Fylkesnytt fra Innlandet 1/2022

Statsforvalteren i Innlandet er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om seterdriften som holdt stand fra 2020 til 2021.

Seterdriften i Innlandet holdt stand fra 2020 til 2021

Talet på setrer med mjølkeproduksjon holdt seg i fjor på nesten same nivå som året før, etter mange år med betydeleg større nedgang. Det var 439 setrer som fekk regionalt miljøtilskott i 2021, noko som krev at det er minst fire veker med mjølkeproduksjon på setra. Det var berre to setrer færre enn i 2020, mens den årlege nedgangen 2013-2020 har variert mellom 10 og 30 setrer. Sjølv om dette ikkje tyder at nedgangen har stoppa opp, er det oppmuntrande at nedgangen kanskje flatar ut. Det kan spele inn at setertilskottet er auka monaleg dei seinere åra og i fjor var på 60 000 kroner. I tillegg vart kravet for å få tilskott senka frå seks veker til fire veker med mjølkeproduksjon i 2021 og gjorde terskelen lågare for å halde oppe seterdrifta.

Støl i Vestre Slidre
Støl i Vestre Slidre. Foto: Stig Horsberg / Statsforvalteren i Innlandet

At talet på setrer i tradisjonell drift går ned, er nesten ein uunngåeleg følgje av at talet på mjølkeprodusentar blir redusert kvart år. Andelen mjølkeprodusentar som flytter på setra om sommaren er faktisk konstant eller svakt aukande i perioden 2013-2021, og den utgjorde i fjor 32 prosent. Nesten kvar tredje mjølkeprodusent i Innlandet er altså seterbrukar! Innlandet er dermed fortsatt kjerneområdet for tradisjonell seterdrift i Noreg. Det er fyrst og fremst i dei nordlegaste Valdres-kommunane, Midt- og Sør-Gudbrandsdalen og i Nord-Østerdalen at seterdriften held stand. Men heile 38 av dei 46 kommunene i Innlandet har fortsatt minst ei seter i drift.

Forvaltningskontroll i ny drakt

Statsforvaltaren i Innlandet jobbar stadig med å utvikle og forbetre arbeidet med kontroll av kommunanes tilskottsforvaltning. For å få betre tid under kontrollmøtet, har vi flytta ein del av arbeidet ut og tar det på førehand.

Det er to forhold vi jobbar med; 1) skape god dialog med kommunane, og 2) få ferdig og sende kontrollrapporten til kommunen raskare enn før. Dette har vi kome fram til gjennom arbeidet vårt med eigne rutinar og risikovurdering av forvaltningskontrollane for jordbruk.

Tida går fort på kontrollmøtet med kommunen, og for å skape god dialog treng vi tid. Når dokumentasjonen frå kommunen kjem til oss på førehand, kan vi gå gjennom han og få avklart viktige spørsmål med kommunen før vi møter han. På denne måten vil båe partar vere betre førebudd. I tillegg vil vi flytte oppstartsdelen av kontrollmøtet, der kommuneleiinga deltar, til eit digitalt møte i forkant.

Sidan mye er klart allereie i forkant av kontrollmøtet, vil vi kunne gjere ferdig kontrollrapporten tidlegare enn vi har greidd før. Vi meiner det er viktig for dialogen med kommunen at kontrollrapporten kjem medan stoffet er ferskt.

Forvaltningskontroll omfattar i år produksjonstilskot, regionale miljøtilskot og tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel. Det er kommunane som har ansvar for saksbehandling av søknader på desse tre ordningane. Sidan dette gjeld statlege midlar, betyr det at kommunane opptrer som saksbehandlarar for staten.

Årets forvaltningskontroll vil omfatte kommunen sin kontroll med søknader, inklusive kontrollplan, avkorting ved feil og regelbrot og rutinar for å rette feilutbetaling.

Kantsoner i jordbrukslandskapet – en pilot i Innlandet

Med økonomisk støtte fra Statsforvalteren starter «La humla suse» nå opp et prosjekt for skjøtsel av kantsoner på noen utvalgte eiendommer i Ringsaker og Gran. Eierne får besøk av en skjøtselsveileder som går over aktuelle kantsoner på eiendommen. Hun skal vurdere hvor det er potensial for større mangfold av planter og insekter og anbefale konkrete skjøtselstiltak. Prosjektet har kommet til etter at vi tok initiativ til en dialog med de to kommunene i fjor. Vi hadde flere møter om hvordan en kan jobbe mer helhetlig med å utvikle det biologiske mangfoldet i åkerdominerte områder.

Artsrik kantsone 1
Artsrik kantsone 1. Foto: Stig Horsberg / Statsforvalteren i Innlandet.

I Gran har den lokale ornitologiske foreningen gjennomført et prosjekt for bakkehekkende fugler i 2021. De har kartlagt utbredelsen av arter som sanglerke, gulspurv og vipe og samarbeidet med noen grunneiere om tiltak for hekkende viper i åkerbruksområdene (se også egen artikkel med vipe-video hos Statsforvalteren i Innlandet). Felles for dette og kantsoneprosjektet er at tiltak på ganske små arealer og «mellomrom» i jordbrukslandskapet kan ha stor effekt for både fugler, planter og pollinerende insekter. Både landbruks- og miljøforvaltningen har tilskuddsordninger som kan støtte slike tiltak.

Innlandet innførte i 2019 regionale miljøtilskudd til å etablere striper med pollinatorvennlige blomster på jordbruksareal. Oppslutningen om tiltaket har økt raskt i omfang, og i 2021 ble det gitt tilskudd til 245 søknader med totalt over 500 km blomsterstriper. Dette er veldig positivt! Men skal en virkelig ta vare på plante- og dyrelivet i jordbrukslandskapet, må også kantsoner, restarealer, fuktområder og annen natur som allerede er der forvaltes på en god måte. Vi håper kantsoneprosjektet kan bli et godt eksempel til etterfølgelse for flere!

Artsrik kantsone 2.
Artsrik kantsone 2. Foto: Stig Horsberg /Statsforvalteren i Innlandet.

Styrker beredskapen mot skogbrann

Rett før påske signerte Statsforvalteren, brannvesen og skognæringen formelt samarbeidsavtalen for skogbrannberedskap i Innlandet. Dette er en avtale som styrker beredskap og samarbeid, og er unik for Norge.

Avdelingsdirektør for skog og trebruk i Innlandet, Eva Skagestad, er svært glad for denne avtalen:

«Våren i Innlandet har vært tørr, og skogbrannfaren har i enkelte områder allerede vært alarmerende stor. I en slik situasjon er det svært nyttig og betryggende å ha en formell samarbeidsavtale mellom Statsforvalteren, brannvesen og skognæringen for skogbrannberedskap i Innlandet.»

Avtalen bygger på erfaringene fra sommeren 2018 da det ifølge DSB var hele 2079 skogbranner i Norge. Prognoser for framtidens klima peker på mer ekstremvær som tørke, vind og nedbør.  Dette er endringer som igjen er med på å øke risikoen for store skogbranner. Samarbeidsavtalen har som hensikt å forsterke ressurstilgangen og samarbeidet mellom de ulike aktørene ved store hendelser.

Signering av samarbeidsavtale mellom brannvesen, skognæringen og Statsforvalteren i Innlandet.
Signering av samarbeidsavtale mellom brannvesen, skognæringen og Statsforvalteren i Innlandet. Fra venstre: Arnfinn Strømstad, Jo Inge Westengen, Asbjørn Lund, Eva Skagestad, Trond Joar Kjenstadbakk, Laila Lien, Kenneth Langsethagen, Per Kveseth, Torgrim Fjellstad og Lars Kristen Haug. Foto: Gustav Uhnger.

Avtalen styrker samarbeidet i Innlandet fylket innen fire hovedområder:

  • Tilgang til samlede ressurser og kompetanse gjennom økt samarbeid
  • Tydeliggjøring av roller, ansvar og oppgaver i forebyggings- og beredskapsarbeidet
  • Etablering av Skogbrannråd for evaluering og videreutvikling
  • Samarbeid på lokalt nivå.

Tiltaksplan for skogsektoren i Innlandet 2022 – 2025 er vedtatt

Statsforvalteren i Innlandet og Innlandet fylkeskommune har, i samarbeid med skog- og trenæringene, utarbeidet tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2022-2025. Planen ble vedtatt i Innlandet fylkeskommunens hovedutvalg for næring 9. mars.

Innlandet er landets største skogfylke med en fjerdedel av landets skogressurser og 40 prosent av avvirkningen til en førstehåndsverdi på 2 milliarder kroner. I dag er over 5 000 sysselsatt innen sektoren spredt rundt i hele fylket.

Skogressursene i Innlandet gir store muligheter til å bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver, og tiltaksplanen inneholder i alt 39 konkrete tiltak som vil bidra til dette.

Tiltaksplanen er delt i hovedområdene Bærekraft og produksjon i skogen, Verdiskaping og klimanytte og Kunnskapsløft for et bærekraftig skog- og trebruk.

Tiltaksplan for skogsektoren
Tiltaksplan for skogsektoren. Foto: Statsforvalteren i Innlandet.

Tiltaksplan for jordbruket i Innlandet 2022–2024

Innlandet er Norges matregion nr. 1 og et spiskammer for Norges befolkning. En ny tiltaksplan for jordbruket viser hvordan vi kan utnytte det regionale handlingsrommet for å ta vare på og utvikle jordbruket vårt videre. Jordbruksproduksjonene i Innlandet genererer svært stor verdiskaping fra husdyr- og planteproduksjoner og skaper verdikjeder basert på disse.  Gjennomføringen av landbrukspolitikken i jordbrukssektoren er i stor grad styrt av nasjonale mål, føringer og virkemidler. På flere politikkområder er det likevel et regionalt handlingsrom for prioriteringer og utforming av virkemidler, gjennomføring og oppfølging.

Jordbruket i Innlandet er viktig for norsk matproduksjon. I fylket vårt bor 7 prosent av Norges befolkning, mens vi har nesten halve arealet for potetproduksjon, over 20 prosent av arealet for både korn og grønnsaker og over 20 prosent av dyretallet for mange av husdyrproduksjonene.

Tiltaksplan for jordbruket i Innlandet 2022-2024 bygger på Bioøkonomistrategien og Regionalt bygdeutviklingsprogram. Det er Statsforvalteren i Innlandet sammen med Innlandet fylkeskommune Innovasjon Norge, Innlandet Bondelag, Hedmark Småbrukarlag og Oppland Småbrukarlag  som har utarbeidet planen. Planen er førende for virkemiddelbruk og ressursinnsats.

Planen beskriver status, utfordringer og muligheter i de ulike produksjonene. Den beskriver også felles utfordringer for jordbruksproduksjonene innen kompetanse, rekruttering og fagmiljøer. Muligheter og tiltak er sett i forhold til overordnede nasjonale målsetting og sentrale føringer for klimatilpasning og bærekraft, dyrevelferd og dyrehelse, beredskap og matsikkerhet og utviklingstrender og nye muligheter. I tiltaksdelen er det presentert en rekke ulike tiltak sortert under fem målområder som er relatert til målene i Bioøkonomistrategien.

Tiltaksplanen ble sendt på høring i vinter, og vi fikk inn ca. 45 uttalelser. Det kom mange gode innspill, og flere av disse er innarbeidet i planen. Innspillene viser et stort engasjement for jordbruket De påpeker viktigheten av jordbruk som verdiskaper og grunnlag for selvforsyning og matvaresikkerhet, men peker også på de store utfordringene som jordbruket opplever i dag. De store og grunnleggende utfordringene må i all hovedsak løses gjennom den sentrale landbrukspolitikken.

Tiltaksplanen vil også kunne være et viktig kunnskapsgrunnlag for nasjonale myndigheter om utfordringene og mulighetene for jordbruket i Innlandet og hva som skal til for å skape et fremtidsrettet og bærekraftig jordbruk. Det siste er essensielt for landets matvaresikkerhet og beredskap og landbrukets bidrag til grønn verdiskaping. Tiltaksplanen skal opp til politisk behandling i fylkeskommunen 1. juni.