For enkelt om kommunereform

Svar på leder i Klassekampen

Har Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen satt seg inn i bakgrunnen for kommunereformen? Spørsmålet slår meg etter å ha lest lederen 10. mai. Der heter det at kommunereformen er hasardiøs og at argumentene har falt ett etter ett.

Klassekampen har brukt mye plass på reformen. Det er bra. Men man må ikke være ihuga tilhenger for å mene at dekningen fokuserer mest motargumentene og mindre på de utfordringene kommunene står midt oppe i.

Det er påfallende at redaktøren ikke bruker plass på hva en aldrende befolkning, økende pleiebehov, kompetansebehov, avanserte velferdstjenester, omsorg for utsatte grupper, arealutfordringer, krav til åpenhet og kvalitet i saksbehandlingen – for å nevne noe - betyr for dagens kommuner. Det er synd. En så omfattende reform må diskuteres fra alle kanter.

Åpen for debatt
Så vil redaktør Braanen muligens tenke at jeg kaster stein i glasshus. At jeg ikke er åpen for motargumenter. Vel, jeg har reist rundt i Norge i to og et halvt år og diskutert reformen. Jeg vet at meningene er delte, også i mitt eget parti. Men jeg vet også at skeptikerne er åpne for argumenter når bakgrunnen blir ordentlig forklart.

La meg derfor forklare bakgrunnen også for Klassekampens lesere.

Forankret i Stortinget
Behovet for sterkere velferdskommuner har vært diskutert i Norge siden tidlig 1990-tall. Utfordringene var tydelige da, og enda mer nå.

Braanen overser at reformen er bredt forankret i Stortinget. Det skjedde for snart to år siden, etter at regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti høsten 2013 ble enige om å starte arbeidet.

Også Arbeiderpartiet slo under stortingsbehandlingen fast at: ”Endringer i dagens kommuneinndeling er nødvendig for å sikre like gode velferdstjenester for alle innbyggere, i funksjonelle og bærekraftige kommuner.”, som det heter i Innst. 300 S (2013-2014).

På bakgrunn av dette sa Stortinget seg enig i at kommunene "inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.”

Klare mål for reformen
Braanen hevder at argumentene for reformen har skiftet og hensikten ikke er klar. Det er feil. Målene som regjeringen presenterte for Stortinget er disse:

  • Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne.
  • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
  • Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner
  • Styrket lokaldemokrati

Dette har vært utgangspunkt for alle diskusjoner og innledninger om reformen.

For meg handler kommunereformen om å ta vare på den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med stort lokalt selvstyre. Kommunenes ansvar og utfordringene vi vet kommer, krever større kommuner med sterkere fagmiljø.

Alternativet til reform er ikke at alt blir som det er. I Finland ser vi at staten nå flytter oppgaver bort fra kommunene fordi kommunene er for små med for sårbare fagmiljø.

Store utfordringer
Braanen mener at dagens kommuner fungerer relativt godt og at innbyggerne er fornøyde. Ja, mye er bra. Men ikke desto mindre er utfordringene formidable. Som Erik Seem (Sp), tidligere ordfører i Grong, sa til Trønder-Avisa for en tid tilbake: "Vi ser det er noen utfordringer som ikke er så fryktelig hyggelige. Hvis vi er virkelig ærlige, tror jeg ikke vi vil klare å gi namdalingene tjenestene de fortjener."

Er dagens kommunale organisering svaret som kreves? Jeg mener ikke det, og jeg synes ikke motstandere har presentert noe alternativ til hvordan sikre et lokaldemokrati som kan bære tunge velferdstjenester og skape lokalsamfunn med attraktive arbeidsplasser, variert næringsliv og gode livsvilkår.

Stillstand er ikke svaret når verden endrer seg. Vi ser utfordringene og vi vet at de blir ikke borte. Da er det vårt ansvar som politikere, både nasjonalt og lokalt, å anvise en løsning og en vei videre.