Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2022 fra Barne- og familiedepartementet

Barnevernsreformen trer i kraft

Gjennom barnevernsreformen får kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Den overordnete målsettingen for reformen er at flere barn skal få rett hjelp til rett tid, og at tjenestetilbudet i større grad skal tilpasses lokale behov.

Endringer i fosterhjemsforskriften

Forskriften tydeliggjør innholdet i barnevernstjenestens ansvar for oppfølging. Barnevernstjenestens oppfølging av fosterfamilien skal være helhetlig og tilpasset det enkelte barn og fosterforeldrene.

Det innføres krav om at fosterforeldre skal ta imot grunnleggende opplæring før et barn flytter inn i fosterhjemmet. Videre stilles det krav om at opplæringen som gis fosterforeldre skal være i tråd med nasjonale faglige anbefalinger.

Endringer i forskrift om barnevernlovens anvendelse på Svalbard

Endringene i reglene om fosterhjem krever tilpasninger for Svalbard. Det er vedtatt en ny bestemmelse om at det ikke kan etableres eller godkjennes fosterhjem på Svalbard. Dette gjelder også etablerte fosterhjem på fastlandet som vil flytte til Svalbard.

Fylkesnemnda kan heller ikke stille vilkår om plassering på Svalbard i sine vedtak. Unntak kan gjøres dersom Sysselmesteren eller annen som er tillagt myndighet, samtykker.

Forskrift om overgangsregler for det økonomiske ansvaret for hjelpetiltak i senter for foreldre og barn

Barnevernsreformen innebærer en faglig omlegging av tilbudet i sentrene for foreldre og barn slik at tilbudet primært skal gjelde utredning av sped- og småbarnsfamilier, med mulighet for etterfølgende hjelpetiltak. Det vil ta noe tid før tilbudet etter ny ordning er etablert i alle sentrene.

Forskriften viderefører dagens finansieringsordning for bruk av plasser i sentre for foreldre og barn i en overgangsperiode på to år. Dette innebærer at kommunen betaler en egenandel ved bruk av tilbud i senter for foreldre og barn uavhengig av om tilbudet gis etter ny eller gammel ordning.

Økt vekt på forebygging og tidlig innsats i barnevernet

Barnevernsreformen skal bidra til at kommunene legger økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Flere endringer i barnevernloven skal bidra til å nå målene i reformen:

  • Krav om at kommunestyret vedtar en plan for det forebyggende arbeidet
    Det er vedtatt lovendringer som tydeliggjør at kommunen har ansvar for å forebygge omsorgssvikt og at kommunen skal sørge for å samordne sitt tjenestetilbud til barn og unge.

    Videre innføres en ny plikt om at kommunestyret selv skal vedta en plan for det forebyggende arbeidet. Planen skal blant annet beskrive hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles mellom etatene i kommunen og hvordan de skal samarbeide.

  •  Styrket kommunal ledelse av barnevernstjenesten
    God overordnet styring av barnevernstjenesten er en viktig faktor for et godt barnevern. Det er vedtatt lovendringer som klargjør kommunens øverste ledelses ansvar for overordnet styring av barnevernstjenesten. Det klargjøres at kommuneledelsens adgang til å styre barnevernstjenesten er den samme som for andre velferdstjenester.

Innføring av kompetansekrav i barnevernet

Tilstrekkelig kompetanse er også en forutsetning for å kunne realisere målene med barnevernsreformen. Fra 1. januar 2022 innføres kompetansekrav i loven.

  • Kompetansekrav til barnevernstjenesten
    Det fremgår av loven at personell i barnevernstjenesten som skal utføre bestemte kjerneoppgaver, fra 1. januar 2031 skal ha barnevernsfaglig master eller annen utdanning på tilsvarende nivå. Kravene gjelder også for barnevernstjenestens leder og stedfortreder.

    For personer som jobber i barnevernet i dag og som har utdanning på bachelornivå, gjelder en overgangsordning. Denne gruppen kan frem til 1. januar 2031 oppfylle kravet gjennom en kombinasjon av å ha relevant bachelorutdanning, arbeidserfaring og videreutdanning. For ansatte som innen 2031 oppfyller disse kravene, vil kompetansekravet være oppfylt på lik linje som ansatte med mastergrad. Dette gjelder også i tilfeller der ansatte senere skifter arbeidssted.

  • Kompetansekrav til ansatte på institusjon
    Det stilles krav om at nyansatte fra 1. januar 2022 minst skal ha utdannelse på bachelornivå. Kravene til institusjonens leder og stedfortreder er de samme som for ansatte i barnevernstjenesten, dvs. fra 1. januar 2031 skal de ha utdannelse på masternivå.

  • Plikt til å tilby veiledet praksis
    Både kommunen og Bufetat får en plikt til å tilby veiledet praksis når en utdanningsinstitusjon ber om det. Målet er å bidra til at nyutdannede i det kommunale barnevernet og i institusjonene skal være godt forberedt på oppgavene som venter dem.

Ny lov om Opplysningsvesenets fond

Ny lov om Opplysningsvesenets fond legger grunnlaget for deling av verdiene i fondet mellom staten og Den norske kirke. Dette er en oppfølging av Stortingets vedtak ved behandling av Meld. St. 29 (2018–2019) Om Opplysningsvesenets fond.

Lov om tros- og livssynssamfunn § 6 annet ledd og Forskrift om endringer i forskrift til lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Lovens § 6 annet ledd settes i kraft fra årsskiftet og endringer i tilhørende forskrift gjelder fra samme tidspunkt. Endringene konkretiserer trossamfunnsloven på bestemmelsen om at tros- og livssynssamfunn som mottar bidrag fra stater som ikke respekterer tros- og livssynsfriheten, kan nektes tilskudd.

Forskrift om endringer i forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (urnevegg osv.)

Forskriften inneholder bestemmelser om stenging av hele eller deler av gravplass for kistegravlegging på grunn av f.eks. jorddybde og grunnvannsstand. I tillegg er det bestemmelser om utforming av urnevegg.