Dette er gruppen som skal finne kostholdstiltak

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Regjeringen vil ha forslag til effektive tiltak som bidrar til et sunt kosthold. Ekspertgruppen som skal stå for utredningen er klar.

Fem av de viktigste risikofaktorene for å utvikle ikke-smittsomme sykdommer som kreft, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom er relatert til kosthold. Samtidig har faktorer som utdanning og inntekt betydning for hva vi spiser.

– Hovedmålet er å finne og vurderer tiltak og virkemidler som bidrar til å fremme et sunt kosthold og samtidig reduserer sosiale forskjeller. Vi skal finne grepene som har størst effekt for dem som trenger det mest, men samtidig er bra for alle, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Regjeringen varslet utredningsarbeidet i folkehelsemeldingen som ble lagt frem tidligere i vår. Stortinget ga tilslutning til å sette ned en slik gruppe, og nå er det klart hvem som skal delta i arbeidet.

Samlet har gruppen kompetanse på felt som sosial ulikhet, generelt folkehelsearbeid, samfunnsøkonomi og atferdsøkonomi.

Dette er ventet at arbeidet ferdigstilles i løpet av 2023. Utredningen vil være grunnlag for å videreutvikle en helhetlig og fremtidsrettet politikk på området.

Medlemmer i ekspertgruppen

  1. Geir Sverre Braut (leder), professor, Universitet i Stavanger
  2. Liv Elin Torheim, professor avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet
  3. Steinar Krokstad, professor, NTNU
  4. Sinne Smed, professor, København Universitet
  5. Mathias Ekström, professor, NHH, Bergen
  6. Kristin Hollung, forskningssjef, Nofima
  7. Hans Olav Melberg, professor, UiO, UiT
  8. Vigdis Brit Skulberg, seksjonssjef, Oslo kommune
  9. Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog, Ph.D., Bærum sykehus
  10. Kyrre Dybdal, president i norske kokkers landsforening, adjunkt Ole Vigs vgs. 

Mandat

Basert på tilgjengelige kunnskapsoppsummeringer skal ekspertgruppen lage en utredning med konkrete forslag til kostnadseffektive tiltak som vil bidra til et bedre kosthold og utjevne sosiale forskjeller i kostholdet i Norge. Ekspertgruppen bør både vurdere tiltak for å fremme sunn atferd og tiltak for å redusere usunn atferd. Utredningen skal ta utgangspunkt i Helsedirektoratets kostholdsråd og utfordringene i det norske kostholdet. Dersom det finnes vitenskapelig evidens for det skal også aspekter rundt matglede og matgledes effekt på helsen omtales. Ekspertgruppen skal blant annet vurdere sentrale elementer som kan påvirke kostholdet, slik som matomgivelser og tilgjengelighet til sunn mat, kommunikasjonsarbeid, behov for økt kunnskap, behov for reguleringer, samt økonomiske virkemidler. Ekspertutvalget skal ikke vurdere endringer i merverdiavgiftssystemet. Utredningen skal inneholde samfunnsøkonomiske vurderinger.

For de tiltakene ekspertgruppen vurderer som de mest effektive, skal ekspertgruppen foreslå hvordan disse kan gjennomføres i kostholdsarbeidet i Norge. Ekspertgruppen skal vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene.