Tale til følgegruppen for barnehagelærerutdanning

Kunnskapsminister Henrik Asheims tale ved åpningen av  avslutningskonferansen for følgegruppen for barnehagelærerutdanning i Bergen 18.10.2017.

Talemanus -sjekkes mot fremføring

Da jeg kom til departementet som statsråd, så var noe av det første vi gjorde å gå igjennom konferansen, seminarer og andre arrangement for å se hva det var jeg burde prioritere.

Og jeg ønsket veldig sterkt å komme hit. To grunner til det. For det første så har følgegruppa lagt ned en stor innsats, og dere har vært og vil være med på å gjøre barnehagelærerutdanningen enda bedre. Det vil jeg markere. 

Og den andre grunnen er at jeg ønsker å treffe flere av dere som til daglig jobber for å gi studenter det beste grunnlaget for å arbeide i og utvikle barnehager av høyere kvalitet. Jeg har sittet i Kirke, utdanning og forskningskomiteen på Stortinget i fire år, men barnehage har tilhørt en annen komite.

Nå er det heldigvis slutt på det – barnehage har fra denne stortingsperioden blitt flyttet over dit den hører hjemme – sammen med skole, høyere utdanning og forskning. Og det mener jeg er på høy tid, og jeg tror også det vil være positivt for sektoren. 

Vi er her for å markere følgegruppa sitt arbeid, og det er også naturlig å gjøre opp status for hvor vi er og hvordan vi ønsker at barnehagesektoren skal utvikle seg.

Barnehagesektoren har vært igjennom en rivende utvikling de siste 15-20 årene. Det er nå en stor og profesjonell sektor. De aller fleste foreldre opplever at tilgangen til barnehageplass er god. Det er også svært gledelig å se at forskningen på feltet både er mer omfattende og bedre. Rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen er stadig bedre, og rundt 2020 vil alle fylker ha mange nok barnehagelærere til at 50 prosent av alle ansatte i barnehagen vil være pedagoger.  Og både foreldre, politikere og dere som jobber med utdanningen har høyere forventninger til hva en barnehage skal være. De forventningene tror jeg kommer til å fortsette å øke.

Den siste rapporten som følgegruppa leverer i dag viser også at mye har skjedd i utdanningen siden den nye barnehagelærerutdanningen ble opprettet i 2013. Reformen har vært og er krevende for institusjonene. Dere har gått fra en førskolelærerutdanningen med disiplinfag til tverrfaglige kunnskapsområder, innrettet mot hverdagen i barnehagen. Dette er en praksisretting av utdanningen som er et pionerarbeid.

Dere har blitt tvunget til tverrfaglighet, og det er ikke lett. Dere har vært nødt til å lage og utvikle et helt nytt felles innhold i utdanningen. Det er derfor gledelig at praksislærere i barnehagen melder at utdanningen nå er bedre tilpasset virkeligheten studentene møter i barnehagen. 

For å hjelpe oss, og ikke minst institusjonene, så har følgegruppas innsats vært viktig. Dere har laget grundige rapporter som har kommet med konkrete anbefalinger. Dere har vært støttende, har ikke drevet med kontroll, men dere har vært en pådriver for det utviklings- og kvalitetsarbeidet som er helt avgjørende når en ny utdanning skal finne sin form.

En barnehage som det stilles høyere forventninger til, trenger også flere barnehagelærere med oppdatert kompetanse basert på ny kunnskap og erfaring fra feltet. Høyere ambisjoner og kompetanse henger sammen. Et klart eksempel er den nye rammeplanen for barnehagen som ble iverksatt i høst. Den skal bidra til å sikre alle barn et tilbud av høy kvalitet.

Målet vårt med den nye rammeplanen er at alle barn skal få et likeverdig og godt barnehagetilbud. Den gir foreldrene et bedre utgangspunkt for å stille krav om kvalitet i tilbudet. Personalet får et bedre og mer tydelig arbeidsredskap. Det skal bli tydeligere hva som er eiers ansvar, og det skal bli enklere å føre tilsyn med barnehagens innhold.

Den nye rammeplanen bygger på det beste i norsk barnehagetradisjon, der leken har en helt sentral plass. Den er blitt betydelig kortere og mer konsis i formen,
og den er tydeligere på hva barnehageansatte skal gjøre for at barna skal trives og utvikle seg. Den gir tydeligere føringer for hvordan de ulike ansattgruppene skal arbeide for at alle barn skal få et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud.

Alt dette er jo vel og bra, men rammeplanen er bare et skritt på veien. Det aller viktigste er hvordan den settes ut i livet, hver dag, i tusenvis av barnehager.  Det krever god styring og ledelse, kombinert med at personalet i barnehagen har god og tilstrekkelig kompetanse til å innfri ambisjonene. 

Dette er en forutsetning for realisering av forventninger og den nye rammeplanen. Derfor må rammeplanen og utdanningene spille på lag – den ene blir ikke en suksess uten den andre. For dagens og fremtidens barnehager er avhengig av mer kompetanse.

Vår satsing på ulike kvalitetstiltak har bidratt til at det fra 2013 til 2016 har andelen ansatte i grunnbemanningen med barnehagelærerutdanning økt fra 33 til 38 prosent.
Andelen med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget økte fra 16 til 20 prosent. Og dette er bare starten.

Vi vil at flere av de ansatte skal være barnehagelærere. De er nøkkelen for å skape en god barnehage. De er eksperter på å tilrettelegge for lek, utvikling, læring og trivsel. De har også en viktig rolle i å veilede de andre ansatte om hva som er best for barna.

Derfor har Stortinget bevilget mye penger for å øke andelen barnehagelærere. På sikt ønsker vi å øke ytterligere slik at vi kan nå målet om 50 prosent. Dette gjør vi altså samtidig som vi skjerper kravene om hvor mange voksne det skal være i barnehagen.

 I den nye kompetansestrategien som vi presenterte tidligere i år, så fortsetter vi å satse på alle grupper som jobber direkte med barn: assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, andre pedagoger, barnehagelærere og styrere. Alle skal ha mulighet til å øke kompetansen sin. Det vil også bidra til å styrke fagligheten i barnehagen.

Det er litt om hvor vi er i dag, men hvordan vil vi at fremtiden skal se ut? Følgegruppa har levert sin siste rapport. Vi har kommet et stykke på vei, men vi er ikke i mål. Jeg tror heller ikke at vi noen sinne kommer til å være ferdig med å videreutvikle barnehagelærer-utdanningen. Slik skal det heller ikke være – vi skal alltid strekkes oss for noe enda bedre.

Men jeg mener det ikke er noen tvil om at vi i dag har en langt bedre utdanning enn den NOKUT beskrev i 2010. Samtidig så peker Følgegruppa på flere klare utfordringer.

Jeg vil trekke frem tre hovedutfordringer for å utvikle  barnehagelærerutdanningen slik at den blir enda bedre i fremtiden.

For det første - vi skal ha faglig sterke og godt organiserte barnehagelærerutdanningsmiljøer. Vi må ha lærerutdanningskollegier med høy profesjonskompetanse og oppdatert praksiserfaring. Og så trenger vi tydelig ledelse.

Som dere vet har UH-sektoren endret seg mye de siste årene. Mange av dere er midt oppe i pågående strukturreformer. Samtidig er Kvalitetsmeldingen veldig tydelig på at vi har høyere forventninger til utdanningene. Jeg mener strukturreformen gir bedre mulighet for sterkere fagmiljøer – den muligheten må brukes.

For det andre – barnehagelærerutdanningene skal være faglige krevende og givende for både ansatte og studenter. Da må vi ha godt kvalifiserte og motiverte søkere. Institusjonene må merke seg at studentene ønsker krevende utdanninger.  En viktig del av Kvalitetsmeldingen er nettopp at vi trenger lærerutdanninger som krever mer av studentene.

Her har vi klare forventninger til lærerutdanningsinstitusjonene. Vi forventer at dere fortsetter arbeidet med å forbedre barnehagelærer-utdanningen. Vi vil at erfaringer, velprøvd kunnskap, ny forskning og bedre samarbeid skal legge grunnlaget for å tenke nytt om utdanningen som profesjonsutdanning.

For det tredje – vi må ha kunnskapsbaserte og involverte samarbeidspartnere i sektorene. Eiere, ledere og lærere må bidra til det forskningsbaserte utviklingsarbeidet. Og så må laget i barnehagene, det aktive profesjonsfellesskap, jobbe systematisk med profesjonalisering og introduksjon av alle nyutdannede barnehagelærere.

I den nye lærerutdanningsstrategien så ønsker vi at alle lærerstudenter i løpet av studietiden får tilbud om praksisopplæring med høy kvalitet. Derfor skal det inngås partneravtaler med noen utvalgte barnehager og skoler. Forskjellen mellom partneravtalene og det samarbeidet som lærerutdanningsinstitusjonene allerede har knyttet til praksisopplæringen, er at de skal være mer stabile og forpliktende.
Her skal det være fagmiljøer av kvalifiserte praksislærere, som samarbeider tett med lærerutdannerne.  Forpliktelsene mellom lærerutdanningsinstitusjonene på den ene siden og barnehager og skoler på den andre skal gå begge veier. 

Samarbeidet mellom lærerutdanningene, barnehage – og skoleeiere og utvalgte barnehager og skoler skal styrke praksisopplæringen og samarbeid om forskning og utvikling.

Vårt bidrag vil være å etablere de nasjonale rammene, og vi vil styrke arbeidet med etablering av lærerutdanningsbarnehager og lærerutdanningsskoler basert på kapasitet, kvalitet og tidligere erfaringer.

Jeg har også forventninger til ekspertgruppen som vi har satt ned for å beskrive, tydeliggjøre og analysere hvordan barnehagelærerrollen utøves. Deres funn vil også kunne påvirke hvordan vi legger opp utdanningen.

Ekspertgruppen er et resultat av de erfaringene vi gjorde med en lignende gruppe som så på lærerrollen i skolen. Det er noe både KS og lærerorganisasjonene mener har vært nyttig, og jeg tror også det vil bli positivt for barnehagesektoren. Barnehagelæreren er nøkkelen til en god barnehage. Det har hittil vært lite offentlig oppmerksomhet om deres rolle, og det ønsker vi å gjøre noe med. Ekspertgruppen skal også gi råd om hvordan profesjonen og utdanning kan videreutvikles for å sikre høy kvalitet i fremtidens barnehager.

Som mine tre punkter viser, så mener jeg at nøkkelen til fortsatt å utvikle kvalitet i utdanningen og i barnehagen er et styrket samarbeid. Vi får ikke gode utdannings- og videreutdanningstilbud hvis ikke universitet og høyskoler samarbeider med barnehagene. Vi får ikke til en satsing på økt kompetanse uten at eierne tar sitt ansvar som arbeidsgiver. Og vi fra statlig side får ikke til en vellykket strategi uten at tiltak og innretning treffer behovene deres.

Følgegruppas arbeid har gjort at vi snakker bedre sammen og samarbeider mer. Derfor har vi i dag en bedre  barnehagelærerutdanning. Institusjonene har brukt deres funn og anbefalinger. Vi har fått nyttige og gode innspill til hva vi kan gjøre fra statlig side. Dere har bidratt til å gi oss en finger på pulsen, og et bedre grunnlag for å utvikle utdanningen. Dette har vært en stor reform og det har vært mye nybrottsarbeid.

Dette er et arbeid som vil fortsette – nå må vi og institusjonene gjøre det uten følgegruppas råd  i fremtiden. Men vi vil bruke rapportene aktivt i det videre arbeidet. Derfor vil jeg rette en stor takk til følgegruppa for deres arbeid de sist fire årene. Jeg vil også takke det faglige sekretariatet her ved Høgskolen på Vestlandet. Sammen så har dere vært med å støtte utviklingen av fremtidens barnehagelærerutdanning, og det er noe vi alle har nytt godt av. 

Takk for oppmerksomheten og lykke til med dagens samling!