Fortsatt stor vilje i kommune-Norge til å bosette flyktninger

Norske kommuner har så langt vedtatt å bosette nær 19 000 flyktninger i 2024. Hvis denne trenden fortsetter, vil kommunene ha tatt på seg å bosette nesten 30 000 også i år. Det er på nivå med rekordårene 2022 og 2023.

Pressekonferanse om mottak og opphald for fordrivne frå Ukraina
Arbeids- inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap). Foto: Simen Gald / Arbeids- og inkluderingsdepartementet

– Norske kommuner viser et enestående engasjement og vilje til å bosette for tredje året på rad. Samtidig begynner det å bli fullt, og flere kommuner melder at de er under press. Derfor har vi i flere omganger gjort innstramminger for å få ankomstene ned til et mer bærekraftig nivå, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Kommunene ble bedt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette totalt 37 000 flyktninger i 2024. Mange kommuner har fortsatt ikke svart, og til nå har 237 av 357 kommuner gitt tilbakemelding. Hvis trenden på vedtakene fremover fortsetter i tråd med antallet på vedtakene så langt, vil kommunene trolig si ja til nesten 80 prosent av den totale anmodningen.

– Regjeringen har iverksatt flere innstrammingstiltak for at vi fortsatt skal ha kontroll på innvandringen og integreringen i Norge. Ankomstene siden nyttår er om lag 40 prosent lavere enn på samme periode i fjor. Det kan tyde på at tiltakene allerede har hatt effekt, sier Brenna.

Flyktninger som kommer til Norge, må forvente å bo lenger i mottak dersom det kommer mange også i 2024.

– Tilstrekkelig antall bosettingsplasser er viktig for rask bosetting og oppstart av integreringsprosessen i en kommune. Det er positivt at kommunene fortsatt viser bosettingsvilje, og vi ser fram til fortsatt godt samarbeid med landets kommuner for å løse oppgavene som vi har foran oss i 2024, sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Libe Rieber-Mohn.

Forventer at flyktninger kommer i jobb

Nær 70 000 ukrainske flyktninger er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse siden den russiske invasjonen i 2022.

– Vi forventer at man raskt kommer ut i jobb, og kan forsørge seg selv. Det er den beste måten å bli integrert på og gir mulighet til å bidra i kommunene de er bosatt i, så lenge de er i Norge, sier Brenna.

Regjeringen har derfor skjerpet kravene til arbeidsretting av introduksjonsprogrammet og vil innen utgangen av mars lansere et nasjonalt tilbud om digital norskopplæring