Historisk arkiv

Bruk av inngripende etterforskningsmetoder

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Et utvalg som har etterkontrollert lovgivningen om inngripende etterforskningsmetoder, leverte i dag sin utredning til justisminister Knut Storberget.

Utvalgets leder, sorenskriver Nils Terje Dalseide, og justisminister Knut Storberget.Et utvalg som har etterkontrollert lovgivningen om inngripende etterforskningsmetoder, leverte i dag sin utredning til justisminister Knut Storberget.

– Utvalget har utredet prinsipielt vanskelige spørsmål hvor hensynet til personvern og behovet for effektive metoder for å bekjempe kriminalitet må balanseres mot hverandre. Jeg ser frem til å gå nærmere gjennom rapporten. Stilt overfor den mest alvorlige kriminaliteten, er det av avgjørende betydning at politiet har tilstrekkelige verktøyer og metoder. Samtidig må vi være sikre på at metodene fungerer etter hensikten, sier justisminister Knut Storberget.

Utvalget har blitt ledet av sorenskriver Nils Terje Dalseide og ble satt ned i februar 2008.   

Utvalgets egen pressemelding:

Metodekontrollutvalgets utredning har to overordnede tema: Politiets bruk av skjulte tvangsmidler, og behandling og beskyttelse av informasjon i straffesaker.

Med «skjulte tvangsmidler» mener utvalget etterforskingsmetoder som reguleres i lov og som brukes uten at den personen metoden er rettet mot kjenner til det. Politiets tilgang til å bruke skjulte tvangsmidler ble vesentlig utvidet i 1999. Metodekontrollutvalget har undersøkt om målsetningene med utvidelsen er nådd, og da særlig tvangsmiddelbrukens betydning for etterforskingen av alvorlige straffbare handlinger. Utvalgets evaluering viser blant annet at departementets målsetning om at det mest sentrale skjulte tvangsmiddelet, kommunikasjonskontroll, skulle ha betydning i minst 50 % av sakene der den brukes, må anses oppnådd.

Utvalget har også vurdert om reglene i tilstrekkelig grad ivaretar hensynene til personvern og rettssikkerhet. Det har vært departementets målsetning at uskyldige personer i minst mulig grad skal rammes av skjult tvangsmiddelbruk. Evalueringen tyder blant annet på at dette ikke alltid slår til. Det fremmes derfor flere forslag for å bedre ivaretakelsen av utenforstående tredjepersoners interesser.

Utvalget har videre foretatt en helhetlig gjennomgang av de ulike formene for kontroll med politiets bruk av skjulte tvangsmidler. Som resultat foreslår utvalget en rekke endringer blant annet for å styrke rollen til de advokater som oppnevnes ved bruk av skjulte tvangsmidler og å styrke Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Det foreslås flere endringer for å bedre grunnlaget for domstolens avgjørelser av om skjult tvangsmiddelbruk skal tillates, blant annet at det som hovedregel skal gjennomføres muntlige forhandlinger ved begjæring om skjult tvangsmiddelbruk.  

Et flertall i utvalget har konkludert med at adgangen til å bruke romavlytting i private boliger i forebyggende øyemed og bruk av romavlytting og ransaking i private boliger i avvergende øyemed er i strid med Grunnloven § 102 som forbyr husinkvisisjoner i andre enn kriminelle tilfeller, og foreslår etter dette endringer i politiloven § 17d og straffeprosessloven § 222d. Utvalgets mindretall har kommet til at det ikke foreligger grunnlovsstrid.  

Utvalget foreslår flere endringer i reglene om kommunikasjonskontroll, teknisk sporing, postkontroll, postbeslag og innhenting av trafikkdata. Utvalget finner også at det på strenge vilkår bør åpnes for skjult fjernsynsovervåking på privat sted, unntatt i privat bolig.

Dataavlesing innebærer, etter utvalgets oppfatning, å skaffe seg tilgang til opplysninger i et elektronisk datasystem ved hjelp av dataprogrammer eller på annen måte. Det foreslås at politiet gis adgang til å bruke dataavlesing for å muliggjøre kommunikasjonsavlytting og i forbindelse med hemmelig ransaking, slik at kriminelles bruk av kryptering mv. ikke vil kunne hindre politiet i å få tilgang til informasjon som det ellers ville ha hatt tilgang til ved bruk av disse metodene.

Utvalgets flertall foreslår å oppheve begrensningene i adgangen til å bruke overskuddsinformasjon innhentet på lovlig måte ved bruk av kommunikasjonskontroll og romavlytting som bevis, men mindre særlige grunner tilsier at informasjonen ikke bør tillates ført som bevis. Et mindretall foreslår å innføre større begrensninger i denne adgangen enn det som gjelder i dag.

På bakgrunn av praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen om journalisters rett til kildevern foreslår utvalget at det oppstilles begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner eller lokaler som brukes av journalister og til å bruke opplysninger fra slike opptak som bevis.  

Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av reglene om mistenktes/tiltaltes rett til innsyn i dokumentene i saken mot ham, og foreslår vesentlige endringer både for å bedre vedkommendes rettssikkerhet og politiets mulighet til å beskytte informasjon av hensyn til andre involverte og til etterforskingen av straffbare forhold, herunder politiets bruk av informanter.

Utvalget foreslår også å lovfeste en generell taushetsplikt for advokater og andre som utfører tjeneste eller arbeid for et advokatkontor, om opplysninger om noens personlige forhold og bedriftshemmeligheter som de får kjennskap til i straffesaker. Regelen er ikke ment å begrense forsvarerens mulighet til å ivareta forsvaret av klienten. 

Kontaktperson: Utvalgsleder Nils Dalseide, tlf 901 25 252.

 

Til toppen