En fremtidsrettet skatteoppkreving

Dagens organisering er ikke hensiktsmessig. Skatteetaten fastsetter skatten, mens 288 kommunale skatteoppkreverkontor krever inn det Skatteetaten har fastsatt. De fleste av disse kontorene er kritisk små - 60 prosent benytter to eller færre årsverk på oppgaven. Skatteetaten har kommet med sin klare faglige tilrådning om hvordan denne oppgaven kan løses best mulig. Regjeringen er selvsagt glad for at vi samtidig sparer over 370 millioner kroner årlig. Dette er penger vi for eksempel kan bruke på flere lærere og hjelpepleiere i kommunene istedenfor unødvendig mange skattebyråkrater.

I produktivitetskommisjonens første rapport som ble publisert 10. februar presiseres det at offentlig sektor har et stort effektiviseringspotensial. Dette ønsker Regjeringen å gjøre noe med, og å effektivisere og forbedre skatteoppkrevingen er et av tiltakene for å oppnå dette. Ved å gi Skatteetaten helhetlig ansvar for skatt og avgift kan vi oppnå minst like gode resultater som de kommunale kemnerkontorene gjør i dag, og det for langt mindre penger.

Skatteoppkrevingen er preget av stram regulering, liten grad av skjønn og et sterkt behov for likhet på tvers av kommunegrensene. Rettssikkerheten for skattebetalerne vil, i motsetning til hva Ellefsen hevder, bli styrket når oppgaven overtas av Skatteetaten. Behandlingen vil skje i større og mer kompetente fagmiljøer, og overføringen legger til rette for at skattebetalerne behandles likt, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Riksrevisoren har også uttalt at skattebetalere, både arbeidstakere og bedrifter, får svært ulik behandling avhengig av hvilken kommune de bor i og at det er behov for en omlegging hvis likebehandling er et mål.

Skillet mellom fastsetting og innkreving er, som Ellefsen skriver, et viktig prinsipp i skatteforvaltningen, men det er fult mulig å opprettholde dette skillet ved at oppgavene legges i forskjellige enheter i Skatteetaten. For eksempel ligger både fastsetting og innkreving av kommunal eiendomsskatt og kommunale avgifter i kommunene i dag, og slik vil det også være i fremtiden. Det samme gjelder for merverdiavgift i Skatteetaten, men i forskjellige enheter. Dette har ikke ført til svekket rettsikkerhet.

Overføringen er et svært viktig tiltak i kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. I dag bruker 70 prosent av kontorene mindre enn ett årsverk på arbeidsgiverkontroll. 16 kommuner gjennomfører ikke arbeidsgiverkontroll i det hele tatt! Hvis Skatteetaten kan gjennomføre arbeidsgiverkontrollen sammen med de øvrige kontrollene etaten allerede gjør i dag, får vi langt bedre og mer effektive kontroller. Vi vil få større og mer kompetente kontrollmiljøer, som vil gjøre det lettere å arbeide helhetlig med kontroll av bedrifter og enkeltpersoner. LO, NHO og regjeringen har nettopp kommet med en strategi mot arbeidslivskriminalitet hvor overføringen av arbeidsgiverkontrollen beskrives som et svært viktig tiltak i kampen mot svart økonomi.

Ellefsen mener endringene i skatteoppkrevingen bør avventes til det er klart hva som kommer ut av kommunereformen. Kommunereformen skal imidlertid – heldigvis – bygge på andre viktige hensyn enn de skattefaglige. Våren 2014 sluttet Stortinget seg til at «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Dette er derfor i tråd med oppgave- og ansvarsfordelingen som skal vurderes i kommunereformen.

Ellefsens sammenligning med Danmark blir også feil.  I Norge bruker skatteoppkreverne allerede landsdekkende systemer som eies og driftes av Skatteetaten. Danmark hadde ikke tilsvarende systemer ved statliggjøring. Samtidig ble den danske skatteetatens tid til innkreving vesentlig redusert som følge av kortere foreldelsesfrist for skattekrav, hvilket gir høyere restanser uavhengig av organisering. I Danmark tok skatteetaten også over innkrevingen av alle kommunale krav, noe vi ikke har planer om å gjøre i Norge.

At skatteoppkrevingen også i dag fungerer godt og at 99,9 prosent av fastsatt forskuddstrekk kreves inn er ikke på grunn av organiseringen med 288 kontorer, men som følge av ordningen med forskuddstrekk og Skatteetatens gode IT-system. Det er arbeidsgiverne som gjennom forskuddstrekk på lønn, gjør mesteparten av jobben for skatteoppkreverne. 99,7 prosent av skatten innbetales i dag frivillig, uten innfordringstiltak fra skatteoppkreverne.

Vi skal ikke mer enn et par tiår tilbake, før vi leverte selvangivelsen på papir. I dag kan vi levere på nett eller med telefonen uansett hvor vi måtte befinne oss i verden. Jeg mener vi ikke kan tviholde på en organisering som ble lagt da verden så ganske annerledes ut. Det er bred politisk enighet om at det er viktig med bedre bekjempelse av svart økonomi, god rettsikkerhet for skattytere, forenkling for næringslivet, sterke regionale kompetansemiljøer og effektiv bruk av samfunnets ressurser. Å samle all forvaltning av skatt og avgift i Skatteetaten er et avgjørende bidrag til dette.