Atomtryggingsutstyr til Ukraina

Eit nytt spesialkøyretøy for måling av radioaktivitet er ein del av utstyret Noreg no har levert til Ukraina for å betre atomtryggleiken i landet. I 2023 er det løyvd 250 millionar kroner og gjennomført ei rekkje ulike prosjekt for å auke tryggleiken.

Norges ambassadør til Ukraina, Helene Sand Andresen står utenfor den grønne varebilen. En man i militæruniform står inni og forteller.
Ambassadør Helene Sand Andresen stod for overrekkinga av bilen. Foto: DSA

– Det er særs viktig for ukrainarane å redusere faren for uhell og hendingar som fører til radioaktive utslepp og dessutan å gjere ukrainarane betre i stand til å sørgje for tryggleiken ved atomanlegga sine. I tillegg skal dei norske midlane bidra til å redusere risikoen for at radioaktivt materiale kjem på avvegar. Slike bidrag gjer oss òg tryggare her heime, seier utanriksminister Espen Barth Eide. 

Noregs ambassadør til Ukraina, Helene Sand Andresen, stod for overrekkinga av bilen som inneheld avansert måleutstyr til den ukrainske grensevakta i Kyiv torsdag. 

Spesialkøyretøyet skal hjelpe den ukrainske grensevakta i arbeidet med å forhindre ulovleg smugling av radioaktivt materiale. Den russiske angrepskrigen på Ukraina fører til at fleire radioaktive kjelder ikkje lenger er under ukrainske styresmakters kontroll.

– Spesialkøyretøyet blir eit viktig verktøy for å forhindre smugling og for å styrkje kontrollen med radioaktivt materiale og radioaktive kjelder i Ukraina, også i område der krigshandlingar går føre seg. Vi er mellom anna bekymra for at slikt materiale kan bli brukt i ei terrorhandling, seier direktør Per Strand i DSA.

Gjennom Nansen-programmet har Noreg auka støtta til atomtryggleik i Ukraina med 250 millionar kroner i 2023. Av desse går 100 millionar kroner til IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået), mellom anna for å sikre nærværet deira i Ukraina, medan 150 millionar går til atomtryggingssamarbeid med Ukraina. Midlane blir administrerte av Direktoratet for strålevern og atomtryggleik (DSA).   

DSAs gjennomføring av Nansen-programmet byggjer på og er ei forlenging av arbeidet som blir gjort under den norske atomhandlingsplanen. Dette er basert på kontaktar med ukrainske styresmakter og aktørar som DSA har samarbeidd med i fleire år, inkludert partnarar i land som USA, Sverige og Storbritannia og dessutan internasjonale organisasjonar.  

Noreg deltek òg i arbeidsgruppa for atomtryggleik – ein av ti arbeidsgrupper for å følgje opp president Zelenskys 10-punktsplan (Peace Formula). 

I tillegg jobbar UD og DSA med ei ny stortingsmelding om atomtryggleik. 

Fakta om Noregs støtte til atomtryggleik i Ukraina

  • Arbeidet med å byggje opp infrastruktur i Tsjernobyl etter den russiske herjinga i dei første månadene til krigen. Dette krev både internasjonalt samarbeid og finansiering. I tillegg til bilateralt samarbeid, har vi òg løyvd midlar gjennom European Bank for Reconstruction and Development (EBRD).
  • Oppgradering av strålingskontrollsystemet for å kontrollere køyretøy/lastar i Tsjernobyl tryggingssone, gjennom eit EU initiert prosjekt
  • Samarbeid med atomtryggingsstyresmaktene (SNRIU) for å styrkje styresmaktskontrollen i ein krigssituasjon, mellom anna ved overvaking av strålingsnivå og informasjon til befolkning.
  • Reparasjon/overhaling av testbenk ved Rivne kjernekraftverk, for kontroll av tryggingskritiske komponentar, skaffa gjennom det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
  • Opplæring og trening av nødetaten slik at dei kan handtere ei eventuell hending som medfører radioaktiv spreiing.
  • Radiologiske portalar ved den rumenske grensa.
  • Utstyr til dei ukrainske grensekontrollstyresmaktene.
  • Levering av radiologisk deteksjonsutstyr for å kontrollere køyretøy og personar ved Prydniprovsky kjemiske anlegg.
  • Levering av utstyr og reservedelar for tryggingstesting til tre kjernekraftverk (Khmelnitsky, Sør-Ukraina og Rivne).
Bilde av ambassadøren som ser på noe av utstyret. To soladater forklarer.
Ambassadør Helene Sand Andresen ser på noko av utstyret i bilen. Foto: DSA