Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norge som vinner i omstillingens tid

Statsminister Erna Solbergs tale på Finansnæringens dag på Clarion Hotel The Hub i Oslo, 2. april 2019.

Sjekkes mot fremføring

Deres majestet,

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen hit. Skiftende tider er ikke noe nytt. Historien er full av dem, og leksen er like klar som den er intuitiv: For å lykkes over tid, må du klare å innrette deg etter endrede forhold. Det gjelder for land, bedrifter og den enkelte.

Ta norske verft, for eksempel, som fikk kjenne på kroppen nedgangen i olje- og gassektoren fra 2014. I den siste tiden har det begynt å gå bedre igjen.

Det skyldes at verftene har snudd seg mot nye markeder.

De bygger nå i større grad cruiseskip og ferger enn fartøyer til olje- og gassektoren.

De innrettet seg etter endrede forhold, de omstilte seg, og fortsetter derfor ferden fremover.

 

Vi vet ikke hva fremtiden bringer. Men det er tre tydelige trender det er verdt å bite seg merke i.

Vi har begynt å bli flere eldre.

Og olje- og gassvirksomheten vil etter hvert avta.

Og klimagassutslippene både i Norge og i verden må ned.

Her er den vel etablerte «haikjeften», med økende demografi-utgifter og fallende oljeinntekter – men med en grønn vri. Vi skal i dette perspektivet også ta bort nesten alle klimagassutslipp.

På mange områder har vi forberedt oss godt. Mange deltar i arbeidslivet, vi har en kompetent arbeidsstyrke og solide statsfinanser.

Velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste andre land. Vi har også en tydelig og klar plan, sammen med EU, om hvordan vi skal redusere klimagassutslippene fremover.

Vi har et godt utgangspunkt for å møte krevende langsiktige utfordringer, dels fordi vi har vært heldige, dels gjennom gode valg.

Vi må fortsette å ta gode valg for å møte denne utviklingen.

 

Et viktig premiss for at politikk fungerer bra er at det er høy grad av tillit i Norge, både mellom innbyggerne og mellom innbyggerne og offentlige myndigheter.

Tilliten gjør samhandling enklere både i næringslivet, arbeidslivet og i offentlig sektor. Tillit er også viktig for at markeder skal fungere godt.

Erfaringer fra en rekke land antyder at høy tillit bidrar til høy levestandard. Vi skal fortsette å føre en politikk som bevarer et samfunn med høy levestandard og små forskjeller. Et samfunn som gir muligheter for alle.

De fleste oppfatter den nye teknologien som fremskritt. Men det er klart at når det går så fort, kan det også være lett å føle at du ikke henger med. At du detter av lasset.

Dette er noe jeg er veldig opptatt av. Jeg ser at den teknologiske utviklingen kan gi utfordringer. Vi må gripe mulighetene på en måte som løfter alle.

For å få til dette, må vi få flere i jobb. Derfor er det viktig med en næringsvennlig politikk, men også viktig med konkrete tiltak for å få de med svak tilknytning til arbeidslivet i gang.

Regjeringens inkluderingsdugnad bidrar til å få flere i arbeid. Det er bra for nasjonaløkonomien, og det er veldig viktig for den enkelte.

Økt sysselsetting er en av nøklene for at vi skal lykkes fremover.

 

Å investere i gode lærere og kunnskap i skolen i dag, er å skape et konkurransedyktig næringsliv i morgen. Kompetanse begynner derfor med en god skole.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å øke kvaliteten i skolen, slik at elevene skal få best mulig opplæring tidlig i skoleløpet og for å forebygge frafall.

Vi ser at dette gir resultater:

Aldri før har så mange fullført videregående utdanning.

Rekordmange får en læreplass. 

Den norske arbeidsstyrken har allerede et høyt kunnskapsnivå. Det nyter finansnæringen og andre godt av.

Samtidig vet vi at kompetansebehovet vil være annerledes i fremtiden. Hvordan skal vi klare denne omstillingen uten at enkeltmennesker skyves ut av arbeidslivet?

Jo, vi må investere enda mer i mennesker.

I deres kunnskap og kompetanse.

I fremtiden må vi legge til rette for at kompetansen kan fornyes, slik at ingen i arbeidslivet går ut på dato.

Vi har hatt en kraftig satsing på kvalitet, kunnskap og mestring i skolen. Det er en satsing som fortsetter.

Det er et paradoks at vi har mange ledige med IKT-utdanning, samtidig som vi har mange ledige stillinger.

Det kan tyde på at utdanningen ikke treffer arbeidslivets behov.

Det er kanskje et signal om at grunnutdanningen, på alle nivåer, må komme mye tettere på arbeidslivet enn før.

Og at vi har etter- og videreutdanningstilbud som er relevante.

En rekke fagskoler, høyskoler og universiteter landet rundt får nå midler til å utvikle fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse i tett samarbeid med næringslivet.

Innen temaer som programmering og robotisering, cybersikkerhet, personvern, IT-arkitektur, 3D-modellering og kunstig intelligens.

Med alt som skjer innen fintech er dette kompetanse som i høyeste grad også kan bidra til verdiskaping og vekst i og rundt finansnæringen.

En utfordring til dere som er ledere er at dere synliggjør hva slags kunnskaps- og kompetansebehov dere har, og at dere går i dialog med utdanningsinstitusjonene for å bidra til at utdanningene er så relevante som mulig.

 

Kompetanse handler også om forskning og høyere utdanning.

Vi har lagt frem en langtidsplan med betydelige satsinger på dette. La meg gi tre eksempler på hva vi prioriterer:

  • Det første er et teknologiløft. Muliggjørende og industrielle teknologier, spesielt grunnleggende IKT-forskning og IKT-sikkerhet, studieplasser innenfor teknologi, teknologi for det grønne skiftet, og teknologi for en bedre og mer effektiv offentlig sektor.
  • Det andre er bedre kvalitet i høyere utdanning. Styrking av Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning, tiltak for bedre og mer praksis og midler til læringsarealer.
  • Det tredje er forskning og utvikling for fornyelse og omstilling i næringslivet.

Basisbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene er økt, forskerutdanning for det nye næringslivet, tiltak for økt kommersialisering og forskningsbasert innovasjon.

Tar vi med både bevilgninger over statsbudsjettet og effektene gjennom Skattefunn har innsatsen på næringsrettet forskning blitt doblet siden jeg tok over som statsminister. Dette har vært og er en tydelig prioritering.

Vi tror på forskning og kunnskap som driver for næringslivet.

Få satsinger er viktigere for langsiktig økonomisk vekst enn disse

 

En annen viktig nøkkel til å lykkes fremover er å utnytte fellesskapets ressurser best mulig.

Norge har en stor offentlig sektor, og vi må hele tiden gjøre tiltak for å sikre gode tjenester med høy effektivitet. Derfor har min regjering prioritert en rekke reformer.

Vi har endret hvordan vi bygger veier, vi legger om hvordan vi driver jernbane, vi har strukturert høyskolesektoren, vi gjennomfører en kommunereform, vi har formet nye regioner. Og vi har ikke tenkt å gi oss med det.

Teknologi kan gi grunnlag for bedre digitale tjenester, som igjen kan gi økt effektivitet. Dette er et uttrykk for at regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt når vi nå har en egen digitaliseringsminister i Nikolai Astrup. 

Økt digitalisering er viktig for næringslivet og oss forbrukere, men gjelder selvsagt også i stat og kommune. I statsbudsjettet ligger det inne en historisk satsing på digitalisering i offentlig sektor.

Vi vil fortsette arbeidet med å forandre for å bevare og utvikle et bærekraftig velferdssamfunn.

 

Finansnæringen spiller en avgjørende rolle i omstillingsprosessene i norsk økonomi. Vi får ikke økonomisk vekst og omstilling uten velfungerende kapitalmarkeder.

På noen områder viser dere også vei for andre, med innovative løsninger. Og næringen har vist tidligere hvordan økt bruk av teknologi kan gi produktivitetsvekst for hele økonomien.

Regjeringens finansmarkedspolitikk søker å støtte opp under målene om kundevennlige og konkurransedyktige tjenester i et system som er solid og med høy tillit.

Og når vi nå ser optimisme ikke bare i oljesektoren, men innen havbruk, i fornybarnæringen, i fiskeri, i landbrukssektoren – ja så skal det også finansieres og forsikres.

Og nye utfordringer kommer: Dere skal finansiere de lønnsomme prosjektene i omstillingen til en lavutslippsøkonomi.

Økt kunnskap om hvilken risiko og muligheter klimaendringene innebærer for norsk økonomi og næringsliv får økt betydning.

Vi vil også styrke det private eierskapet og hegne om private alternativer. 

I den offentlige debatten kan det av og til virke som om det er helt greit å kritisere de som investerer privat kapital og tar risiko for å skape verdier og arbeidsplasser.

Til det vil jeg si:  Vi har et næringsliv med en innovasjonskraft som ikke bare løser utfordringer i Norge, men også globale utfordringer.

Vi har et næringsliv vi kan være stolte av.

Det hadde vi ikke hatt uten privat kapital.

De som kritiserer de private gjør det gjerne med en begrunnelse om at private bedrifter bygger på et annet verdigrunnlag enn de offentlige.

Samtidig mister vi mye hvis ser på samfunnet som kamp mellom privat og offentlig sektor hvor én må vinne og én må tape.

Vi trenger ideer, kompetanse og kapital.

Slik at de arbeidsplassene som faller bort, blir erstattet med nye.

Og at verdiskapingen blir flyttet til et grønt, smart og nyskapende næringsliv.

Vi omstiller oss. Til morgendagens næringsliv.

Er Norge en vinner i omstillingens tid? Det går bra i Norge. Den økonomiske veksten er god. Jeg tror vi i Norge er særlig godt rustet til å møte fremtiden.

Men det krever tydelige politiske prioriteringer av tiltak som fremmer vekst og grønn omstilling, samtidig som vi greier å få med flest mulig i arbeidslivet.

Det er ekstra viktig nå som det er økt usikkerhet i deler av det internasjonale bildet. Handelskonflikten mellom USA og andre land, virkningene av brexit og en sikkerhetssituasjon som krever økt satsing på vår forvarsevne.

Vi dempet de økonomiske konsekvensene av oljeprisfallet ved å prioritere kortsiktige tiltak som holdt folk i arbeid. Det hindret at arbeidsledigheten ble liggende på et høyt nivå.

Og vi kom oss ikke bare gjennom de utfordringene som fulgte med oljeprisfallet. Vi kom styrket ut.

Konkurranseevnen til norske bedrifter er bedre enn på lenge. Det må vi ta vare på.

Når veksten i økonomien er solid og selvgående - som nå - reduserer vi veksten i bruk av oljepenger for å unngå press. Da gir vi også mer rom for vekst i næringslivet.

Vi har et godt utgangspunkt, men det blir ikke enkelt.

Det er tydelige tegn på at bærekraften i velferdsordningene våre står i fare, samtidig som klimaendringene uten sidestykke er vår tids største utfordring.

Ved å legge til rette for et fremtidsrettet og lønnsomt næringsliv får vi som nasjon flere ben å stå på, og den enkelte får flere jobbmuligheter. Nøkkelen ligger her. Da kan vi stille sterkt i det store kappløpet.

Til toppen