Fremleggelse av kulturbudsjettet 2016

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kulturdepartementet

Tale/innlegg | Dato: 07.10.2015

Av: Tidligere kulturminister Thorhild Widvey

Kulturminister Thorhild Widvey presenterte kulturbudsjettet på Maritimt Museum på Bygdøy 7. oktober 2015.

Takk til Det Norske Solistkor!

Sist jeg var her på Maritimt Museum hadde jeg gleden av å høre Jon Michelet fortelle om sitt arbeid med romanserien En sjøens helt.

Historien om de norske krigsseilerne har truffet en nerve i det norske folk, og solgt over 500.000 eksemplarer. Mye av researchen til bøkene gjorde han her.

Som sjømannsdatter fra Karmøy har jeg et nært forhold til havet. Alexander Kielland skriver i innledningen til romanen Garman & Worse:

"Folket langs kysten lever hele sitt liv med ansiktet vendt mot sjøen".

Mange som har vokst opp langs kysten kan kjenne seg igjen i det.

Kunnskap om kulturarven styrker identitetsfølelsen. Kystkulturen og den maritime historien er en sentral del av vår felles kulturarv. Som Jon Michelet sier i et intervju: "De fleste norske familier har en sønn, en far, en bestefar eller onkel som var til sjøs."

Som kulturminister ønsker jeg at vi skal stimulere nye kulturuttrykk - uten å kutte navlestrengen til vår felles fortid. Kulturpolitikken skal bygge både på tradisjon og innovasjon.

Regjeringen leverer

Vår kulturpolitikk tar utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har for den enkelte. Et rikt kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet er et viktig mål.

Regjeringen ser at sivilsamfunnet og markedet alene ikke kan sørge for dette. Derfor legger vi også i årene som kommer opp til en sterk statlig finansiering av kulturlivet.

I våre to første år har vi kvittert ut mange av Sundvoldenplattformens punkter på kulturfeltet. Statens satsing på kultur har hatt realvekst de siste to årene.

Vi foreslår å øke Kulturbudsjettet for 2016 til 13 milliarder kroner.

Mediepolitikk for innovasjon

"Vi vil huske […] den totale mangel på tydelighet og beslutninger. Momsregimet er det samme som før. Pressestøtten er omtrent uendret. Kort sagt er alt ved det gamle."

Slik beskrev Dagbladet forrige regjerings mediepolitikk noen måneder før denne regjeringen tiltrådte.

Det avgiftsmessige skillet mellom papiraviser og elektroniske nyhetsmedier har i en årrekke vært et vesentlig hinder for innovasjon og utvikling i mediebransjen.

Regjeringen vil innføre nullmoms for elektroniske nyhetstjenester fra 2016. Proveny-effekten av forslaget er beregnet til 350 mill. kroner i 2016. Vi foreslår at momsfritaket skal gjelde både det skrevne ord, lyd og bilde.

Dialogen med ESA har vært god og Finansdepartementet vil så raskt som mulig endre forskriften og iverksette fritaket når godkjenning foreligger.

I 2015 fikk 12 aviser redusert produksjonstilskudd grunnet stort overskudd. Regjeringen foreslår allikevel å videreføre pressestøtten på samme nivå i 2016.

I år la vi frem Allmennkringkastingsmeldingen, som skal fremme et mediemangfold, med god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale.

Mediemangfoldsutvalget skal levere en NOU til Kulturdepartementet innen 1. mars 2017.

Forrige uke utnevnte vi også en ekspertgruppe som skal utrede alternative modeller for offentlig finansiering av NRK. De skal levere sin rapport 1.juli 2016.

Film

Film er både underholdning, et selvstendig kunstuttrykk og et medium som gjenspeiler historien og samtiden. Regjeringen har høye ambisjoner for norsk film, og vil legge til rette for et filmtilbud som er bredt, variert og av høy kvalitet.

I neste års budsjett følger vi opp Filmmeldingen ved å styrke norsk film på en rekke områder:

Vi etablerer en insentivordning for norsk og utenlandsk film, og foreslår 45 millioner kroner i 2016. Film- og TV-serieprodusenter kan få ettergitt 25 % av utgiftene de har ved produksjon i Norge.

Med insentivordningen vil regjeringen styrke vårt konkurransefortrinn, og gjøre Norge mer attraktivt som innspillingsted.

Mangfold er verdifullt. Vi styrker de regionale filmfondene og bygger sterkere regioner i norsk kulturliv.

En permanent tilskuddsordning for 3 konsoliderte filmfond erstatter dagens prøveordning. Den nye tilskuddsordningen får en ramme på 20 millioner kroner, mot vel 11 millioner i år.

For å ivareta bredden av filmkulturelle tiltak, oppretter vi en ny helhetlig tilskuddsordning for filmformidling.Den vil forvaltes av Norsk filminstitutt. Gebyravgiften, som tidligere tilfalt Norsk kino- og filmfond, vil fra 2016 føres inn på kulturbudsjettet.

Kino er fortsatt den viktigste plattformen for visning og formidling av film. Men ved å åpne for tilskudd til nye formidlingsformer, vil ordningen bli mer framtidsrettet.

For å sikre kontinuitet for dagens tilskuddsmottagere etableres det overgangsordninger, inntil det nye regelverket er utarbeidet.

Styrking og forenkling av frivilligheten

I Norge er vi verdensmestre i frivillighet. Halvparten av oss er engasjert i frivillig arbeid. Vi gjør det fordi det er meningsfullt å engasjere seg og bety noe for andre.

Den høye graden av tillit mellom mennesker i Norge kan vi takke vårt sterke sivilsamfunn for. Frivilligheten er ikke noe supplement til staten. Offentlige ordninger kan aldri erstatte den innsatsen den enkelte av oss gjør for å skape et godt samfunn.

Frivillighetserklæringen forplikter regjeringen, styrker frivilligheten og anerkjenner dens egne løsninger.

Speidere, korps og idrettslag bør bruke tida si på aktivitet, ikke på skjemaer og papirarbeid. Derfor forenkler vi systemene. I neste års kulturbudsjett har vi følgende satsinger:

60 millioner kroner i økning til i momskompensasjon for frivillige organisasjoner.
Samlet bevilger vi 1,3 mrd. kroner i 2016.
Frivillighetsregisteret blir helt gratis.
12,2 millioner kroner i herreløs arv går til barn og unge.
10 millioner kroner til tiltak mot barnefattigdom
Frivillighet Norges rekrutteringsarbeid styrkes med 2 millioner
143 millioner kroner til momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Dette er en økning på 43 (42,9) millioner kroner fra 2015.

Frivilligheten er en viktig samarbeidspartner på mange politikkområder. Vi har derfor valgt å løfte frivilligheten frem og synliggjøre dette feltet for Stortinget.

Bredere finansiering

Etter at tretten år gamle Taran Tenge så en eksperimentell teaterforestilling på Black Box teater i Oslo, sa hun:

"Jeg er jo veldig vant med at det alltid skal være svar, så da må jeg fantasere litt og finne svarene på den måten".

Historien hennes illustrerer hvordan kunst stimulerer oss til å tenke nytt, utenfor boksen.

Offentlig støtte til kunst og kultur representerer viktige investeringer i ny og annerledes tenkning. Det utvikler og beriker samfunnet. Derfor skal det offentlige fortsatt støtte kunst og kultur.

Men vi ønsker samtidig en bredere finansiering av kulturlivet som anerkjenner privates bidrag til å bygge Norge som kulturnasjon. Private har alltid gitt. Regjeringen anerkjenner det og vil oppmuntre til at privatpersoner, stiftelser og næringsliv i enda større grad ser verdien av å engasjere seg i kulturlivet.

Derfor har vi innført ordninger som skal stimulere flere private til å gi. Samarbeid mellom offentlige og private kan gi over 900 millioner kroner til norsk kulturliv i denne regjeringsperioden.

Gaveforsterkningsordning utvides og styrkes

Norsk Maritimt Museum har lang tradisjon for å mobilisere private givere og engasjere frivillige krefter. De nyter også godt av gaveforsterkningsordning for museer, som ble innført i 2014.

Ordningen har vært særdeles vellykket. Årets ramme er nesten brukt opp. I 2016 foreslår vi å utvide ordningen til flere kunstfelt, og øker den til 45 millioner kroner.

Da kan museer, musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst og kulturbygg til neste år få 225 millioner private og offentlige kroner til sammen.

Det bidrar til maktspredning, og gjør kulturlivet sterkere og mer uavhengig.

Talent Norge

Kulturlivet trenger samtidig satsing på bredde og topp. Et kulturliv i internasjonal toppklasse gir samfunnet verdifull kreativ kapital.

En målrettet satsing på talenter i kulturlivet gjennom etableringen av Talent Norge AS oppfyller flere intensjoner i Sundvolden-erklæringen.

En krone fra staten har utløst to kroner fra private givere. Og Talent Norge har allerede satt i gang en rekke samarbeidsprosjekter innen musikk, scenekunst og litteratur.

Vi satser videre på talentutvikling og profesjonalisering av unge med potensiale for langsiktige, internasjonale karrierer innen ulike kunstfelt.

Styrker kunstnerøkonomien med 13 millioner

Den danske forfatteren og billedkunstneren Dea Trier Mørch hadde en klar sosialistisk overbevisning. I hennes bok Morgengaven sier karakteren Signe:

"Det kan være vanskelig å komme noen vei med kunstnertalentet hvis man ikke har forretningstalent også."

Regjeringen vil bidra til at flere kunstnere kan leve av det de skaper.Derfor styrker vi de ulike kunstfeltene med vel 13 millioner kroner. Midlene går til:

Kunstkritikk.
Pilotprosjektet for utstillingshonorar, og økte tilskudd til kunsthaller og større kunstforeninger i regionene.
Skuespiller- og danseralliansen
Vi styrker også musikk og litteratur i Kulturfondet

Kulturnæring

Vekst og økt lønnsomhet i kulturelle og kreative næringer gir mer kunst og kultur. Globalisering og digitalisering gir enklere tilgang til nye kunder og markeder. Likevel er den norske kultureksporten liten.

Næringspolitisk råd for kulturelle og kreative næringerbestår av 15 personer med kommersiell suksess fra film, spill, musikk, litteratur, arkitektur og design. De skal gi råd om hvordan vi best kan øke investeringene, styrke verdikjeden og bidra til økt omsetning, norskandel og eksport.

Dataspillbransjen er i vekst, og pilotprosjektet "Spill ut i verden" skal øke eksporten av norske dataspill. Prosjektet er et næringsrettet samarbeid mellom Kulturdepartementet, Norsk filminstitutt og Innovasjon Norge.

Filminsentiv, regionale filmfond og deltakelse i EU-programmet Kreativt Europa skal også styrke norske kulturnæringer.

Regjeringen vil også støtte norsk litteratureksport gjennom en søknad om Norge som hovedland ved bokmessen i Frankfurt.

Økt satsing på bibliotek

Bibliotekene er våre best likte og mest brukte kulturhus. Regjeringen har løftet utviklingsmidlene for folkebibliotek til nærmere 50 millioner kroner, og viderefører dette i 2016.

Vi styrker også Nasjonalbibliotekets arbeid med å følge opp Nasjonal bibliotekstrategi. Gratis fellestjenester og felles digital infrastruktur vil frigjøre ressurser i alle folkebibliotekene.

Bibliotekene kan nå få støtte både til arrangementer, og for å tilrettelegge bibliotekrommet. Flere e-bøker og mer digitalt innhold skal bli tilgjengelig i biblioteket.

Oppfølgingen av bibliotekstrategien skal gi mer aktivitet og bedre innhold for bibliotekbrukerne.

Endring i Den kulturelle skolesekken

Kunsten er mer enn et fag, den er formende kraft i oss alle.

Dette skrev André Bjerke om kunstens betydning.

Gjennom strukturendringer og forenklinger vil vi styrke kulturfeltet på en rekke områder.

Å møte god kunst er med på å utvikle og danne oss som mennesker. Noen av de første møtene skjer ofte gjennom Den kulturelle skolesekken. Men flere rapporter har påvist store variasjoner i kvalitet og tilbud i de ulike regionene. Innholdet er ikke godt nok pedagogisk tilrettelagt. Og ulike finansierings- og rapporteringssystemer for DKS-aktørene har skapt unødig byråkrati.

Derfor endrer vi organiseringen av Den kulturelle skolesekken. Dagens Rikskonsertene får nytt og utvidet mandat som en nasjonal enhet for alle kunstuttrykkene i DKS.

De vil i 2016 også få nytt navn, og ordninger er styrket med 12,2 millioner kroner over spillemidlene.

Den nye organiseringen skal gi elevene et bedre og bredere tilbud - innen alle kunstuttrykk. Den skal også styrke og utvikle DKS-arbeidet i kulturlivet i regionene.

Mer dynamisk festivalstøtte

Kulturdepartementet varslet i budsjettet for 2015 en gjennomgang av knutepunktordningen. Vi har gjennomført evaluering og en bred høring, mottatt skriftlige innspill og hatt innspillsmøter i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Mange har påpekt at ordningen er konkurransevridende og uheldig for utviklingen på musikkfeltet.

Vi foreslår at knutepunktordningen erstattes av en mer dynamisk og differensiert festivalstøtteordning. 13 av 16 knutepunktfestivaler overføres til Kulturrådet. Alle beholder sin bevilgning i 2016.

Vi har fått mange gode innspill Kulturrådet kan ta med seg når de skal utforme en mer fremtidsrettet ordning.

De to store festivalene – Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord Norge – er nasjonale institusjoner og blir derfor videreført på Kulturdepartementet sitt budsjett.

Kortfilmfestivalen i Grimstad flyttes til Norsk Filminstitutt.

Norsk kulturråd har - i motsetning til Kulturdepartementet - anledning til å gi flerårige tilskudd. Flerårige tilskudd vil bidra til å sikre større forutsigbarhet for festivalenes langtidsplanlegging.

Vi er ellers opptatt av at kunstnere møter ubyråkratiske og fleksible tilskuddsordninger. Vi legger derfor også til grunn at Kulturrådet fortsetter forenklingen av sine tilskuddsordninger og forvaltningen av dem.

Regional satsing

Regjeringens kulturpolitikk skal stimulere til et kulturliv som vokser ut fra et lokalt engasjement. Kulturen er der folk er.

Maktspredning og styrking av regionene er derfor viktige bærebjelker i kulturpolitikken også i årene som kommer.

Også i 2015 har jeg hatt privilegiet å få møte og oppleve en rekke av Norges kulturskapere:

I fiskeværet Stamsund i Lofoten har Figurteatret i Nordland skapt et internasjonalt produksjonssenter for figurteater. De produserer forestillinger som er en suksess lokalt og en eksportvare internasjonalt.

I Buskerud kombinerer Blaafarveverket et industrielt kulturminne med kunstformidling på en enestående måte.

I Kvæfjord formidles Outsider art, enestående kunst skapt av mennesker som bodde på Trastad gård, Nord-Norges sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede.

I Halden har Opera Østfold i 10 år klart å skape store scenekunst på moderate budsjetter. Profesjonelle og frivillige viser en stolthet og en tilhørighet som skaper en særegen opplevelse for publikum.

Kulturlivet skal blomstre i hele landet, og regjeringen viderefører i 2016 en målrettet satsing på regionene.

Vi styrker kunsttiltak og museer ulike steder i landet. I regjeringens tiltakspakke for sysselsetting er museer og scenekunstinstitusjoner i Rogaland og Hordaland særlig tilgodesett i 2016.

De regionale filmfondene styrkes. I tillegg foreslår vi at Norsk filminstitutt oppretter en filial i Bergen, for å forvalte filminsentivordningen.

Regjeringens bibliotekstrategi, korsatsingen og omorganiseringen av Den kulturelle skolesekken skal løfte lokalt og regionalt kulturliv.

Norsk kulturråd har fått i oppdrag å utrede om deler av Kulturrådets administrative oppgaver kan legges utenfor Oslo.

I tillegg skal Norsk Kulturhusnettverk skal skape aktivitet for barn og unge i landets kulturhus.

Sysselsettingspakke

I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen.

Som en del av budsjettet legger regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. For Kulturdepartementet legges det fram forslag om tiltak for 121 millioner kroner.

Engangstilskudd på til sammen 57 mill. kroner skal styrke vedlikehold av museer i Rogaland og Hordaland.

Den Nasjonale Scene og Rogaland Teater får engangstilskudd til vedlikehold på til sammen 10 mill. kroner.

I tillegg forslår vi 54,1 mill. kroner til investeringstiltak ved fire museer som del av tiltakspakken.

Ja, museene er viktige forvaltere av vår felles historie.

Nå skal vi straks høre Solistkoret formidle norske tradisjoner, gjennom folketoner fra Ryfylke og Telemark.

På Spellemannsprisen i fjor sa Ole Paus:

"Tradisjon er det landskapet vi kommer fra, og som vi beveger oss gjennom, ser veiene vi går på, blir musikk."

Norge er en syngende nasjon. Korsangen er en inkluderende folkebevegelse, og regjeringen løfter korfeltet, både i topp og i bredde.

På to år er tilskuddene til korfeltet økt fra 15 til 40 millioner kroner. Denne satsingen videreføres i 2016. Vi lanserer en helhetlig korstrategi senere i høst.

Vi har kjent musikkens kraft i tusenvis av år. Platon sa det så vakkert:

"Musikk gir universet sjel, den gir sinnet vinger, fantasien flukt, alvoret sjarm, den gir munterhet og liv til alt."

Ta godt imot Det Norske Solistkor.