Historisk arkiv

Finansministerens innlegg i stortingsdebatten om revidert budsjett 2021

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

– Det har vært riktig og nødvendig å iverksette kraftfulle økonomiske tiltak for å gi folk trygghet, og for å hjelpe kriserammede bedrifter gjennom pandemien. Alternativet ville vært flere konkurser og høyere arbeidsledighet.

Sjekkes mot fremføring

President,

Da Norge var stengt ned i fjor, dukket de første regnbuetegningene opp, med budskapet «alt blir bra». Ingen av oss visste da omfanget av hva som hadde truffet oss og hvor lenge det ville vare, men vi hadde troen på at vi skulle komme oss gjennom.

Økningen i arbeidsledigheten var uten paralleller i moderne tid, og det var enorm usikkerhet. Koronapandemien førte til det kraftigste tilbakeslaget i norsk økonomi siden krigen.

Et drøyt år senere ser det ut til at vi i Norge har klart oss godt igjennom krisen.

Felles innsats og strenge smitteverntiltak har gitt resultater. Omfattende vaksinering ser ut til å gi kontroll med pandemien i løpet av den nærmeste tiden.

Verdiskapingen nærmer seg nivået fra før pandemien. Mange har kommet tilbake i jobb. Og jeg registrerer tydelig positive signaler fra næringslivet.

NHOs økonomibarometer tyder på betydelig optimisme i næringslivet. Virke melder at den negative utviklingen for handels- og tjenestenæringen har snudd.

Tidligere denne måneden meldte SSB at overskuddet på vare- og tjenestebalansen i 1. kvartal 2021 var det høyeste siden 2014.

Mest sannsynlig vil vi kunne fortsette den gradvise gjenåpningen av samfunnet de nærmeste ukene og månedene. Da vil veksten i norsk økonomi trolig skyte fart, og enda flere permitterte komme tilbake i jobb.

Men - vi har fortsatt en lang vei foran oss. For mange står uten arbeid. Usikkerheten er betydelig.

Nye virusvarianter, utfordringer med vaksineleveranser og smittesituasjonen i andre land kan forsinke veien vår ut av pandemien. Og det kan fortsatt være nødvendig med lokale smitteverntiltak i områder med større utbrudd.

President,

Gjennom hele krisen har regjeringen vært opptatt av at pandemien ikke skal føre til at flere støtes varig ut av arbeidslivet. Vi har iverksatt tiltak for inkludering, kompetansebygging og jobbskaping. Tiltakene forsterkes i revidert nasjonalbudsjett.

Det er gledelig at arbeidsledigheten nå faller raskt, over hele landet og i alle næringer. Sammenlignet med ledighetstoppen 7. april i fjor, er det nå 260 000 færre arbeidssøkere hos Nav.

Men selv om det går riktig vei, er det fortsatt mer enn 171 000 arbeidssøkere. Det er for mange.

President,

Krisen har rammet skjevt. Mange bedrifter har holdt aktiviteten oppe, men de som lever av at vi møtes har blitt hardt rammet. Mange har en trygg jobb å gå til, andre har blitt permittert eller ledig.

Regjering og storting har sammen fått på plass omfattende tiltak for å hjelpe folk og bedrifter gjennom krisen.

Regjeringen har også styrket innsatsen for sårbare grupper som er hardt rammet, og elever og studenter som har mistet verdifull tid på skole og studier. Vi må gjøre det vi kan for å begrense de negative langtidsvirkningene av pandemien.

Vi har også lagt vekt på å redde arbeidsplasser ved å hjelpe levedyktige bedrifter gjennom pandemien. De økonomiske tiltakene som er innført, har gitt mest støtte til de som er hardest rammet og har tapt mest.

Nesten 60 prosent av støtten via kompensasjonsordningen for næringslivet og lønnsstøtteordningen har gått til bedrifter med inntil 50 ansatte. I lånegarantiordningen har rundt 75 prosent av utlånsvolumet gått til små og mellomstore bedrifter.

Vi har justert tiltakene underveis, for å tilpasse dem til endringer i smittevernstiltak og utviklingen i økonomien.

Når smitteverntiltakene nå tas ned, må vi tilbake til en normal og bærekraftig situasjon også når det gjelder offentlige støtteordninger. Ellers risikerer vi å bremse nødvendig omstilling og aktivitet. Jeg er derfor glad for at vi nå får støtte for å trappe ordningene ned.

President,

Jeg merker meg at IMF mener regjeringen gjennom sin politikk har lykkes godt med å begrense smitten og det økonomiske tilbakeslaget.  Også OECD peker på at Norge har relativt lave smittetall og antall døde, samtidig som den økonomiske aktiviteten har vært høyere enn i mange andre land.

President,

Vi har stått i denne krisen sammen. Nå skal vi ut av den. Sammen. Regjeringens strategi; "Norges vei ut av krisen" handler om hvordan vi skal legge til rette for et Norge der vi skaper mer og inkluderer flere.

  • få folk i jobb og hindre at de med svak tilknytning til arbeidslivet blir stående varig utenfor
  • legge til rette for ny omstilling og vekst i private bedrifter
  • gi sårbare grupper hjelpen de trenger
  • bygge nødvendig kompetanse for morgendagens arbeidsliv
  • legge til rette for grønn omstilling
  • og være en viktig pådriver for internasjonale løsninger på globale utfordringer.

President,

Både for den enkelte og for landet er det viktig at flest mulig er i arbeid. På veien ut av krisen må ledigheten videre ned.

Sårbare grupper som langtidsledige, ungdom og personer med innvandrerbakgrunn er særlig prioritert for deltakelse på tiltak. Nav har også fått betydelig økt bevilgning til å følge opp permitterte og arbeidsledige.

For å stimulere arbeidsgivere til å ta permitterte tilbake i arbeid har regjeringen på nytt iverksatt ordningen med lønnsstøtte. Det gir bedriftene økt fleksibilitet.

Regjeringen forsterker også innsatsen for at flere skal fullføre videregående skole og at flere får den kompetansen arbeidslivet har behov for. Det gjelder også de som er permittert eller arbeidsledige.

President,

Gode rammevilkår for næringslivet og et skattesystem som gir insentiver til verdiskaping og arbeid er sentralt for å lykkes med omstilling og vekst.

Samlet er skatter og avgifter redusert med om lag 35 milliarder kroner. Det gjør økonomien mer vekstkraftig. Regjeringen har også i år prioritert lavere skatt på inntekt og videre nedtrapping av formuesskatten for arbeidende kapital - for å legge til rette for et sterkt og mangfoldig norsk eierskap.

For små, nyetablerte selskap kan opsjoner være et godt virkemiddel for å tiltrekke seg og beholde dyktige medarbeidere. Derfor har regjeringen sendt på høring et forslag om en ordning med enklere, gunstigere og mer forutsigbar skattlegging.

Tallet på nyetableringer har vist en gledelig utvikling under pandemien. I 1. kvartal i år ble det etablert mer enn 20 000 nye foretak. Det er det høyeste tallet i noe kvartal siden SSB startet sine målinger i 2008.

Det er klart det betyr noe! Dette er arbeidsplassen til noen – og forhåpentligvis til enda flere i fremtid.

Aldri før har børsnoterte selskaper hentet så mye kapital som i 2020, og antallet børsnoteringer har ligget svært høyt de siste 18 månedene.

Det er gledelig. Fremtidig verdiskaping må basere seg både på omstilling av eksisterende næringsliv og oppstart og vekst i nye bedrifter. Da må både kapitaltilgang og andre rammebetingelser ligge til rette for at det kan skje.

President,

Det har vært riktig og nødvendig å iverksette kraftfulle økonomiske tiltak for å gi folk trygghet, og for å hjelpe kriserammede bedrifter gjennom pandemien. Alternativet ville vært flere konkurser og høyere arbeidsledighet.

På samme måte som det politiske Norge har vært satt på prøve under krisen, vil vi bli målt på hvordan vi får Norge ut av krisen.

Når krisen er bak oss, må vi også avvikle krisetiltakene og få pengebruken ned. For å gi rom for verdiskapning i privat sektor. For å sikre bærekraften i velferdssamfunnet vårt. Og for å sikre vår evne til å håndtere nye kriser når de kommer.