Endringer i våpenloven

Regjeringen ønsker å få forbudet mot halvautomatiske rifler med størst skadepotensial raskt på plass, og foreslår en overgangsordning på ett år etter at loven trer i kraft.

– Jeg mener det er viktig at halvautomatiske rifler med størst skadepotensial ikke er i omløp lenger enn hva som er strengt nødvendig. En overgangsordning på ett år fra ikrafttredelse av loven må være tilstrekkelig til at våpeneiere skal kunne innrette seg etter forbudet, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Den nye våpenloven ble vedtatt våren 2018, og skal etter planen tre i kraft fra 2021. Med den nye loven innføres et forbud mot halvautomatiske rifler med stort skadepotensiale. Forbudet gjelder også for allerede ervervede våpen, men med en overgangsregel på tre år for de som allerede har slike våpen.

Regjeringen foreslår at forbudet mot halvautomatiske rifler med størst skadepotensial skal gjelde ett år etter lovens ikrafttredelse. Dersom det nye regelverket trer i kraft 1. januar 2021, vil forbudet for de som har slike våpen i dag ikke tre i kraft før 1. januar 2022. Dette er mer enn tre og et halvt år etter at forbudet opprinnelig ble vedtatt.

I proposisjonen foreslås også en forskriftshjemmel for unntak fra kravet om at løyvepliktige våpen skal oppbevares på eierens faste bosted. Departementet vil følge opp med nærmere regler i ny våpenforskrift. Utgangspunktet er at unntaksadgangen skal benyttes restriktivt. Hensikten med forskriftshjemmelen er å gjøre det noe enklere for pendlere, studenter mv. å oppbevare våpen på annet bosted enn fast adresse, samtidig som politiets behov for kontroll med våpen ivaretas.

Prop. 19 L (2020–2021) Endringer i våpenlova (oppbevaring av skytevåpen mv.)