Bidrar til europeisk integrasjon på Vest-Balkan

Olav Reinertsen er siden i fjor høst nasjonal ekspert i Generaldirektoratet for utvidelse og naboskapspolitikk. - Samkjøring av ressurser til hjelp for land på Vest-Balkan til å bli medlem av EU er hovedfokus i min stilling i Europakommisjonen, forteller han.

Reinertsen har lang fartstid fra Utenriksdepartementet, og han har i tillegg erfaring fra Brussel med blant annet etableringen av Telenors EU-kontor og som lobbyist for det norske teknologiselskapet TraceTracker Innovation. Generaldirektoratet han jobber i bistår blant annet landene på Vest-Balkan til å bli medlem av EU. Disse landene er Albania, Kroatia, Montenegro, Makedonia, Kosovo, Bosnia-Hercegovina og Serbia.

Brief på EU-delegasjonen
Nasjonale eksperter er ansatte i embetsverket på utlån til Europakommisjonen for en avgrenset periode på inntil fire år. For Kommisjonen gir dette tilgang på ekspertise og erfaring fra medlemslandene. For nasjonale forvaltninger gir ordningen tilgang til verdifull EU-kompetanse ved hjemkomst.

Torsdag 12. januar vil Olav Reinertsen sammen med ambassadesekretær Stian Christensen, som har ansvar for utvidelsessaker på EU-delegasjonen i Brussel, holde en brief med tittelen ”Veien til EU-medlemskap - EUs og Norges engasjement på Vest-Balkan”. Det skjer på Norway House kl. 13. Dersom du ønsker å delta på briefen kan du melde deg på til eudelinfo@mfa.no.

Utfyller hverandre på Vest-Balkan
EU har en omfattende politisk dialog med land på Vest-Balkan som har uttrykt ønske om å bli medlem av EU. I tillegg bidrar Europakommisjonen med betydelig finansiell og teknisk bistand til landene i regionen for at de lettere skal tilfredsstille EUs medlemskapskrav. For å nå kravene må landene gjennomføre nødvendige politiske, økonomiske og institusjonelle reformer. EU bidrar finansielt gjennom det såkalte ”Instrument for Pre-accession Assistance” for å bistå landene i reformprosessen.

Et av disse instrumentene er ”Western Balkans Investment Framework” som Reinertsen er programkoordinator for i Generaldirektoratet for utvidelse og naboskapspolitikk. Europakommisjonen og nasjonale bidragsytere har i løpet av de siste to årene kanalisert om lag 250 millioner euro gjennom investeringsordningen for Vest-Balkan. Norge har bidratt med 6 millioner euro til ordningen siden oppstarten 1. januar 2010 og er dermed en sentral bidragsyter. Norge hadde også formannskapet for ordningen i 2011 som støtter prosjekter med fokus på energi, miljø, transport og små- og mellomstore bedrifter.    

- Norges betydelige engasjement på Vest-Balkan er en av grunnene til at jeg ble tilbudt å jobbe med investeringsordningen. Norge har kompetanse på både finansieringsordningen og om regionen generelt som er av interesse for Europakommisjonen, sier Reinertsen.

EU og Norge har ofte sammenfallende interesser og prioriteringer på Vest-Balkan samt et økonomisk engasjement som utfyller hverandre, forklarer han videre. Begge er opptatt av europeisk integrasjon i regionen.

Endelig løsning for flyktninger i regionen
Et av EUs krav til landene for å bli medlem av EU er å sikre stabilitet i regionen.  

- En av hovedutfordringene er å finne en varig løsning for de mange tusen flyktningene etter krigen fra 1991-1995 der Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro var involvert, forteller Reinertsen.

Europakommisjonen er i ferd med å opprette et flyktningeprogram som blant annet skal bygge 30 000 boliger over en fem til syv års periode for de mest sårbare flyktningene i de fire landene. Målsettingen med programmet er å kunne tilby om lag 75 000 mennesker et nytt liv utenfor leire og kollektive sentre. Reinertsen skal i tillegg til sin rolle i investeringsordningen på Vest-Balkan koordinere flyktningprogrammet som har en total budsjettramme på cirka 600 millioner euro der Europakommisjonen bidrar med halvparten.

Reinertsen har lang fartstid fra Utenriksdepartementet, og han har i tillegg erfaring fra Brussel med blant annet etableringen av Telenors EU-kontor og som lobbyist for det norske teknologiselskapet TraceTracker Innovation. Generaldirektoratet han jobber i bistår blant annet landene på Vest-Balkan til å bli medlem av EU. Disse landene er Albania, Kroatia, Montenegro, Makedonia, Kosovo, Bosnia-Hercegovina og Serbia.

Brief på EU-delegasjonen
Nasjonale eksperter er ansatte i embetsverket på utlån til Europakommisjonen for en avgrenset periode på inntil fire år. For Kommisjonen gir dette tilgang på ekspertise og erfaring fra medlemslandene. For nasjonale forvaltninger gir ordningen tilgang til verdifull EU-kompetanse ved hjemkomst.

Torsdag 12. januar vil Olav Reinertsen sammen med ambassadesekretær Stian Christensen, som har ansvar for utvidelsessaker på EU-delegasjonen i Brussel, holde en brief med tittelen ”Veien til EU-medlemskap - EUs og Norges engasjement på Vest-Balkan”. Det skjer på Norway House kl. 13. Dersom du ønsker å delta på briefen kan du melde deg på til eudelinfo@mfa.no.

Utfyller hverandre på Vest-Balkan
EU har en omfattende politisk dialog med land på Vest-Balkan som har uttrykt ønske om å bli medlem av EU. I tillegg bidrar Europakommisjonen med betydelig finansiell og teknisk bistand til landene i regionen for at de lettere skal tilfredsstille EUs medlemskapskrav. For å nå kravene må landene gjennomføre nødvendige politiske, økonomiske og institusjonelle reformer. EU bidrar finansielt gjennom det såkalte ”Instrument for Pre-accession Assistance” for å bistå landene i reformprosessen.

Et av disse instrumentene er ”Western Balkans Investment Framework” som Reinertsen er programkoordinator for i Generaldirektoratet for utvidelse og naboskapspolitikk. Europakommisjonen og nasjonale bidragsytere har i løpet av de siste to årene kanalisert om lag 250 millioner euro gjennom investeringsordningen for Vest-Balkan. Norge har bidratt med 6 millioner euro til ordningen siden oppstarten 1. januar 2010 og er dermed en sentral bidragsyter. Norge hadde også formannskapet for ordningen i 2011 som støtter prosjekter med fokus på energi, miljø, transport og små- og mellomstore bedrifter.    

- Norges betydelige engasjement på Vest-Balkan er en av grunnene til at jeg ble tilbudt å jobbe med investeringsordningen. Norge har kompetanse på både finansieringsordningen og om regionen generelt som er av interesse for Europakommisjonen, sier Reinertsen.

EU og Norge har ofte sammenfallende interesser og prioriteringer på Vest-Balkan samt et økonomisk engasjement som utfyller hverandre, forklarer han videre. Begge er opptatt av europeisk integrasjon i regionen.

Endelig løsning for flyktninger i regionen
Et av EUs krav til landene for å bli medlem av EU er å sikre stabilitet i regionen.  

- En av hovedutfordringene er å finne en varig løsning for de mange tusen flyktningene etter krigen fra 1991-1995 der Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro var involvert, forteller Reinertsen.

Europakommisjonen er i ferd med å opprette et flyktningeprogram som blant annet skal bygge 30 000 boliger over en fem til syv års periode for de mest sårbare flyktningene i de fire landene. Målsettingen med programmet er å kunne tilby om lag 75 000 mennesker et nytt liv utenfor leire og kollektive sentre. Reinertsen skal i tillegg til sin rolle i investeringsordningen på Vest-Balkan koordinere flyktningprogrammet som har en total budsjettramme på cirka 600 millioner euro der Europakommisjonen bidrar med halvparten.