Forsiden

Arbeidslinjen sikrer velferdsstaten

Arbeid er det viktigste for å skape trygghet rundt folks økonomi og hverdag.

Det er bredden i vår velferdsstat som gjør at den skiller seg ut fra de fleste andre.

Folk i arbeid er det som finansierer velferdsstaten. Derfor må vi sikre at så mange som mulig har en trygg jobb å gå til, samtidig som vi evner å hjelpe de som sliter økonomisk her og nå.

Jeg møter ukentlig mennesker som har fått det tøffere det siste året. Folk som er avhengige av stønader fra Nav, og folk med vanlige inntekter som merker at det er blitt mye trangere. Høyere priser på mat og strøm og økende rente rammer alle. Men de som har lite fra før, blir hardest rammet.

Derfor har regjeringen lagt opp til et sterkt omfordelende statsbudsjett for 2023, der vi skattlegger de mest ressurssterke og gir viktige lettelser til de som har minst.

Budsjettforhandlingene med SV har også ført til at vi har fått justert budsjettet i tråd med utviklingen de siste månedene. Derfor styrker vi økonomien til dem som merker prisveksten sterkest.

Det betyr mer til minstepensjonister, barnefamilier og uføre med laveste ytelse. Samtidig er det viktig at vi fører en aktiv politikk for å hjelpe enda flere ut i arbeid.

Arbeidsledigheten er nå lav, og mange som har stått lenge utenfor arbeidslivet, kommer i jobb. Det er bra.

Arbeiderpartiet har alltid sagt at arbeid til alle er jobb nummer én. Arbeid er det viktigste for å skape trygghet rundt folks økonomi og hverdag.

Det er arbeid til alle som vil gi oss muligheten til å bygge velferdsstatens sikkerhetsnett enda sterkere. Det vil også bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller.

Derfor er det viktig at vi holder på arbeidslinjen. Det betyr kort og godt at de som kan og vil jobbe, i størst mulig grad skal gjøre det. Da må vi som samfunn også legge til rette for at det skjer, og at flere står lenger i arbeid.

Selv om arbeidsledigheten nå er svært lav, er det fortsatt altfor mange som står utenfor arbeidslivet i Norge. Særlig gjelder dette mange unge.

Ofte er det fordi de ikke har fullført videregående opplæring eller fordi de sliter med psykisk helse eller rus. Felles for dem er at mange ikke har fått den oppfølgingen de trenger.

Derfor prioriterer regjeringen å styrke hjelpeapparatet rundt utsatte unge i budsjettet for 2023. Vi senker terskelen for å få hjelp, og styrker samarbeidet mellom helse, utdanning og arbeid.

Vi skal gjøre det vi kan for at de som nå har kommet i arbeid, beholder jobben, og at enda flere kommer i jobb. Gjennom Ungdomsgarantien skal vi sikre at unge som trenger hjelp til å komme i arbeid, får tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig.

Vi er utvilsomt inne i en ny tid for Norge. Hele generasjoner av nordmenn har aldri opplevd økte renter og priser, slik vi gjør nå. Krisen er også annerledes enn alle krisene vi har hatt de siste årene, enten det har vært finanskrise, oljeprisfall eller koronapandemien.

I alle disse krisene har regjeringer kunnet øke oljepengebruken – og betalt oss ut av problemene. Slik er det ikke nå.

Vi kan ikke pumpe mer penger inn i økonomien. Det vil øke risikoen for at renten øker hyppigere og mer enn nødvendig.

Det vil føre til at både folk og bedrifter vil ha mindre å rutte med, og dermed vil arbeidsledigheten også stige unødig mye. I stedet må vi bruke fellesskapets penger på en annen måte.

Det gjør vi blant annet gjennom å omfordele – og prioritere det som er viktigst. Til neste år vil de som har mest fra før, få økte skatter.

Det er særlig i noen bransjer hvor overskuddene de siste årene har vært store, som kraftbransjen og lakseselskapene. Samtidig får alle med inntekt under 750.000 kroner lik eller lavere skatt.

Økte skatter for de med mye gjør at vi kan prioritere våre felles velferdstjenester. Vi har blant annet innført en omfattende strømstøtteordning, økt barnetrygd for enslige, innført gratis kjernetid i SFO, lovfestet at barnetrygd skal holdes utenfor når sosialhjelpen beregnes, og sikret feriepenger på dagpenger. Alt dette har størst betydning for dem som har minst.

For velferdsstatens sikkerhetsnett er større enn utbetalinger av økonomiske ytelser. Det er også gratis barnehage og SFO for dem som trenger det mest, gratis fellesskole for alle barn, gratis tilgang til høyere utdanning og et offentlig finansiert helsevesen.

Regjeringens mål ligger fast. Vi vil ha et samfunn med et sterkt sikkerhetsnett, med velferdstjenester for dem som trenger det permanent eller i faser av livet. For det er bredden i vår velferdsstat som gjør at den skiller seg ut fra de fleste andre.

Det betyr at det ikke er én seier, eller ett tiltak, som vil få oss gjennom denne krisen. Regjeringen har ikke ett virkemiddel for å sikre omfordeling. Vi har mange. Norge har et svært godt utbygd velferdstilbud, og vi må bruke alle virkemidlene for å nå dem som trenger det mest.

2022 ga oss en brå overgang. Optimismen på vei ut av koronapandemien ble erstattet med mange nye store utfordringer. Den økonomiske usikkerheten i verdensøkonomien vil følge oss inn i 2023. Men det som er sikkert, er at regjeringen vil jobbe videre for å sikre trygghet for alle og en mer rettferdig økonomisk fordeling i landet vårt.