Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fremtidens finansnæring

– Jeg er imponert over innovasjonskraften i norsk finansnæring!

Sjekkes mot
fremføring.

Tusen takk for muligheten til å komme hit og si noen ord om fremtidens finansnæring.

Dere kan antagelig si like mye som meg om det, men jeg kan i hvert fall dele noen betraktninger fra mitt perspektiv; som anvarlig for å legge rammebetingelsene til rette slik at vi også i fremtiden har en konkurransedyktig og innovativ finansnæring i Norge.

Vi er i en tid der ting endrer seg fort. Og dere står midt i denne utviklingen. Noen endringer blir dere påført - blant annet fordi verden blir stadig mer globalisert. Andre endringer er det dere som driver frem.

Og la meg bare si en ting; jeg er imponert over innovasjonskraften i norsk finansnæring!

Digitalisering er en drivkraft som gir både muligheter og utfordringer – for de fleste bransjer, om ikke alle. Ikke minst for dere. De siste årene har det vokst frem digitale betalingsløsninger og markedsplasser har vokst frem. Hele den finansielle infrastrukturen har gjennomgått en forvandling.

Med ett har også både etterspørselen etter og tilbudet av grønne produkter vokst frem. Markedsaktørene er i gang med å omstille seg til et lavutslippssamfunn.

Det er vanskelig å si hvordan fremtidens finansnæring vil se ut.

Hvis du vil spå om fremtiden, studér fortiden, heter det. Så la oss ta et raskt tilbakeblikk.

Den eldste banken fortsatt i drift, Monte dei Paschi di Siena, åpnet på 1400-tallet i Italia. I Norge tok det lengre tid. Først i 1822 ble den første private banken, Christiania Sparebank, opprettet - med et uttalt ønske om å medvirke til «flid, sparsomhed og sedelighed».

Omtrent på samme tid startet Oslo Børs opp. For nøyaktig 200 år siden, faktisk.

Fremveksten av bank og børs var et svar på behov både blant folk og bedrifter.

Familier fikk et sted å plassere sine sparepenger trygt, og muligheten til å låne penger slik at de kunne jevne ut forbruket sitt over tid.

Næringsdrivende fikk et sted de kunne finne kapitalen de trengte for å sette i gang og videreutvikle prosjekter.

Investorer fikk muligheten til å spre risikoen mellom ulike investeringer.

Og alle hadde behov for trygge rammer for å gjennomføre handler og transaksjoner.

Disse behovene vil fortsatt være der, og fremtidens finansmarked vil fortsatt være rettet inn mot å dekke dem.

På samme måte vil det ansvaret vi som myndigheter ha, bestå.

Vår oppgave er å legge til rette for velfungerende kapitalmarkeder og finansiell stabilitet, å sikre gode rammebetingelser og like konkurransevilkår, og å beskytte forbrukerne. 

I dag er norske banker blant de mest solide og lønnsomme i Europa.

Norske forsikringsforetak og pensjonskasser har også gode resultater, og - i likhet med bankene – oppfyller de kapitalkravene med god margin.

I Norge har vi vært raske med å styrke kapitalkravene for banker i tråd med EUs regelverk.

Bankene har tilpasset seg ved å bygge kapital over tid. Ofte har vi stilt strengere krav til soliditet og atferd enn internasjonale minstekrav.

Det bidrar til god og stabil kapitaltilgang for norsk næringsliv, og kan gi konkurransefortrinn over tid.

Historien har vist oss at de samfunnsmessige kostnadene ved uro og kriser i finansmarkedene kan bli store og langvarige.

Store formuer gikk tapt etter boligkrakket i 1899. Leiligheter sto tomme i årevis.

Først på 1980-tallet – nesten et århundre senere – var de inflasjonsjusterte boligprisene tilbake på nivået før krisen. På det tidspunktet var en ny krise i emning.

Jeg vil tro at det er flere av dere som husker bankkrisen på 90-tallet ganske godt, selv om det begynne å bli en stund siden. Men den internasjonale finanskrisen i 2008 sitter kanskje enda friskere i minne.

Norge kom seg relativt helskinnet gjennom krisen. Blant annet fordi vi var bedre rustet enn mange andre. Bankkrisen hadde lært oss viktigheten av solide banker.

Flere land i Europa strever fortsatt, et drøyt tiår senere, med høy arbeidsledighet, svakere konjunkturutvikling og banker med en høy andel problemlån på balansen.

For en uke siden la jeg frem forslag til statsbudsjett for 2020. Et budsjett som først og fremst viser hvor bra det står til i landet vårt. Vi har mye å glede oss over:

Aktiviteten øker over hele landet og i de fleste næringer. Det siste året er mer enn 50 000 flere personer kommet i jobb. Den registrerte arbeidsledigheten er kommet ned på nivåer vi ikke har sett siden 2008. 

Utsiktene er lyse.

Men det er viktig å være oppmerksom på at det også er sårbarheter.

Er det noe historien viser oss, er det at det vil komme nye kriser og urolige tider. Og – der ute - er det både uro og usikkerhet. Det kan skape ringvirkninger som rammer oss også.

Solide banker begrenser sannsynligheten for kriser, og øker muligheten til å opprettholde økonomisk aktivitet også i urolige tider.

Når EUs gjeldende kapitalkravsregelverk blir del av EØS-avtalen senere i år, får mange norske banker mer lempelige krav.

Da vil det såkalte Basel 1-gulvet bli fjernet. Dette har i praksis holdt kapitalkravene for de store bankene oppe. I tillegg vil kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter bli lavere.

Finansdepartementet har nylig hatt på høring et forslag som kan bidra til å opprettholde bankenes reelle kapitalkrav på et nivå som er tilpasset risikoen i norsk økonomi. Vi har fått mange innspill, både i høringsrunden og i møter med enkeltbanker, og vurderer nå hvordan kravene bør utformes.

I tillegg må vi holde et øye med ubalanser som bygger seg opp. Norske husholdningers gjeld er fortsatt på et historisk høyt nivå.

Senest for et par uker siden fikk vi en advarsel fra det europeiske systemrisikorådet om at sårbarhetene i det norske boligmarkedet utgjør en kilde til systemrisiko. Det er jeg enig i.

For å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld begynte vi for noen år siden å regulere bankenes utlån til bolig. Forskriften gjelder til nyttår, og innen den tid skal jeg ta stilling til om den skal videreføres og om det i så fall er behov for å justere den.

Tidligere i år ble tilsvarende regulering også innført for forbrukslån.

For folk i Norge er det viktig å eie sin egen bolig. Det har ført til at bolig er nordmenns spareobjekt nummer 1. Vi sparer relativt lite direkte i aksjer og obligasjoner, men investerer gjerne i verdipapirmarkedet via verdipapirfond.

I 2017 lanserte regjeringen aksjesparekonto, som har gjort det enklere for småsparere å spare i aksjer og fond.

Mange, men kanskje ikke mange nok, er opptatt av pensjon.

Samtidig går utviklingen både i marked og regelverk i retning av at stadig flere må forholde seg til verdipapirmarkedet, og ta aktive valg om egen pensjonssparing.

Innskuddspensjonsordningene har over tid blitt den dominerende formen for kollektiv pensjonssparing i privat sektor. Dette er en utvikling som trolig vil fortsette.

Vi er derfor opptatt av legge til rette for en effektiv forvaltning av pensjonskapital og velfungerende konkurranse, og for at kundene skal ha god oversikt og mulighet til innflytelse over egen pensjon.

Egen pensjonskonto vil bidra til å nå disse målene.

Vi har allerede vedtatt nødvendige lovendringer, og har et godt samarbeid med pensjonsleverandørene og arbeidslivspartene for å være trygge på at systemet er så godt som mulig fra starten av.

Det er også satt ned en arbeidsgruppe, bestående av deltakere fra myndighetene og arbeidslivspartene, som ser på om det bør være krav om opptjening av pensjon fra første krone, uavhengig av stillingsbrøk og alder.

Selv om fremtidig pensjonssparing i all hovedsak ser ut til å skje i innskuddsordninger, ligger fortsatt mye kapital i såkalte garanterte pensjonsprodukter, som skal forvaltes effektivt og rasjonelt et godt stykke inn i fremtiden.

Samtidig skal reguleringen av pensjonsleverandørene sikre trygghet for opptjente pensjoner.

For at kundene skal få de ytelsene de er lovet, må pensjonsleverandørene oppnå en gitt garantert avkastning. Og dersom verdien av ytelsen skal øke, må avkastningen ligge over garantinivået.

Det er krevende med dagens lave rentenivå og økende levealder.

En arbeidsgruppe har vurdert regelendringer som kan legge til rette for noe høyere forventet avkastning og mer valgfrihet for kundene. Vi jobber nå med å følge opp rapporten fra denne gruppen og Finanstilsynets utkast til regelverksendringer.

Den digitale utviklingen kombinert med nye regelverk, som betalingstjenestedirektivet, har gitt nye utfordrere til den etablerte finansnæringen.

Konkurransen er tøff, men utviklingen har likevel vært annerledes enn mange så for seg i den spede begynnelse.

Det er ikke nødvendigvis de etablerte mot oppstartsselskapene.

Det har, tvert i mot, vist seg at strategiske samarbeid mellom etablerte aktører og små oppstartsselskaper kan være en velfungerende modell. Friske krefter med gode ideer kan løftes frem av finansielle muskler og erfaring.

Ikke minst på betalingsområdet har vi sett mange nyvinninger.

Norske betalingssystemer er blant verdens mest digitaliserte. Samarbeid om felles løsninger har gitt vellykkede resultater.

Det nasjonale debetkortsystemet BankAxept, som vi alle kjenner, er et eksempel på samarbeid som har kommet norsk økonomi som helhet til gode.

Da BankID, BankAxept og Vipps ble slått sammen i 2018, fikk vi Nordens største aktør innen betaling og identifisering.

Digitaliseringen har gitt oss brukervennlige finansielle tjenester og store effektivitetsgevinster – men også nye, digitale sårbarheter. Vi er mer utsatt for digital svindel enn før, og den operasjonelle risikoen i finansnæringen har tatt nye former.

Regjeringen har identifisert 14 såkalte samfunnskritiske funksjoner i Norge, og finansielle tjenester utgjør én av disse.

Vi følger derfor særlig med på sikkerheten og beredskapen på dette området.

Næringen selv er langt fremme i å bekjempe cyberrisiko.

I 2012 ble FinansCERT etablert, hvor næringen samarbeider om å forebygge og håndtere cybertrusler. Det har vært en suksess. Det illustreres ikke minst av at FinansCERT i 2017 ble til Nordic Financial CERT.

Selv om vi har et velutviklet elektronisk betalingssystem i Norge, har kontanter fortsatt viktige funksjoner, som betalingsmiddel og beredskapsløsning.

Det er derfor bra at bankene er i ferd med å finne løsninger for å sikre et tilfredsstillende kontanttilbud fremover, slik vi forutsatte i årets finansmarkedsmelding.

Jeg ser frem til å se resultatene av bankenes pågående samarbeidsprosjekt her.

Myndighetene har allerede stilt krav om at bankene skal ha en tilfredsstillende samlet beredskap for problemer i betalingssystemene, og det inkluderer både kontantberedskap og digital beredskap.

Jeg heier på innovasjoner i næringslivet og i finanssektoren.

Derfor er jeg glad for at den regulatoriske sandkassen i Finanstilsynet snart skal åpne for søknader.

Nyvinninger stiller nye krav til reguleringsmyndighetene.

På den ene siden må vi se til at regelverket ikke utilsiktet er til hinder for innovasjon. På den andre siden må vi forsikre oss om at virksomhet som burde reguleres, ikke faller utenfor regulering og tilsyn til skade for forbrukerne og finansiell stabilitet.

De store internasjonale teknologiselskapene kan utfordre tradisjonell finansregulering.

Ett eksempel er Facebooks lansering av digital valuta. Her slutter jeg meg til den internasjonale oppgjørsbanken, som har sagt at reguleringer i denne sfæren bør være en kombinasjon av finansiell regulering, konkurranseregulering og vern av sensitive kundedata.

Målet er å få de positive effektene av at nye aktører kommer inn, og samtidig dempe risikoen for finansielle ubalanser, negative forbrukerkonsekvenser og markedskonsentrasjon.

I desember i fjor la Klimarisikoutvalget frem en utredning om klimarelatert risiko og betydningen for norsk økonomi.

Utvalget er klare på at finansnæringen har en sentral rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Omstillingen krever store investeringer, og en betydelig del av disse skal gå gjennom finansmarkedene.

Håndteringen av klimarisiko handler om å unngå de verste scenarioene. Men det handler også om å gripe de mulighetene omstillingen til en lavutslippsøkonomi kan gi for norsk næringsliv.

Mer ekstremt vær og hyppigere episoder med styrtregn og flom kan medføre store kostnader, både for forsikringsselskapene og det offentlige. For forsikringskundene kan premiene gå opp.

Internasjonale studier viser at samfunnet kan spare store beløp ved å investere i forebyggende tiltak.

Skadeforsikringsselskapene sitter på en unik, detaljert kunnskap om risikoen for naturskader.

Jeg glad for at Finans Norge har tatt initiativ til å dele denne kunnskapen med offentlige myndigheter. Jeg har tro på at samarbeidet som nå er i gang om deling av skadedata kan bidra til bedre klimatilpasning i norske kommuner og færre naturskader.

Norsk finansnæring har vist at de tar sin rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi på alvor.

Flere norske aktører var tidlig ute med å delta i internasjonale initiativer, blant annet i regi av finansinitiativet til FNs miljøprogram.

Jeg er også glad for å se at flere norske aktører støtter anbefalingene fra den internasjonale arbeidsgruppen for klimarelatert finansiell rapportering, de såkalte TCFD-anbefalingene.

Internasjonale standarder for hva som kan regnes som grønne finansielle produkter, kan gjøre det lettere for kunder og investorer å identifisere bærekraftige investeringer.

Fortsatt utgjør grønne obligasjoner under én prosent av samlede verdipapirer globalt.

Men markedet har vokst kraftig. I 2014 ble det utstedt grønne obligasjoner til en verdi på 50 milliarder dollar. I 2018 var tallet 230 milliarder.

Norsk finansnæring tilbyr også et økende antall bærekraftige og grønne finansielle produkter som grønne billån og bærekraftige investeringsfond.

Finans Norge la i fjor sommer frem et veikart som skal vise veien til en grønn og konkurransedyktig finansnæring i 2030.

Det er en ambisiøs visjon, men jeg har tillit til at næringen vil følge opp anbefalingene i praksis.

En annen faktor som blir avgjørende for hvor bra norsk finansnæring vil klare seg i fremtiden, er tilgangen på god og relevant arbeidskraft.

Vi må sørge for at det er god match mellom kompetansen i befolkningen og næringens behov.

Det krever investeringer i utdanning fra vår side, men fordrer også tett dialog med næringen om hvilke ferdigheter de kommer til å trenge de neste årene.

Det er liten tvil om at norsk finansnæring går en spennende tid i møte.

Mye har endret seg de siste årene, og det har skjedd raskt. Den trenden tror jeg kommer til å fortsette. Men for å sitere Antoine de Saint-Exupéry: Min oppgave er ikke å spå om fremtiden, det er å gjøre den mulig.

Det gjelder dere også.

Ved å kanalisere kapital til næringslivet har dere en nøkkelrolle

Fortsett å være med som driver av omstillingsprosessen i Norge!

Fortsett å investere i kunnskap og teknologi!

Fortsett å utvikle innovative ideer!

Og vær på hugget i kampen om kompetent arbeidskraft.

Enten dere ser på dere selv som drivere av teknologiutviklingen, eller ikke, er det et faktum at ingen i denne salen kan lukke øynene for den. Utviklingen skjer nå!

Takk for oppmerksomheten.

Til toppen