DIPS-forum

Statsminister Erna Solbergs taler på e-helsekonferansen DIPS-forum på Fornebu 4. juni 2018.

Sjekkes mot fremføring

Statsminister Erna Solberg står ved talerstolen på DIPS-forum.
Statsministeren taler på DIPS-forum på Fornebu 4. juni 2018. Foto: Torgrim Halvari

Kjære alle sammen!

I april åpnet jeg landets mest digitale helsehus – Rauma helsehus.

De har digital pasientvarsling med sensorer på alle pasientrom og fellesområder. Slik får de ansatte varsling dersom pasienten faller og forblir for eksempel på badet.

De har alarm på hver pasient som styrer dørtilgang og lys.   

De har smart-TV med oppsett for videosamtaler med familie.

Og de har mye, mye mer.

På Rauma helsehus blir de tradisjonelle helse- og omsorgstjenestene støttet av topp moderne teknologiløsninger.

Teknologien skal gi bedre og mer effektive tjenester.

Målet er at teknologien skal gi mer trygghet, frihet og mestring for pasientene.

Som vi så i filmen er beboerne fornøyde.

Men det er også verdt å merke seg det Alf Hanekamhaug sier: «Du veit, det er nesten for flott. For du veit, det er trass alt ikkje huset som er det viktigaste. Det er dei som jobbar her som er dei viktigaste. Dei er imponerande».

Han treffer kjernen i mulighetene, men også utfordringene vi står overfor i fremtidens helsevesen: Bruk og forståelse av velferdsteknologi er viktig for både brukere, ansatte og pårørende.

Teknologien kan skape trygghet, det kan gi rom for bedre møter mellom mennesker. Ja, teknologien gir oss mer omsorg når vi bruker den riktig.

Men menneskene vil alltid være de viktigste, og teknologien gir oss muligheter.

Derfor er menneskene bak teknologien så viktig for at vi skal skape pasientenes helsetjeneste. For at vi skal løse morgendagens utfordringer med gode tjenester. Med alle teknologiske løsninger som kommer, følger det også med noen utfordringer.

Derfor er det viktig å ha fokus på noen kjerneverdier: Verdighet, mestring og trygghet er viktig for brukerne, men også ansatte og pårørende.

Det kan være krevende overganger når ny teknologi tas i bruk for ansatte som faktisk skal hjelpe de som bor hjemme. Eller det kan være krevende for brukerne.

Teknologien må kunne brukes og det skal kjennes trygt for alle. Derfor er det store muligheter, men det er også viktig å huske at teknologien løser ikke utfordringene alene. Det er samspillet mellom teknologi og mennesker som er avgjørende for om dette går bra.

 

Vi vet at helsetjenesten kommer til å møte store utfordringer de neste tiårene. 

Vi blir flere eldre, eldre kommer til å utgjøre en større del av befolkningen. Flere lever lange liv med kroniske sykdommer, og trenger hjelp til å få mest mulig liv ut av dette. Behovet for helsetjenester kommer til å øke.

Disse problemstillingene kan vi ikke bare bevilge oss ut av. Det er ofte sånn at i politiske debatter så har vi en konkurranse om hvem som har bevilget mest. Det er faktisk ikke sånn at vi kan bevilge oss ut av disse utfordringene.

Ressursene må brukes klokere, og pasientens egne ressurser må brukes mer enn det vi klarer å gjøre i dag.

Teknologi gjør det mulig å levere helsetjenester på nye måter og behandle pasienter der hvor de bor i stedet for på sykehus. Derfor er vår alles endringsvilje og innovasjonstenkning så viktig for god eldreomsorg og pasientbehandling. Teknologi gjør det lettere å leve med sykdom og mestre livet.

Regjeringen jobber nå med å gjennomføre reformen Leve Hele Livet – en kvalitetsreform for eldre. Den handler om der hvor det oftest svikter: Helsehjelp, sammenhengen i tjenestene, mat, aktivitet og fellesskap.
Ensomhet er en av de store utfordringene for mange eldre.

Eldre, pårørende, fagfolk og frivillige har sagt sin mening om dette. Dette er en reform som bygges nedenfra ved å lytte til det som er best i Norge. Hvordan skal vi gjøre dette enda bedre, og sørge for å lære av hverandre.
Leve Hele Livet inneholder mange gode eksempler fra kommunene.
Det er i kommunene forskjellene oppstår og det er der de gode løsningene er.

 

Regjeringen er opptatt av velferdsteknologi og digitalisering av helsetjenesten.
Derfor er møteplasser som DIPS-forum viktig. At helsepersonell og IKT-medarbeidere møtes er helt avgjørende for å lykkes.

Teknologi er viktig for å skape pasientenes helsevesen. Teknologi gir muligheter. Men teknologien gir også noen begrensninger.
Det tror jeg er viktig at også vi som er optimister innen teknologi også er ærlige på. Derfor er det viktig at vi jobber sammen om å se mulighetene og diskutere nettopp disse begrensningene:

Hvordan kan teknologien brukes for å løse dagens og morgendagens oppgaver enda bedre – til beste for pasientene?

 

Mange av oss har kontakt med helsetjenesten på nett. Stadig flere av oss bruker den nasjonale helseportalen Helsenorge.no – som er inngangsporten til pasientens netthelsetjeneste.

I april ble det registrert 2 millioner besøk. Det er 590.000 flere enn på samme tid i fjor. Tjenesten rommer stadig flere løsninger og gir innbyggerne en enklere hverdag:

  • Innbyggerne i Helse Vest og Helse Nord har fått tilgang til sin egen sykehusjournal og kan se egne sykehusavtaler og gjøre endringer i dem.
  • Det er på plass ny elektronisk løsning for refusjon av pasientreiser. Det innebærer at pasientene slipper å samle kvitteringer i tykke bunker og sende de i posten.

Dette er eksempler på at digitalisering gjør hverdagen enklere for oss.

I det første e-helsebarometeret dere presenterte i 2016 kom det frem at omtrent halvparten av befolkningen mener helsesektoren henger etter med digitalisering.

I morgen presenterer dere en ny utgave av e-helsebarometeret.
Den viser at det nå er 1/3 av befolkningen som mener vi henger etter.

Det er positivt at de som har prøvd ut digitale tjenester faktisk er fornøyde, og vi ser stadig økende bruk av nasjonale e-helseløsninger. Det er bra. Vi er på rett vei, men vi er langt ifra i mål. Det er veldig mye mer vi kan gjøre for å få gode møter mellom teknologi og behandling.

Helseportalen gir én samlet helsetjeneste på nett.

Det er viktig!

Men et felles inngangsparti er ikke nok.

Det er innholdet som er viktigst.

Det vet dere godt.

Uten gode systemer for pasientjournal og administrasjon vil det ikke være mulig å tilby nye løsninger.

Den offentlige helsetjenesten må holde tritt med utviklingen og levere gode tjenester. Vi må arbeide for å gjøre løsningene enda bedre. Det klarer ikke den offentlige helsetjenesten alene. Vi trenger råd og vi trenger å bli utfordret.
Derfor er bedre og tettere samarbeid mellom det offentlige og næringslivet viktig.

Det er gledelig å registrere at det blomstrer i Norsk e-helseindustri. DIPS er et godt eksempel på det.

Dere, som startet i kjelleren på Nordland sentralsykehus for over 30 år siden, har vokst dere til en betydelig aktør innen e-helse.

Innovative leverandører både nasjonalt og internasjonalt er avgjørende når vi skal utvikle, videreutvikle, innføre, drifte og forvalte de teknologiske løsningene.

Helsetjenesten er helt avhengig av leverandørene og leverandørene av helsetjenesten.

Regjeringen har derfor startet arbeidet med en stortingsmelding om helsenæringen. Meldingen skal blant annet handle om hvordan leverandørene innen e-helse og velferdsteknologi kan være med på å bygge en slik næring.
Det er faktisk slik at en av de store vekstnæringene i verden er helse. Den primære oppgaven er at vi skal ta vare på pasientene, men som en sideeffekt av dette så kan løsninger og teknologier danne grunnlag for e-helse industri for vårt land. Derfor må vi se på helsenæringen også for å ha flere ben å stå på.

I regjeringsplattformen peker vi på behovet for å intensivere arbeidet med én innbygger – én journal.

Det skal vi oppfylle, men det er et omfattende og krevende arbeid.
Vi må gå skritt for skritt, og åpne opp for å justere kursen underveis.

Én innbygger – én journal er et helt nødvendig:

  • Én journal vil sørge for at pasientinformasjon er tilgjengelig uavhengig av hvor pasienten befinner seg eller har vært tidligere.
  • Én journal vil sørge for større grad av helsefaglig normering slik at vi løser oppgaver på en standardisert måte.
  • Én journal vil sørge for beslutningsstøtte slik at helsepersonell over hele landet kan være i stand til å ta beslutninger om diagnose og behandling på en best mulig måte.

Én innbygger – én journal vil også bidra til enklere tilgang på viktige data om helsetilstanden i befolkningen dersom dataene blir lagret på en mer standardisert måte enn i dag.
Det gir grunnlag for ny forskning og nye behandlingsmetoder.

Jeg vet at mange av dere synes det går langsomt. Jeg er også utålmodig.
Men vi må gjøre to ting samtidig. Vi styrer mot et langsiktig mål om èn innbygger - èn journal. Og vi legger til rette for små og større løsninger som gjør livet enklere for både pasienter og helsepersonell. På en trygg og verdig måte. Og vi skal gjøre det slik at folk opplever sikkerhet.

For å lykkes med dette har vi alle høye mål, vi må våge å stille krav og gjøre endringer. Og ikke minst må vi klare å jobbe sammen på tvers av stat, kommuner og bedrifter.

Også har jeg en ambisjon om at Norge skal være flinkere til å bruke de beste ideene uansett hvor de finnes.

I årene fremover vil vi øke tempoet enda mer: Forske mer, lære mer, samarbeide mer – og ikke minst: Dele mer. Lære av de som er fremst.

Med disse ordene erklærer jeg DIPS-Forum 2018 for åpnet.
Lykke til med gode diskusjoner. Kanskje det er nettopp herfra det kommer gode ideer som vi skal være opptatt av å ta med oss videre i helsevesenet.

Takk for meg!