landbruket. Rapport fra forprosjekt for Landbruks- og matdepartementet.

Arbeidsgruppen skal legge definisjonen av matsvinn i bransjeavtalen mot matsvinn til grunn for sitt arbeid: Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet. Dette innebærer at ressursutnyttelse av svinn før slakte-/høstetidspunktet ikke vil være tema for arbeidet i denne arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen skal vurdere hvordan statistikkgrunnlaget for matsvinn i jordbrukssektoren kan forbedres. Dette omfatter alle produktgrupper.

Arbeidsgruppen skal herunder:

  • gjøre vurderinger av avgrensinger for statistikkinnhenting innenfor ulike produktgrupper, både hva som vil falle utenfor definisjonen av matsvinn, og grensegangen mellom primærproduksjon og matindustri.
  • kartlegge hvilke statistikker som allerede leveres, eller som planlegges å bli levert, innenfor rammene av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn.
  • skissere alternativer for organisering av datainnsamling og statistikkhåndtering som omfatter hele sektoren. Alternativene skal inneholde et konkret metodegrunnlag og arbeidsopplegg for innhenting av statistikk for matsvinn for et utvalg av produkter. De skal også inneholde hvem som tar ansvar for å lede arbeidet med statistikkutviklingen, en kostnadsvurdering og eventuelt hvordan dette skal finansieres.
  • anbefale valg av et av disse alternativene.
  • skissere en overordnet plan for det videre arbeidet med statistikkutvikling fram mot 2020, herunder vurdere hvorvidt det vil være hensiktsmessig å lage et pilotprosjekt for innhenting av statistikk, og eventuelt en beskrivelse av et slikt pilotprosjekt (jf kap 3.2 i rapporten Anbefalinger for statistikkutvikling på matsvinn i Norge. Arbeidsgruppen for statistikk under intensjonsavtalen for reduksjon av matsvinn (2016)).

Arbeidet skal munne ut i en rapport til jordbruksoppgjøret 2019. Frist for levering av rapporten er 15. februar 2019. Det er satt av inntil 0,5 millioner kroner til kjøp av tjenester i forbindelse med arbeidet.

FNs bærekraftmål nr 2 Utrydde sult.
  
  
FNs bærekraftsmål 

FNs 17 bærekraftsmål fram mot 2030 ble vedtatt av Høynivåforumet for bærekraftig utvikling som ble avholdt under FNs Generalforsamling i september 2015. Målene er universelle og gjelder for alle land, også Norge. Som ett av de første land skal Norge rapportere til FN om hvordan vi følger opp bærekraftsmålene. Landbruks- og matdepartementet har koordineringsansvaret for FNs bærekraftsmål nr 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.
Til toppen