Endringer i reglene om utilregnelighet

Lovendringene som nå foreslås skal gi større treffsikkerhet.

Når regjeringen i statsråd fredag 16. juni foreslo nye regler om utilregnelighet og samfunnsvern, er en viktig milepæl nådd. 22. juli avdekket svakheter ved straffelovens regler om utilregnelighet, og skapte diskusjon om rettspsykiaternes innflytelse ved avgjørelsen av om tiltalte er utilregnelig. Lovendringene som nå foreslås skal gi større treffsikkerhet ved identifiseringen av lovbrytere som ikke bør straffes - de utilregnelige som ikke kan klandres for sine handlinger. Det grunnleggende spørsmålet er: «Hvem er det rimelig og rettferdig å straffe? ».

Regjeringen ønsker å forlate straffelovens begrep «psykotisk» og dagens medisinske prinsipp. Begrepet er problematisk på flere måter. Psykosebegrepet omfatter både for mange og for få personer; for mange fordi en psykosediagnose lett medfører straffrihet og henleggelse, selv om personen er frisk på handlingstidspunktet; for få fordi personer som er like dårlige som de psykotiske i dag kan straffes. Et eksempel er personer med alvorlig demens og autisme.

Regjeringen ønsker at det avgjørende skal være om lovbryteren har en «alvorlig sinnslidelse», med et tilleggsvilkår om at han er «utilregnelig» på grunn av lidelsen. Symptomtyngden på handlingstidspunktet er avgjørende, ikke en diagnose, og det er retten, ikke rettspsykiaterne, som skal avgjøre skyldspørsmålet. Her skal domstolen legge vekt på både personens virkelighetsforståelse og funksjonsevne. Det er ikke nok med en vrangforestilling dersom lovbryteren er i stand til å planlegge og gjennomføre kompliserte lovbrudd. 

Videre foreslår regjeringen at også psykisk utviklingshemmede med en IQ over dagens «grense» på 55 skal kunne anses utilregnelige, samt at funksjonsevnen er avgjørende. Det er ikke riktig at personer med en aldersmessig modenhet på 9-10 år skal havne i fengsel, hvor de er sårbare for utnyttelse. Disse bør over i helsevesenet, der også tilbakefallsprosenten er langt lavere. Forslagene vil øke tilliten til feltet, være disiplinerende for aktørene og samlet sett føre til økt kvalitet i sakkyndigarbeidet.