Til Brussel for å diskutere mattrygghet

Av studentpraktikant Jorid Holstad Nordmelan

Alt fra kreftfremkallende kjøtt til frukt og grønt i skolen ble diskutert da Helse- og omsorgsdepartementets seksjon for ernæring og mattrygghet besøkte Brussel 9.-10. november.

En fornøyd gruppe fra Helse- og omsorgsdepartementet etter besøket i Europaparlamentet 10. november. Fra venstre: Kjetil Tveitan, Ingrid Vigerust (EU-delegasjonen), Karoline Barflod, Lisbeth I. B. Brynildsen, Eli Strande, Halvard Kvamsdal, Aira Din, Stig Atle Vange, Bodil Blaker, Arnhild B. Haga, Sissel Lyberg, Solveig Helle og Mona Bjelland. Foto: Jorid H. Nordmelan, EU-delegasjonen

Seksjon for ernæring og mattrygghet i Helse- og omsorgsdepartementet besøkte 9. – 10. november Brussel for å lære mer om EUs arbeid innen sitt felt. Gruppen møtte både Europakommisjonen og EFTA, og var også innom Europaparlamentet der Komiteen for miljø, folkehelse og mattrygghet blant annet debatterte den nye rapporten fra Verdens helseorganisasjon om økt kreftfare ved for høyt inntak av rødt kjøtt.

Nyttig å oppleve parlamentet

- Det var ekstra gøy for oss at alt klaffet så bra i parlamentet. For oss er det viktig å være her for å bli godt kjent med hvordan EU-systemet fungerer, EØS-avtalen sørger jo for at Norge slutter seg til store deler av EUs lovverk, blant annet på mattrygghetområdet. At vi ikke bare fikk oppleve hvordan debatter foregår i parlamentet, men attpåtil fikk høre at de diskuterte saker som også er veldig aktuelle i Norge, det var et stort pluss, sier Sissel Lyberg, avdelingsdirektør for seksjonen.

I tillegg til debatten om rødt kjøtt diskuterte komiteen hvorvidt lovverket på mattrygghet fungerer etter intensjonen.

- Vi er selvfølgelig også er opptatt av at lovverket slår ut som ønsket, og vi opplevde derfor denne debatten som spesielt relevant.

De 12 norske deltakerne fikk lytte til en debatt i Europaparlamentet om hvor godt lovverket slår ut etter intensjonen, og om økt risiko for tykktarmskreft ved høyt inntak av rødt kjøtt. Foto: Jorid H. Nordmelan, EU-delegasjonen

Mattrygghet en del av EØS-avtalen

EUs regler for mattrygghet gjelder for all slags mat og matproduksjon, inkludert landbruksvarer og fisk. Gjennom EØS-avtalen er dette regelverket – som omhandler matbårne helsefarer, merking av mat, dyrehelse og dyrevelferd inkludert fisk, fôr- og såvarer - innført i Norge. Regelverket har stor betydning for handelen med mat og gir grunnlag for at norske matvarer, særlig fisk, kan eksporteres til EU uten ytterligere kontrolltiltak fra EUs side.

- Ikke alle i seksjonen for ernæring og mattrygghet jobber direkte med EØS-lovverket, men det utgjør et stort omfang som det likevel er relevant for alle å kjenne bedre til. Det var derfor viktig for oss at alle 12 i seksjonen skulle delta på dette programmet, forteller Lyberg.

Frukt og grønt på agendaen

10. november deltok seksjonen i tre møter med Europakommisjonens generaldirektorater for landbruk og distriktsutvikling og for helse og matsikkerhet. Seksjonen hadde spesifikt bedt om at frukt og grønt i skolen skulle være tema.

- Vi jobber selv med en utredning om mat i skolen, og da er det veldig relevant for oss å høre hvordan EU ligger an med det samme arbeidet. Det er noe helt annet å møtes fysisk enn å lese rapporter om samme tema, da dette gir oss muligheten til å stille konkrete spørsmål og selv velge hvilke tema vi ønsker belyst, avslutter Lyberg.

Les om Norge og EUs samarbeid på mattrygghet her

Seksjonen for ernæring og mattrygghet inne i komitérommet i Europaparlamentet. Fra venstre: Aira Din, Stig Atle Vange, Mona Bjelland, Karoline Barflod, Eli Strande, Solveig Helle, Halvard Kvamsdal, Lisbeth Brynildsen, Sissel Lyberg, Arnhild Haga, Bodil Blaker og Kjetil Tveitan. Foto: Ingrid Vigerust, EU-delegasjonen