Brukerkonferanse: Endringer i organisasjonslandskap og frivillig innsats – et norsk og skandinavisk perspektiv

Kjære instituttledere, forskere, frivillig sektor. Kjære alle sammen.

Forskningskonferansen var raskt fullbooket og folk har stått på venteliste. Jeg tolker det som et tegn på at forskningstemaer er av stor interesse, og et godt utgangspunkt for å formidle ny kunnskap.

Kulturdepartementet har et samordingsansvar for statlig frivillighetspolitikk og et særskilt ansvar for forskning på frivillig sektor. Forskningen har et bredt sivilsamfunnsperspektiv og favner ulike områder av frivillig sektor.

Regjeringen er opptatt av en kunnskapsbasert politikkutvikling. Forsking gir viktige bidrag til utvikling av frivillighetspolitikk, og styrker sektoren gjennom økt kunnskap.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er et resultat av målrettet forskningsinnsats på et stadig viktigere samfunnsområde, med betydning innenfor mange politikkområder.

Forskningen er et samarbeid mellom flere departementer. Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredsskapsdepartementet.

Samarbeid på tvers av sektorer og aktører blir stadig viktigere fordi oppgavene vi skal løse blir stadig mer sammensatte og komplekse.

I Norge er vi verdensmestre i frivillighet. Halvparten av oss er engasjert i frivillig arbeid. Vi gjør det fordi det er meningsfullt å engasjere seg og bety noe for andre.

Den høye graden av tillit mellom mennesker i Norge kan vi takke vårt sterke sivilsamfunn for. Frivilligheten er ikke noe supplement til staten.

Regjeringens frivillighetserklæring erkjenner behovet for økt samspill mellom frivilligheten og myndighetene. Innsatsen for bedre folkehelse, forbygging av ensomhet, barnefattigdomsstrategi, ideer- og erfaringer på samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor, er viktige eksempler på pågående samarbeid mellom frivilligheten og myndighetene. 

Jeg vil også kort nevne flyktningekrisen som for alvor har nådd oss. Jeg er imponert over det engasjementet vi ser her hjemme for å hjelpe. Enten innsatsen består i å stille som guider, strikke varme sokker eller dele ut mat – hjelpen er viktig, og viser også nordmenns hjerterom. Men uten etablerte frivillige organisasjoner med nødvendig erfaring og kompetanse, og et stort frivillig engasjement hadde vi ikke maktet å gjøre det vi har gjort så langt. Vi kommer til å trenge mye frivillig innsats fremover også. Det er viktig å presisere at hovedansvaret selvsagt alltid vil ligge hos myndighetene, men det er et stort rom for hjelp fra det frivillige Norge i tiden som kommer. Offentlige ordninger kan aldri erstatte den innsatsen den enkelte av oss gjør for å skape et godt samfunn!

For at vi skal ha nytte og glede av forskning er det viktig å satse både på langsiktig faglig kunnskapsoppbygging og anvendt forskning og utviklingsarbeid. Det har vi satset på i dette programmet.

I dag får vi forskningsresultater på helt sentrale områder som frivillig innsats og organisasjonslandskap. Hva som er endringer og utviklingstrekk blir interessant å høre mer om. 

Dette er forskning vi har særlige gode data på med flere tidsserier, noe som er unikt i internasjonalt perspektiv.

Når vi satte i gang forskningsprogrammet for perioden 2013-2017 var departementet spesielt opptatt av at forskningen skulle ha et skandinavisk og et internasjonalt perspektiv. Det er derfor både interessant og hyggelig at vi i dag har svenske og danske forskere som skal presentere forskningsresultater fra sine land. Hjertelig velkommen til dere! Å se oss i sammenheng med de andre nordiske landene er alltid interessant fordi vi har mange felles ståsteder, og fordi vi alle scorer svært godt på frivillighet og organisasjonstetthet i internasjonal sammenheng.

Forskning knyttet til frivilliges holdninger og motivasjon ble presentert i et eget seminar på sensommeren i år – et forskningstema som frivillig sektor har vært særlig opptatt av. For første gang ga senteret også ut en policy brief – et sammendrag som presenterte de viktigste forskningsfunnene.

Forskningsformidling er viktig. Jeg vet at forskningsenteret er aktive på mange og ulike områder. Gjennom nettstedet  www.sivilsamfunn.no,  på konferanser, i pressen, og ved å føre en god dialog med organisasjonene. Jeg vil trekke frem disse forskningssammendragene dere nå lager på alle prosjektene. Å nå ut på en enkel, kortfattet og forståelig måte er viktig både for frivillig sektor og for offentligheten. Samtidig ligger det godt dokumentert forskning til grunn for de komprimerte framstillingene.

Forskning bidrar til samfunnets sterke behov for kontinuerlig læring, og er med å legge grunnlaget for samfunnsdebatt og utvikling. Forskningen forvalter slik et stort samfunnsansvar. Derfor er det viktig med åpenhet og kontinuerlig dialog med samfunnet omkring.

Til slutt vil jeg også understreke at frivilligheten inngår i regjeringens hovedsatsingsområder, og er en viktig bidragsyter på mange politikkområder. Kulturdepartementet foreslår budsjettsatsinger i 2016 på frivilligheten. Vi øker momskompensasjonsordningen til 1,3 milliarder, med det vil den utgjøre 10 prosent av Kulturdepartementets budsjettforslag. Vi foreslår også å styrke momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Vi viderefører også innsatsen mot barnefattigdom på frivillighetsfeltet med 10 millioner kroner. Herreløs arv vil også gå med over 12 millioner kroner til barn og unge, herunder barn med nedsatt funksjonsevne. Slik foreslår vi å styrke de nøytrale rammebetingelsene slik at organisasjonene får bedre muligheter til å løse viktige samfunnsoppgaver på egne premisser.

Jeg vil takke for oppmerksomheten, takke for den innsatsen frivillige gjør, og ønske lykke til med konferansen!