Fripoliser: Kundenes interesser er viktigst

– H/FrP-regjeringen har åpnet for at kunder som ønsker og evner å ta på seg mer risiko, kan bytte den garanterte ytelsen mot potensielt høyere avkastning gjennom fripoliser med investeringsvalg, skriver statssekretær Tore Vamraak (H) i dag.

Storebrands næringspolitiske direktør Jan Otto Risebrobakken mener myndighetene må legge til rette for endringer i regelverket for fripoliser som kan gi grunnlag for mer langsiktig forvaltning med høyere aksjeandel og dermed høyere forventet avkastning. H/FrP-Regjeringens utgangspunkt er å ivareta kundenes interesser. Forslagene som Risebrobakken skisserer, gir i utgangspunktet større handlefrihet for livsforsikringsselskapene ved blant annet å kunne dekke negativ avkastning ved bruk av kundenes tilleggsavsetninger.

En fripolise er en ferdig betalt kontrakt som gir en garantert ytelse og muligheter for ytterligere pensjon dersom avkastningen blir høyere enn rentegarantien. Kostnaden ved at avkastningen er lavere enn garantert rente dekkes av livselskapet, mens eventuell meravkastning deles mellom kunden og selskapet. Dersom markedsrenten er høy sammenliknet med rentegarantien, er det rom for mer risiko i forvaltningen. I motsatt fall vil vi forvente å se lavere aksjeandeler.

Det grunnleggende problemet er at livselskapene har lovet en avkastning som er langt høyere enn det som er mulig å oppnå ved sikre investeringer. Når de så i tillegg har undervurdert økningen i levealder, blir fripolisene dårlig butikk. For å dekke opp sine manglende avsetninger for økende levealder har selskapene fått lov til å benytte overskudd som ellers skulle tilfalt kundene. Det har vært den viktigste grunnen til at mange kunder i liten grad har fått oppregulert sine pensjoner, men det var likevel nødvendig for å trygge de garanterte ytelsene.

H/FrP-regjeringen har åpnet for at kunder som ønsker og evner å ta på seg mer risiko, kan bytte den garanterte ytelsen mot potensielt høyere avkastning gjennom fripoliser med investeringsvalg.

Vi har nå solide livselskaper som er godt rustet til å dekke de ytelsene de har lovet. For kundene blir avveiningen mellom risiko og avkastning likevel ikke borte. Dersom forventet pensjon skal øke og sparingen være uendret, er det nødvendig å ta mer risiko. Det er et valg hver kunde må ta, blant annet gjennom å vurdere fripoliser med investeringsvalg. Kundene må likevel tenke seg godt om før de velger å gi opp den høye garanterte avkastningen som ligger i dagens fripoliser. I dagens rentemarked er dette en verdifull kontrakt for kunden. En kombinasjon av høy aksjeandel og garanterte ytelser gjennom fripoliser er ikke realistisk med et lavt rentenivå. Det forhindrer likevel ikke at vi kan vurdere fornuftige regelendringer som kan komme kundene til gode.