Det neste

Hva blir det neste, sa noen da det ble forbudt å røyke på flyene. Hva blir det neste, sa andre da det ble forbudt å røyke på kafeene. I dag er vi glade for å slippe røyken på flyreiser og kafebesøk. Vi er klare for det neste.

Alt som har blitt gjort for å beskytte mennesker mot helseskade og død som følge av tobakk, har møtt kraftig motstand.

Forbudet mot tobakksreklame. Forbudet mot å røyke på arbeidsplasser, fly og tog. Forbudet mot å røyke på serveringssteder. De har alle blitt møtt med dystre spådommer, med latterliggjøring og forvrenging av fakta.

Tobakksprodusentene har stått bak mange av påstandene. De har tatt alle midler i bruk for å sikre salget og sin egen eksistens. Det gjør de også i kampen mot standardiserte tobakkspakninger.

Målet med slike pakninger er ikke å hindre voksne mennesker i å snuse eller røyke. Målet er å hindre at barn og unge blir lokket til å begynne.

Men de som kritiserer forslaget, nevner sjelden barn og unge. De nevner derimot mye annet. Som at standardiserte pakninger vil gi falske sigaretter som inneholder rottegift og arsenikk samt bidra til å finansiere terror. 

Det mangler altså ikke på dystre spådommer om hva standardiserte pakninger vil føre til.

Australia innførte standardiserte pakninger i 2012. Der har de ikke sett noen økning i ulovlig handel. Vi anbefaler ellers norske røykere å stumpe både falske og ekte sigaretter. De er svært helseskadelige, begge deler.

Det manglet heller ikke på dystre spådommer da det ble forbudt å røyke på norske serveringssteder. Da ble det hevdet at mange kafeer og restauranter kom til å gå konkurs og at servitører i hopetall kom til å miste jobbene sine. Disse spådommene gikk ikke i oppfyllelse, de heller.

Tobakksprodusentene og deres støttespillere har også tradisjon for latterliggjøring. De stiller retoriske spørsmål om hva som blir det neste. Om etikettene på vinflaskene skal skjules. Om varer som inneholder sukker, salt og fett skal merkes med dødninghoder.

Tidligere sosialminister Tove Strand, som sto bak forbudet mot røyking på arbeidsplasser og transportmidler, ble kalt tante Sofie. Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten, som sto bak forbudet mot røyking på serveringssteder, ble kalt mulla.

Klagekoret som stiller opp hver gang det skjer noe på tobakksområdet, har med andre ord hatt de samme sangene på repertoaret i mange år.

Det er ikke bare motargumentene som ligner. Markedsføringen ligner også. Tobakksreklamen på sekstitallet skulle gi assosiasjoner til en attraktiv livsstil. Den viste fine frøkner og kjekke karer som røykte i luksuriøse omgivelser. Sigarettene ble markedsført som friske, lette og kjølige.

I 2013 vant en snusboks fra Swedish Match Norsk Designråds kåring av beste emballasje. Rådet sa dette om boksen:

"Selskapet har ønsket å lansere et produkt som appellerer til det yngste segmentet, først og fremst i Norge, men også i resten av Skandinavia. Innsikt i segmentet har vist at målgruppen ikke ønsker å bli assosiert med de etablerte snusbrukerne. De ser ikke på seg selv som forbrukere av snus. Snus er bare en del av livsstilen deres akkurat nå."

Designrådet slo også fast at snusboksen vil kunne rekruttere nye brukere uten å ekskludere kjennere, og at produktet oppfattes som klinisk, enkelt, funksjonelt og intuitivt. Det minner om tobakksreklamene på sekstitallet. 

Hvert år dør over 6000 norske kvinner og menn av sykdommer som følge av røyking. Snusing er mindre helseskadelig, men kan føre til kreft, diabetes 2 og økt dødelighet etter en rekke sykdommer. Bruk av snus under graviditeten øker risikoen for dødfødsel og for tidlig fødsel. 

Norge har fått klar beskjed fra WHO om at vi ikke gjør nok for å forebygge bruk av tobakk blant barn og unge. Røykingen blant ungdom har gått ned i alle land, men Norge skiller seg ut. Vi har fått en ungdomsgenerasjon som aldri har røykt, men som er avhengig av tobakk i form av snus. Vårt mål er å hindre at unge mennesker blir tobakksavhengige.

Det er disse unge som kan redde tobakksindustrien fra konkurs i fremtiden. Det er derfor ikke rart at industrien kjemper så hardt for å beholde sin siste reklameplakat.

Tobakksprodusentene hevder at standardiserte pakninger ikke har effekt. En fersk evalueringsrapport fra det australske helsedepartementet viser at de tar feil. Rapporten slår fast at færre unge har begynt å røyke etter innføringen av standardiserte pakninger. Den viser også at debutalderen for røykestart har gått opp.

Storbritannia, Irland og Frankrike følger nå Australias eksempel med standardiserte pakninger. Tobakksindustrien har gått til flere rettssaker for å stoppe innføringen. Den har tapt hver eneste gang.

På meningsmålingene øker støtten til standardiserte pakninger. Stadig flere mener at dette vil kunne hindre tobakksindustrien i å gjøre barn og unge avhengige av snus og røyk.

Så det er dette som blir det neste.