Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Bærekraftig velferd med mindre oljepenger

I DN 16.10.2019 skriver professor Knut Anton Mork at ingen nevner de store ekstrainntektene som staten har fått fra fastlandsøkonomien på grunn av ringvirkninger av oljevirksomheten. Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Det er nettopp dette som er bakgrunnen for at Regjeringen siden 2013 har arbeidet med omstillingen til en økonomi med flere ben å stå på.

En kortere versjon av innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 24.10.2019

Overføringene fra oljefondet har de siste årene finansiert omtrent 17 prosent av statsbudsjettet. Staten lever først og fremst av de 83 prosentene som ikke kommer fra fondet, men hovedsakelig fra skatt fra fastlandsøkonomien, der en ikke ubetydelig andel av bedriftene er leverandører til oljeindustrien. Om lag 6 prosent av alle sysselsatte i Norge er knyttet til petroleumsvirksomhet. Selvsagt vil det ha effekt på realøkonomien når det blir mindre aktivitet i denne næringen i fremtiden.

Om få år anslås produksjonen på sokkelen å avta. Investeringene er ventet å gå ned allerede neste år. Det vil påvirke etterspørselen rettet mot leverandørbedrifter i fastlandsøkonomien. «Hva vi skal leve av etter oljen» er blitt en ofte brukt klisje av en grunn. Det er en helt reell problemstilling.

Vi fikk en påminnelse om hva oljenæringen betyr for Norge under oljeprisfallet i 2014, da oljeprisen falt fra godt over godt over 100 dollar per fat til ned under 30 dollar på det laveste. Arbeidsledigheten steg og skatteinntektene falt, vi så kraftige ringvirkninger i hele Norge. En betydelig innsats for omstilling og kostnadskutt i næringen selv, målrettet innsats i den økonomiske politikken og priser som kom opp igjen til en nivå rundt 60-70 dollar fatet, bidro til at norsk økonomi raskt kom på fote igjen. Erfaringen bør vi likevel ikke ta lett på.  

Det skal mye til å finne nye næringer som er like lønnsom som oljenæringen. Samtidig er det heldigvis vanskelig å se for seg at kompetansen og innovasjonskraften som har skapt oljeeventyret i Norge ikke også skal skape verdier i fremtiden. Det norske næringslivet, og kanskje særlig oljenæringen selv, er svært omstillingsdyktig. Sektoren har i lang tid trukket til seg mange av våre skarpeste hoder og bygget opp både kompetanse og kapital som ikke vil legges brakk når Johan Sverdrup er ferdig bygget ut. Vi har sett i mange år at nye ideer og vekstmuligheter kommer ut fra kunnskapsmiljøene i oljenæringen.

Fonderingen av oljeinntekter har bidratt til å skjerme statsbudsjettet og norsk økonomi fra svingninger i oljeprisen, og holdt deler av inntektene fra oljen utenfor norsk økonomi. Dermed blir også «gapet» som skal tettes når inntektene avtar, mindre. Samtidig gir fondet oss nå en varig inntektsstrøm som kan bidra til å finansiere velferdsstaten lenge etter at oljeinntektene tar slutt. Få land har et bedre finansielt utgangspunkt for å dempe økonomiske tilbakeslag og møte fremtidens utfordringer.

Politikere bør ikke forsøke å peke ut vinnernæringer. Det viktigste vi kan gjøre for å redusere oljeavhengighet, er å legge til rette for lønnsomme bedrifter i fastlandsøkonomien og at flest mulig er i arbeid. Derfor fører regjeringen en ansvarlig økonomisk politikk, som støtter opp under konkurranseevne, vekst og sysselsetting i privat sektor. Vi investerer fremtidsrettet, i forskning og utvikling, og samferdsel. Vi har prioritert vekstfremmende skatteletter som gjør det lønnsomt å investere i Norge og i norske arbeidsplasser.

Med svak kronekurs og lønnsmoderasjon etter oljeprisfallet, er norske bedrifters konkurranseevne nå klart bedre enn før oljeprisfallet. Fire av fem arbeidsplasser skapes nå i privat sektor. Veksten i økonomien er høy, arbeidsledigheten er den laveste på ti år og investeringene i fastlandsbedriftene er rekordhøye. For å legge til rette for at denne gode utviklingen kan fortsette, har regjeringen holdt igjen i pengebruken på statsbudsjettet. I stedet for å bruke mer penger på alt, må vi få mer ut av de pengene vi bruker. Vi må bruke de gode tidene godt og gjøre endringer nå som vi kan, fremfor å vente til vi må.

Å sikre en bærekraftig velferdsstat for fremtiden er regjeringens viktigste oppgave. Vi skal fortsatt kunne leve gode liv i Norge, også med bærekraftige klimautslipp, mindre oljeinntekter, en eldre befolkning og andre faktorer som vil påvirke den økonomiske utviklingen. Regjeringen vil legge frem en perspektivmelding til våren der nettopp dette er tema. Jeg kan love Knut Anton Mork at oljeavhengigheten også vil bli behørig diskutert der.

Til toppen