Etablering av rådgivende enheter for russaker i alle kommuner

Alle landets kommuner skal innen 1. juli ha en rådgivende enhet for russaker. Kommunene kan organisere enhetene slik de mener det er mest hensiktsmessig.

Det er Stortinget som har vedtatt at det skal etableres rådgivende enheter for russaker i kommunene. Enhetene skal ta imot personer som ilegges oppmøteplikt for enheten som vilkår for betinget påtaleunnlatelse i saker som handler om bruk og besittelse av narkotika.

De som møter for enheten, skal få råd og veiledning og tilbud om nødvendige helse- og omsorgstjenester ved behov. Enheten skal og så sørge for at de også får tilbud om utredning av andre tjenester de trenger, for eksempel ulike former for oppfølgingstilbud fra NAV.

– Den nye ordningen legger til rette for at de som må møte for enheten, får kartlagt hvilke tjenester og oppfølging de trenger. Det er viktig, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Hvis påtalemyndigheten har satt rustesting som vilkår, skal enhetene også gjøre det. Plikten til å møte for enhetene og eventuell ruskontroll er knyttet til lovbrudd og er regulert av strafferetten. Ordningen betyr ikke at helsetjenesten overtar ansvaret for gjennomføring av straff.

Nye retningslinjer for politiet

Riksadvokaten kom i mai med nye retningslinjer som skal gjelde for politiets arbeid med narkotikasaker. De nye retningslinjene kom etter at Høyesterett i april avsa tre dommer som slår fast at rusavhengige ikke skal straffes for å ha narkotika til egen bruk. Ifølge de nye retningslinjene skal politiet ved avdekking av narkotika til egen bruk hos rusavhengige vurdere nøye om det er tilstrekkelig grunn til å anmelde og forfølge forholdet videre.

Riksadvokaten har også tydeliggjort at det er begrensinger for bruk av inngripende virkemidler – særlig når det gjelder politiets adgang til ransaking i saker om bruk av narkotika. Det kan bety at et begrenset antall personer vil bli ilagt oppmøteplikt for enheten.

– Kommunene har fått en lovpålagt oppgave om å jobbe aktivt med rådgivning knyttet til narkotikabruk. Det er viktig i det rusforebyggende arbeidet. Selv om antall personer som ilegges møteplikt kan bli lav, er det likevel et poeng å styrke det kommunale rusarbeidet og sikre en kompetanse som også er viktig i møte med andre tjenester i kommunen som skolehelsetjenesten og det oppsøkende forebyggingsarbeidet. I arbeidet med vår forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet vil vi se på hvordan de rådgivende enhetene kan videreutvikles og brukes fremover, sier Kjerkol.

Bygge kompetanse

Regjeringen vil følge med på hvordan de rådgivende enhetene praktiserer og om det er behov for ytterligere føringer og veiledere.

– Vi forventer at kommunene aktivt bygger den kompetansen de er pålagt. I stortingsmeldingen vil vi peke ut den videre retningen for rusfeltet. Vi vil blant annet se på om det er behov for organisatoriske endringer, påpeker Kjerkol.

Kommunene har fått 100 millioner kroner i rammetilskuddet til 2022 for etablering av enhetene.

Regjeringen vil også opprette et kunnskapsbasert nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.