Fiskerinæringens balansekunst – politikk, forskning og næring

EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspakers innlegg på et miniseminar arrangert av Håp i Havet, UiT Frokostseminar & Arctic Frontiers i Tromsø, 25. november 2016.

Kjære alle sammen, tusen takk for invitasjonen til å delta på dette spennende miniseminaret om balansen mellom politikk, forskning og næring. All honnør til Håp i Havet, UiT og til Arctic Frontiers for å ta opp et så viktig tema.

Både for Norge som nasjon, og for Nord-Norge som region, er det avgjørende at vi stimulerer til vekst i en av våre aller viktigste næringer – fiskeri- og havbruksnæringen.

Havet er fremtiden vår. Da er det et skremmende perspektiv slik en rapport fra World Economic Forum viser, at det i 2050 kan være mer plast enn fisk i havet om ikke den marine forsøplingen stoppes. 

Faktum er at verden blir stadig mer avhengig av bærekraftige og produktive hav, og den «blå økonomien» blir stadig viktigere: som matkilde og transportvei, og som ressurs på en rekke sentrale områder.

Først noen tall for å sette det hele i perspektiv;

I Norge er hav og sokkel over seks ganger større enn vårt eget landområde. Hadde alt dette vært land, ville vi gått fra 62. plass over verdens største land, til verdens 10. største.

Nær tre fjerdedeler av Norges eksportinntekter stammer herfra. Norsk sjømat bidrar til 36 millioner måltider hver dag, og hadde i fjor en eksportverdi på 74,5 milliarder norske kroner.

 *   *   *

Verdens raskt voksende befolkning, fra dagens sju til nærmere ti milliarder mennesker innen 2050, vil føre til økt press på ressursene.

Når vi skal forvalte disse enorme marine ressursene trengs det en kunnskapsbasert politikk som legger forholdene til rette for produksjon, eksport og innovasjon. Og det trengs en næring som viser vilje og evne til å satse på bærekraftig innovasjon og teknologiutvikling. Det gjør den norske sjømatnæringen!   

Det gir grunn til optimisme å se de mange viktige og spennende forsknings- og innovasjonsprosjektene i marin sektor:

  1. Hvordan få til bærekraftig vekst i havbruket er ett eksempel.
  2. Forskningen på hvordan biologisk materiale gjennom bioprospektering, kan tas ut fra norsk natur og brukes i nye medisiner eller i prosessindustrien, er et annet.
  3. ClimeFish-prosjektet her ved UiT – Norges arktiske universitet i førersetet, er et tredje eksempel.
  4. Også det siste eksemplet jeg vil nevne er fra UiT:  «Bakterier blir engangsbestikk» kunne jeg lese i en artikkel om et forskningsprosjekt ved UiT som hadde oppdaget bakterier i Polhavet som kan lage plast som er naturlig nedbrytbar. Nesten for godt til å være sant.

Men merk dere en ting; det gode samspillet mellom næring og forskning sies å være nokså unikt for Norge. Det er et viktig bidrag til å sikre relevans og økt konkurransekraft i næringen. 

*   *   *

Men det trengs, som sagt også politikk, og regjeringen er opptatt av å legge til rette for vekst i eksisterende marine næringer, og å utvikle nye marine næringer innenfor bærekraftige rammer.

De lave prisene og nedgangen i petroleumsnæringen tvinger nå frem en økonomisk omstilling i landet vårt, som vi lenge har visst måtte komme. 

Samtidig ser vi at teknologiutvikling går stadig raskere. Det er interessant for et høykostnadsland som Norge. 

Utviklingen kan bidra til at vi kan hente hjem igjen visse typer industriproduksjon. Helautomatiserte filetlinjer i hvitfisknæringen er ny teknologi som muliggjør hjemflagging, fordi kostnadene reduseres – en utvikling åpenbart inspirert av laksenæringen.  

Men denne utviklingen kan også by på utfordringer både for bedrifter og arbeidstakere. Spørsmålet vi må stille oss, er om vi har den kompetansen vi trenger i møte med disse utfordringene?

Samarbeid på tvers av landegrenser, og spesielt med våre nordiske naboer er viktig her. Norge overtar formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2017.  Grønn omstilling og grønn og blå vekst vil være sentralt i vårt formannskap. 

Vi må bli flinkere i Norden til å utnytte våre komparative fortrinn - naturressurser og forskning- og innovasjonskompetanse innenfor sentrale næringer og teknologier.

Vi har gode virkemidler på lokalt, regionalt, nasjonalt, og nordisk nivå. Utfordringen er å engasjere både offentlig og privat virksomhet, og relevante kunnskapsinstitusjoner for å få økt effekt av disse virkemidlene.

Nasjonalt er forskningsinstituttene viktige samarbeidspartnere for næringslivet. Noe av det viktigste universitetene og høyskolene gjør er å utdanne kandidater som løfter kunnskapsnivået i samfunnet og næringslivet, og som har ferdigheter og holdninger som bidrar til mer fart på innovasjon.

For å bidra til styrket relevans i utdanningen og økt nyskaping i næringslivet, er det etablert 'Råd for samarbeid med arbeidslivet' ved universiteter og høyskoler.

Forskningsrådet og Innovasjon Norge har også viktige virkemidler som skal styrke kunnskapsoverføringen og samarbeidet om innovasjon nasjonalt og regionalt.  

Også på europeisk nivå er det mange muligheter.

EUs Interreg-program kobler ulike aktører fra myndigheter, kunnskapssektoren, næringsliv og organisasjoner og er et godt verktøy for å fremme vekst og utvikling over landegrensene gjennom regionalt grensesamarbeid. Her i nord er det et nyttig virkemiddel for å realisere øst-vest samarbeid innen bærekraftig transport. Gode transportmuligheter er avgjørende for vekst og utvikling, og ikke minst for fiskerinæringen.  

En annen viktig arena er EUs store forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020. Dette programmet gir unike muligheter for å koble seg på de fremste kunnskapsnettverkene i Europa. Horisont 2020, er verdens største tverrnasjonale forskningsprogram, og har et budsjett på ca. 73 milliarder euro i perioden 2014-2020. Med eurokurs rundt ni kroner, er det ingen tvil om at dette er kolossalt mye penger. Og her er det store muligheter. Hele 30 mrd euro skal lyses ut i de tre neste årene alene.

Norge bidrar med store beløp til dette budsjettet, og regjeringen har høye ambisjoner for den norske deltakelsen i programmet. Jeg vil derfor oppfordre dere alle til aktivt å utnytte mulighetene i Horisont 2020.   

Marin forskning og innovasjon er en del av programmet.

Da jeg tidligere i høst besøkte UiT fikk jeg også møte de dyktige folkene bak prosjektet «ClimeFish», som får støtte av Horisont 2020 og som ledes her fra Tromsø.

I prosjektet jobber 21 institusjoner fra 16 land sammen, og de skal kartlegge hvilke konsekvenser klimaendringer har for sjømatproduksjonen. Dette er et meget viktig og spennende prosjekt, ikke bare for havnasjonen Norge, men for kystnasjoner globalt.

Norge har verdensledende marine fagmiljøer og godt representert i Tromsø – og kan nå bruke vår kunnskap til beste for verden og bidra til å oppfylle FNs nye bærekraftsmål.  

*   *   *

Men vi har også egne prosjekter med internasjonalt utsyn, og her har jeg lyst til å nevne et spennende prosjekt som Nordområdesenteret ved Nord universitet leder. Prosjektet har som formål å skape en indeks som dekker hele det arktiske området når det gjelder utviklingen i næringslivet og regionene i Arktis.

Visjonen for Business Index North (BIN) er å gi råd og veiledning for investorer og forvaltningen når det gjelder den næringsrelaterte utviklingen i Arktis.

Prosjektet er samfinansiert av utenriksdepartementet, Nordland fylkeskommune og private aktører, og er et godt eksempel på hvordan kunnskapsinstitusjoner kan samarbeide for å utvikle kunnskap om forretningsmuligheter og regional utvikling.

Slike partnerskap vil jeg oppfordre til mer av.

*   *   *

Vi får ikke økt bærekraftig vekst og sysselsetting uten innovasjon, og en bedre kobling mellom forskning, kunnskapsutvikling og næringsliv. Dette er også sentralt i den norske nordområdesatsingen.  

Jeg er glad for at utdanningsinstitusjonene her i nord utvikles og styrkes. Vi arbeider for å gjøre utdanningene relevant for utviklingen i regionen, og har etablert ordninger for kontakt og utveksling mellom næringsliv og studiesteder.  

Bærekraftig utvikling handler om partnerskap og samarbeid. Mellom næringsliv og myndigheter, mellom universiteter og høyskoler. Og over landegrensene.   

Takk for meg.