Energipolitikk for en elektrisk fremtid

Energipolitikk for en elektrisk fremtid

I sitt åpningsinnlegg ved Statnetts høstkonferanse snakket olje- og energiminister Terje Søviknes blant annet om kraftnettet som viktig infrastruktur, endringer i kraftmarkedet, elektrifisering av samfunnet, og potensialet for digitalisering i energisystemet.

Sjekkes mot fremføring

Innledning

Ambassadører, kjære styreleder, konsernsjef, alle energivenner: tusen takk for invitasjonen til Statnetts høstkonferanse, og gratulerer med 25-årsjubileet.

Dette er første gang jeg deltar på Statnetts høstkonferanse, og jeg må si det er ekstra hyggelig å få være den statsråden som får markere denne milepælen i Statnetts historie.

For etableringen av Statnett markerer et vannskille i norsk krafthistorie.

Fra å ha en statlig forvaltningsbedrift for produksjon og overføring av kraft, fikk vi fra 1. januar 1992 to selvstendige statsforetak – en konkurranseutsatt del i Statkraft, og et naturlig monopol i Statnett.

Dette var et viktig steg mot å ta markedets gode egenskaper i bruk. Prisene i kraftmarkedet skulle motivere forbrukere og produsenter til å innrette seg samfunnsøkonomisk fornuftig.

Samtidig som produksjon og omsetning av kraft ble konkurranseutsatt, fikk Statnett systemansvaret og eierskapet til transmisjonsnettet. Et uavhengig og nøytralt transmisjonsnett ble vurdert som en forutsetning for en mer markedsbasert omsetning for kraft. 

Vi kan slå fast at dette har vært en suksess. Jeg tror ikke det er mange her i salen som i dag ønsker seg tilbake til tiden før opprettelsen av Statnett.

Vi har i dag et effektivt og velfungerende kraftsystem med god forsyningssikkerhet.

Strømkundene kan stole på at de har strøm i kontakten til en rimelig pris, og stabil tilgang på ren kraft er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

Akkurat nå har vi store muligheter til å ta kraften i bruk på enda flere områder enn før for å skape verdier og arbeidsplasser. Et effektivt og pålitelig nett er en forutsetning for dette.

"Det store bildet" – kraftsystemet i endring

De som husker tilbake til 1992, vil vite at året mange steder i landet begynte med et litt annet smell enn det som er vanlig. Nyttårsorkanen var tidenes sterkeste storm målt på det norske fastlandet, og forårsaket ødeleggelser for mer enn to milliarder kroner.

Tilgang til strøm var viktig for å få samfunnet til å gå rundt også den gang, og Statnett ble altså satt på prøve fra dag 1, bokstavelig talt.

Mye har endret seg på 25 år. Vi har fortsatt stormer og uvær, noe denne høsten har minnet oss om. Men 1992-stormen står fortsatt som en slags rekord!

Endring er også et stikkord for mye av det som skjer i energiverdenen i dag. Rundt oss ser vi energimarkeder i stor endring.

Klima

Med klimaproblemet som bakteppe utvikles det mye ny politikk for å begrense utslipp fra energisektoren. Mange av våre europeiske naboer står midt oppe i en omfattende omstilling av sine energisystemer.

Med våre fantastiske, fornybare naturressurser, har Norge et helt annet utgangspunkt. Norge gjennomførte denne omstillingen da flinke fagfolk begynte å temme fossefallene mot slutten av 1800-tallet.

Fra 1960-tallet ble de ulike landsdelene bundet sammen av kraftledninger, og kraftforsyningen ble på denne måten knyttet tettere sammen. Dette "sentralnettet" la til rette for bedre "samkjøring" av kraftverkene i ulike områder og ga bedre utnyttelse av ressursene.

De utfordringene Norge står overfor er ganske annerledes enn de som møter de fleste av våre naboer. Samtidig gir utgangspunktet vårt også muligheter som mange land ville misunne oss.

Elektrifisering

Vi bruker allerede elektrisitet til mange formål i Norge og nå  elektrifiseres stadig nye samfunnsområder.

Folk flest merker dette best i transportsektoren. Det er lenge siden elbiler var for spesielt interesserte.

Regjeringen har lagt til rette for denne utviklingen gjennom en storstilt satsing på Enova de fire siste årene.

Tilgangen på ren kraft i Norge gjør at vi kan ta kraften i bruk også på nye områder, og skape verdier og arbeidsplasser i nye og gamle næringer.

Et område der Norge har særlig gode forutsetninger for å ta en lederrolle, er innen store datasentre. Alle de nye digitale tjenestene vi bruker, genererer enorme mengder data, som må lagres et sted.

Slike store datasentre krever også store mengder strøm. I Norge har vi det meste som trengs: Vi har god plass, vi har et naturlig kjølig klima, og ikke minst, rikelig tilgang på ren og rimelig energi.

I statsbudsjettet for neste år legger vi ytterligere til rette gjennom forslag til forbedringer i eiendomsbeskatningen. Dette gjelder ikke bare for datasentre, men gir også gode vilkår for industrien og næringsliv for øvrig.

Når vi blir mer avhengige av strøm, blir vi også mer sårbare for svikt i energiforsyningen. Det gjør at Statnetts oppgaver i alle fall ikke blir mindre viktige.

Mer krevende drift av kraftsystemet

Et annet element som påvirker Statnetts arbeid, er at det norske kraftsystemet i større grad enn før integreres med våre naboland.

Vi får økt overføringskapasitet mellom systemer, samtidig som vi får et stadig større innslag av uregulerbar kraft som vind og småkraft.

Denne utviklingen er villet, men stiller systemet på andre prøver enn tidligere. Vi får et mer komplisert system, som kan være mer krevende å drifte.

Virkemidlene

Summen av endringene jeg nettopp har skissert, stiller energisektoren og energimyndigheter overfor nye utfordringer.

I møte med det nye er det verdt å minne om at vi har gjort mye riktig i Norge. Vår energipolitikk og organisering av sektoren har lagt et godt grunnlag for å møte endringer.

I energimeldingen i fjor pekte regjeringen ut retningen for energipolitikken frem mot 2030.

Effektive og velfungerende markeder

Vektleggingen av effektive og velfungerende markeder er og blir en stolpe i norsk energipolitikk. Selve omorganiseringen av forvaltningsbedriften Statkraft på starten av 1990-tallet hadde sin bakgrunn nettopp i et ønske om å utnytte markedets egenskaper.

For priser gir effektive signaler om verdien av kraftproduksjon- og forbruk. Vi var tidlig ute med å ta markedene i bruk. Nå følger utviklingen i Europa i samme retning. Det er positivt.

Mye av EU-regelverket påvirker også oss gjennom EØS-avtalen.  Sist uke foreslo regjeringen endringer i energiloven og ba om Stortingets samtykke til at tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen. Pakken sikrer at Norge er en del av EUs kraftmarked.

EU vil utvikle kraftmarkedet ytterligere fremover, gjennom et detaljert regelverk, såkalte nettkoder og retningslinjer. Noen av disse er allerede vedtatt i EU mens andre er ventet vedtatt snart.

Regjeringen støtter EUs ambisjoner om et mer velfungerende energimarked i Europa. Det er i Norges interesse.

Vi samarbeider godt med EU, men vi har ikke sammenfallende interesser på alle områder. Derfor må vi hele veien følge aktivt med på de politiske prosessene. Regjeringen jobber for å ivareta norske energiinteresser.

Det er særlig viktig nå som det utvikles mye ny politikk i EU, som den omfattende vinterpakken.

Statnetts og andre norske aktørers deltagelse i EU-prosessene har vært viktig for utviklingen av EUs kraftmarked. Det er viktig at alle fortsetter innsatsen for å ivareta norske interesser i den pågående utviklingen av et fremtidig europeisk kraftmarked.

Den europeiske utviklingen mot mer marked følger på mange måter i samme retning som den vi har gått i Norden.

Det nordiske samarbeidet vil fortsette å stå sentralt. Det har bidratt til effektiv ressursforvaltning og en god forsyningssikkerhet. Det har tjent oss godt.

Samfunnsøkonomisk utbygging av nettet

Energisystemet endrer seg. Nettet vil likevel fortsette å spille en sentral rolle, ved at det knytter de ulike delene av kraftsystemet sammen.

Et robust transmisjonsnett er en forutsetning for forsyningssikkerhet og for omleggingen av energisystemet. Utbygging av nett handler også om å utnytte våre verdifulle kraftressurser best mulig.

Nettopp fordi nettet har denne funksjonen, må vi sørge for at investeringene som gjøres er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Det er strømkundene som betaler for utbyggingen, og de skal ikke betale mer enn det som er absolutt nødvendig. Jeg mener Statnett gjør et godt arbeid med kostnadseffektivitet og analyser av lønnsomheten.

Utbygging av nettet må også sees i sammenheng med hvordan vi bruker det. Nettet får et stort kapasitetsløft gjennom de betydelige investeringene som nå gjøres.

Da er det også viktig at nettet brukes fornuftig og effektivt. Det handler blant annet om at aktørene må ha insentiver til å lokalisere seg der det er plass i nettet.

I energimeldingen varslet regjeringen mulige tiltak, som økt bruk av anleggsbidrag i masket nett og nettselskapenes anledning til å ta betalt for utredningskostnader. NVE følger opp dette.

Alternativ til nett

Når vi snakker om å bruke nettet effektivt er også alternativer til nett viktig. Etterspørselsfleksibilitet er et stikkord.

Nye kraftlinjer innebærer ofte svært store investeringer. Kunne bruk av fleksibilitetsløsninger vært et like godt, og billigere, alternativ? 

Mer fleksibel bruk av strøm kan gi mer kostnadseffektiv drift, økt forsyningssikkerhet og redusert investeringsbehov.

Statnett har igangsatt flere prosjekter for å utvikle løsninger som kan gi økt fleksibilitet. Blant annet gjennomføres en studie av storskala laststyring i områder med tynt nett og krevende forhold i Nord-Norge.

Målet er å utvikle styringssystemer for å kunne koble ut forbruket til utvalgte store nettkunder, i stedet for at hele områder skal gå i svart.

Det er viktig at løsningene som utvikles for etterspørselsfleksibilitet er helhetlige og markedsbaserte. En markedsløsning kan legge til rette for riktig verdsetting av fleksibilitet hos nettselskapene og gjøre alternativkostnaden til nettinvesteringer synlig.

En forutsetning for at vi skal kunne utnytte disse mulighetene fullt ut, er digitalisering.

Digitalisering

Digitalisering er et tema som opptar nærmest alle jeg møter, enten det er snakk om petroleumsvirksomheten, kraftsystemet eller på andre arenaer i samfunnet.

Nå er ikke det å ta i bruk ny teknologi og digitale løsninger i seg selv noe nytt for norsk energisektor. Tvert imot, vi ligger langt fremme her i landet når det gjelder å utnytte teknologiske nyvinninger til vår fordel.

Opprettelsen av Statnett og liberaliseringen av kraftmarkedet på tidlig nittitall var for eksempel helt avhengig av gode og stabile IT-løsninger for å lykkes.

Det som er nytt er den økende digitaliseringen som nå skjer i hele kraftsystemet, for eksempel ved:

- kunstig intelligens for å styre vannkraftproduksjonen.

- droner som kan brukes til å lokalisere og rette feil i strømnettet

Om slike løsninger kan tas i bruk i stor skala er potensialet stort.

Digitaliseringen av kraftsystemet skjer helt inn i folks hjem. Utrullingen av smarte strømmålere, eller AMS, er en viktig del av dette bildet.

Strømkundene slipper å lese av måleren hver måned, og de får bedre og riktigere informasjon om eget strømforbruk. AMS er også en forutsetning for plusskunder – de som ønsker å installere solceller og selge kraft til nettet.

Med AMS får nettselskapene mer presis informasjon om tilstanden i strømnettet. Dette vil på sikt kunne bidra til mer effektiv drift og vedlikehold, sparte investeringer og reduserte kostnader. For Ringeriks-kraft, som var tidlig ute med å installere de nye målerne hos sine kunder, har dette bidratt med innsparinger for 13 millioner kroner.

Sparte investeringer i nettet kommer kundene til gode ved at nettleien kan holdes lavere enn den ellers ville vært. I tillegg blir det mindre anleggsarbeid og inngrep i natur.

AMS er også en forutsetning for å kunne innføre effektbaserte tariffer. NVE vil snart sende et forslag om dette på høring.  

Effektbaserte tariffer kan oppmuntre strømkundene til å flytte forbruket fra perioder hvor strømnettet er høyt utnyttet, til perioder med mindre belastning.

Samtidig som digitalisering i energisektoren kan gi betydelige gevinster, krever det økt oppmerksomhet om personvern og IKT-sikkerhet. 

Det må både myndighetene og bransjen ta på alvor.

For å hindre misbruk av data og personopplysninger stilles strenge krav til nettselskapene. Det er nettselskapets ansvar at AMS gir sikkerhet mot misbruk av data og uønsket tilgang til styrefunksjoner.

Det er også et viktig prinsipp at strømkunden eier og har råderett over alle data som gjelder eget strømforbruk.

Nye IKT-systemer og -prosesser må ikke utsette energibransjen for unødvendig risiko.

Jeg er glad for at bransjen har en egen sektor-CERT (Computer Emergency Response Team). Kraft-CERT bistår medlemmene i kraftsektoren med forebyggende arbeid og håndtering av eventuelle IKT-angrep.

Når alt kommer til alt handler digitaliseringen om å bruke tilgjengelige hjelpemidler på en god måte. Det har vi gode forutsetninger for å klare i Norge, også i en tid der ting endrer seg raskt.

Men det er jo godt å se at de gode gamle løsningene fortsatt også kan brukes. [slide med geiter som jobber for Statnett]

Avslutning

Det er ingen tvil om at vi nå ser store endringer i energi- og kraftmarkedet. Vi ser endringer innen produksjon, og forbruk, og når det gjelder drift.

Det setter alle aktører i systemet på nye prøver. Gjennom 25 år har Statnett vist at de kan takle slike utfordringer. Jeg er trygg på at vi vil ha et effektivt og pålitelig nett også i fremtiden.

Gratulerer med de første 25 år, og til lykke på ferden videre! Takk for oppmerksomheten!