Regjeringens strategi mot barnefattigdom:

Styrker det sosiale sikkerhetsnettet

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Mange barn og unge opplever å falle utenfor samfunnet fordi de vokser opp i en familie med dårlig økonomi. I dag lanserer regjeringen strategien "Barn som lever i fattigdom".

‒ Vi skal sikre en bedre hverdag for barn og unge som vokser opp i fattige familier. Fattigdom er et sammensatt problem. Det er skambelagt, og et problem barn ofte skjuler for omgivelsene sine. Derfor gir regjeringen arbeidet mot fattigdom et løft på 106 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP).

De 64 tiltakene i strategien Barn som lever i fattigdom, skal hjelpe slik at alle barn får lik mulighet til deltakelse og utvikling. Målet er å forebygge at fattigdom går i arv. 

Strategien ble lagt fram på en pressekonferanse av regjeringen, Venstre og KrF onsdag 6. mai. Strategien er den første i sitt slag, og bygger på regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre. Gjennom dette samarbeidet fortsetter styrkingen av familievernets forebyggende arbeid, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og foreldrestøttende tiltak. Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage innføres og ordningen med gratis kjernetid i barnehagen styrkes.

Fra venstre: Sjef for FRIGO Ellen Vik Ossiannilsson, Siv Jensen, Trine Skei Grande, Solveig Horne, Erna Solberg og Knut Arild Hareide på lanseringa av barnefattigdomstrategien Foto: BLD

‒ Når alle har alt, er det vanskelig å ikke ha råd til å være med på fritidsaktiviteter, skoleturer eller å reise på ferie. Regjeringen vil gjøre det mulig for flere barn å delta på viktige sosiale arenaer. Regjeringens mål er at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre, sier barneministeren. 

Strategien tar for seg tiltak innen sju innsatsområder som blant annet inkluderer barnehage og skole, arbeidsmarkedet, frivillig sektor og helsetjenesten. Strategien  må ses i sammenheng med regjeringens øvrige arbeid med å skape et sterkere sosialt sikkerhetsnett. 

‒ Det at foreldrene har arbeid er den viktigste faktoren til at barn ikke vokser opp i fattigdom. Derfor er det viktig med et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Det skal lønne seg å jobbe, sier Horne. 

Et samfunnsansvar

Over 80 000 barn og deres familier sliter på grunn av lav inntekt. I hver norske skoleklasse er det i gjennomsnitt mer enn to barn som lever i fattige familier. 

68 barn og unge i alderen 12‒18 år fra Oslo og Trondheim, har gitt innspill til strategien gjennom egne barnehøringer arrangert av Redd Barna. 

‒ Samfunnet må ta et ekstra ansvar for å sikre det sosiale sikkerhetsnettet for fattige familier. Barna skal ikke lastes for foreldrenes situasjon. Som en 15-årig jente sa under barnehøringen: ”Enkelte kan føle seg utenfor fordi de ikke får vært med på alt som skjer. Det er viktig at medelever ikke skiller så mye mellom fattige og rike.” Derfor er tilskuddsordninger til fritidsaktiviteter og ferie viktige i arbeidet, sier Horne. 

105 kommuner og 491 tiltak har mottatt midler gjennom nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom i fjor. Tilskuddsordningen er nå på totalt 137 millioner kroner, og den foreslås styrket med ytterligere 10 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Tilskuddene går blant annet til fritidsaktiviteter og ferieopplevelser for barn og ungdom. Det kan være utstyrsbanker, sommerjobbprosjekter, opplevelseskort og ferieleirer.

Forebygging

I strategien Barn som lever i fattigdom er forebyggende innsats sentralt.
‒ Regjeringens mål er å motvirke at fattigdom går i arv. Familievernet, helsestasjoner, barnehage og skole har alle en viktig rolle å spille i det forebyggende arbeidet. Dette er sentrale arenaer for å inkludere fattige familier, sier Horne.

Støtte til barnefamiliene

Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg om støtten til barnefamiliene.

­‒ Vi skal ha gode velferdsordninger for å sikre støtten til familier og barn. Vi vil derfor se på om ordningene er målrettet nok. De siste 20 årene har situasjonen for støtten til barnefamiliene endret seg, og det er derfor på tide med en samlet gjennomgang. Utvalget skal særlig se på barnetrygden, sier Horne. 

Samordnet innsats

‒ Frivilligheten er en viktig medspiller og bidragsyter. Et enda bedre, mer koordinert og mer omfattende samspill mellom frivilligheten og det offentlige, er viktig for at flere barn som lever i fattige familier kan få tilbud om aktivitet og støtte, sier statsråden. 

Når foreldre sliter med å få arbeid, får dette store konsekvenser for barna i familien. Andelen fattige barnefamilier har økt betydelig de siste 10 årene, spesielt i familier med innvandrerbakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør nå over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier. 

‒ Innvandrere som kommer til landet må kvalifiseres, slik at de får brukt sine ressurser og kan delta i arbeidsliv og samfunnsliv. Vi satser på introduksjonsprogram, norskopplæring og Jobbsjansen for å få flere med innvandrerbakgrunn ut i arbeid, sier Horne. 

Regjeringen øker rammen for tilskudd til utleieboliger for blant annet barnefamilier. 

 

Fakta

  • Barnefattigdomsstrategien gjelder for perioden 2015–2017. Den bygger på regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre.
  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet koordinerer arbeidet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.