Bred tilslutning om forsvarsindustripolitikken

Stortingets behandling av forsvarsindustrimeldingen, Meld. St. 9 (2015–2016), tirsdag 26. april, viste at det er bred oppslutning om regjeringens engasjement rundt forsvarsindustriens rammebetingelser.

Et hovedmål med meldingen er å bidra til å sikre nasjonale sikkerhetsinteresser ved å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, med Forsvarets behov som utgangspunkt.

– Meldingen er tydelig på hvorfor Norge har og fortsatt trenger en forsvarsindustri, og hvilken betydning forsvarsindustrien har i relasjon til våre nasjonale sikkerhetsinteresser, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Kontinuitet og forutsigbarhet er viktige parametere for at forsvarsindustrien skal kunne satse langsiktig og fremtidsrettet, men vi må også ta høyde for ny utvikling for at industrien skal lykkes med å ta frem produkter markedet vil ha. Dette er særlig viktig for en industri som den norske, som eksporterer 70 prosent av det den produserer. Regjeringen legger opp til en strategi som viderefører tiltak og bærende elementer som har vist seg å fungere godt gjennom mange år. Samtidig ønsker vi med denne strategien å være mer konkret enn det tidligere meldinger har lagt opp til.

I meldingen skisseres også en anskaffelsesstrategi i lys av EUs direktiv for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, som ble innlemmet i norsk lov fra 2014. Betydningen av internasjonalt materiellsamarbeid blir understreket ved at Norge i økende grad søker samarbeide med andre nasjoner om anskaffelse av forsvars­materiell.

Partnerskap basert på Forsvarets behov

Forsvarsindustrien er viktig for Norge og en viktig partner for Forsvaret.

Dette partnerskapet skal medvirke til å fremme en konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, men forutsetningen for at Forsvaret er en del av dette partnerskapet er at det skal baseres på Forsvarets behov og at det skal være kostnadseffektivt.

Trekantsamarbeidet

– Svært mange av produktene til de store norske forsvarsbedriftene har utviklet seg gjennom et tett samarbeid mellom industrien, Forsvarets forsknings­institutt og Forsvaret som bruker og kravstiller. Dette trekantsamarbeidet har blant annet vært brukt i utviklingen av sjømålsmissiler, luftvern, ammunisjon og rakettmotorer. Modellen har vært helt sentral i å bygge opp forsvarsindustriell kompetanse i Norge, sier forsvarsministeren.

Modellen har vist seg effektiv for et lite land som Norge, der kommunikasjons­linjene er korte og effektive. Et lite land har mindre mulighet til å duplisere spesialkompetanse, og trekantsamarbeidet bidrar til at vi utnytter vår samlede kompetanse optimalt.