Fremtidens bærekraftige  helsevesen

Deres Kongelige Høyhet,
Erhversminister Simon Kollerup,
Ambassadører,
Mine damer og herrer,

Det er få land vi har et tettere forhold til enn Danmark.
Danmark er en kjær nabo, og en viktig samarbeidspartner.
Jeg tror en av grunnene til det gode forholdet vårt er at vi har mye
til felles:

Vi har omtrent like store befolkninger.
Vi har gode utdanningssystemer.
Vi har et felles verdigrunnlag.
Og vi har høy tillit til myndighetene.

Helsetjenestene våre har også mye til felles.  
De er i stor grad finansiert med fellesskapet sine midler.
Og prinsippet om at alle skal ha lik tilgang til helsehjelp, uavhengig av størrelsen på lommeboka, står sterkt i begge land.
Det er jeg veldig glad for!

Samtidig deler vi noen av de samme utfordringene.
Vi blir stadig flere eldre, og det legger press på helse- og omsorgstjenestene.

Flere vil leve lenger med sammensatte og komplekse helseutfordringer – noe som stiller større krav til fagfolka i tjenesten.
Allerede i dag mangler vi fagfolk - og vi kommer til å trenge mange flere i fremtiden.  
Derfor er det en stor og viktig oppgave for oss å legge til rette for bærekraftige tjenester, som er tilgjengelige over hele landet.

Et viktig grep vi har gjort her i Norge er å nedsette en helsepersonellkommisjon. Den skal gi oss en helhetlig vurdering av behovene for fagfolk og kompetanse frem mot 2040.

Det handler om å utdanne, rekruttere og beholde fagfolk.
Men det handler også om bruk av ny teknologi og innovasjon.
Og det handler om å bruke fagfolka sin tid og ressurser på best mulig måte.
Bedre oppgavedeling i helsetjenesten kan både frigjøre tid og gjøre arbeidshverdagen mer interessant for flere.  

Regjeringa mener at vi får de beste løsningene når fagfolk og ledere får mer ansvar, myndighet og tillit - og ikke gjennom detaljert målstyring og omfattende rapporteringskrav.
Derfor skal vi legge frem en tillitsreform.
Den skal gi mer tid til å følge opp pasientene og deres pårørende, og samtidig sørge for at fagfolka kan få mer tid til å utvikle faget sitt.

God folkehelse er en forutsetning for bærekraftige samfunn.
En frisk befolkning har det bra, og en frisk befolkning kan arbeide og bidra til verdiskapning.
Vi har starta arbeidet med en ny stortingsmelding om folkehelsepolitikken, som skal legges fram i 2023.

Befolkningen i Norge har god helse, og levealderen vår er blant de høyeste i verden.
For å opprettholde en god helse, må vi jobbe langsiktig
og systematisk - og forebygging og helsefremmende arbeid må skje på alle samfunnsområder, ikke bare helse.

Noe av det viktigste for den her regjeringa er å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller.
Sosial ulikhet i helse er en utfordring både etisk, velferdsmessig og økonomisk.
Fremover skal vi gjøre mer – og dreie samfunnsutviklinga slik at forskjellene faktisk reduseres.
En nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller vil derfor inngå i folkehelsemeldinga.

Å styrke den psykiske folkehelsa er like viktig som å styrke den fysiske folkehelsa.
Gjennom kampanjen « ABC for psykisk helse » vil vi øke befolkninga sin kompetanse om psykisk helse og forebygge psykiske lidelser.
Vi vet at det å gjøre noe aktivt, gjøre noe sammen med andre og gjøre noe meningsfylt har en stor innvirkning på livskvaliteten.

Så må vi sørge for god hjelp og oppfølging til dem som har psykiske lidelser. Vi jobber nå med en egen opptrappingsplan for psykisk helse, som vi skal legge frem neste år.   
Her satser vi særlig på forebyggende arbeid, på å gjøre hjelpen  lettere tilgjengelig og nærmere folk og på å styrke tilbudet til dem som har langvarige og sammensatte behov.

Vi har en kompleks helsetjeneste i Norge.
Det stiller store krav til samhandling mellom aktørene.
Vi vil at pasientene skal møte én helsetjeneste.
Og at det skal være gode, sømløse pasientforløp for den enkelte pasient og deres pårørende.
Vi skal fremme en Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som skal bidra til dette.

Også fastlegene er en viktig faktor for å lykkes med gode pasientforløp. Og den norske fastlegeordningen er det mange land som ser til.
Vi jobber nå med å stabilisere ordninga, sånn at vi beholder de erfarne legene, samtidig som vi er nødt til å tenke nytt for å rekruttere inn unge leger.
Her forbereder vi flere kraftfulle grep som skal sikre en bærekraftig ordning.

Den nordiske visjonen er at vi innen 2030 skal være verdens mest bærekraftige region.
Vi skal bli et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden.
Det er jeg sikker på at vi får til!

De nordiske landene samarbeider tett på flere områder - men under pandemien opplevde vi at samarbeidet ble ekstra viktig.
Vi erfarte at vi står sterkest sammen – og at det er sårbart å være alene.
Ingen land kunne ha håndtert pandemien alene.
På det nordiske helseministermøtet i mars signerte vi derfor en ministererklæring om styrket nordisk helseberedskapssamarbeid.
Det er jeg veldig glad for!

I tillegg har EU etablert et samarbeid for å styrke europeisk helseberedskap. 
Regjeringa har besluttet at Norge skal gå i dialog med EU for å få delta i samarbeidet på lik linje som EU sine medlemsland.
Det vil gjøre oss mindre sårbare når nye helsekriser oppstår.

Kjære alle sammen,
Å skape bærekraftig helsetjenester er en av de største utfordringene vi står overfor.
For å lykkes, må vi tenke nytt, vi må lage gode planer, vi må bruke forskning og innovasjon mer aktivt og vi må samarbeide mer på tvers av sektorer.

Men vi må også jobbe mer sammen på tvers av landegrensene, ikke minst med naboer som Danmark.
Jeg ser frem til mye godt samarbeid med dere om viktige utfordringer de neste årene!

Tusen takk for meg.