Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 1/2016

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om mobiliseringsarbeidet i Nord-Trøndelag.

Mobiliseringsarbeidet i Nord-Trøndelag

«Mobilisering er et prioritert arbeid hos oss og et viktig område å jobbe med. I vår samhandling med andre aktører innenfor næringsutvikling er det en oppgave vi også ønsker å utføre i samarbeid med kommunene» uttaler landbruksdirektør Kirsten I. Værdal.

I Meld.St.31 (2014-2015) «Garden som ressurs, marknaden som mål», vedtatt av Stortinget 3. mars 2016, er det lagt stor vekt på at landbruket sitter på et mangfold av ressurser som kan gi variert grunnlag for å utvikle gründerskap. Ikke noe nytt i det, men nok en stortingsmelding som løfter dette fram og sier klart og tydelig at den som vil utvikle nye næringer på gården, skal oppleve et kvalifisert næringsapparat som skal hjelpe gründeren framover. Ingen gründere har likt behov, men det gjelder å møte gründeren med kvalifisert hjelp. Av erfaring vet vi at gründeren på dette området bruker lang tid på å etablere seg og kan vi på noen måte bidra til å gjøre prosessen mer strømlinjeformet, så spares tid og krefter.

Mobilisering.
Mobilisering. Foto: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Redusere terskler

I Nord-Trøndelag, som i ladet for øvrig, har fylkesmannen fått tildelt et ansvar for mobiliseringsarbeidet. Vi har vært spesielt opptatt av at terskelen for å formidle sin idé i en tidlig fase skal gjøres så lav som mulig. Vi har sammen med Innovasjon Norge, Etablereropplæringen i Nord-Trøndelag og Mære landbruksskole utviklet et mobiliseringsopplegg der gründeren i løpet av en kveld skal oppleve å få mer kunnskap om hvor de kan søke hjelp og kompetanse og utvikle en større nærhet til hjelpeapparatet. Metoden er en kombinasjon av fagforedrag og rundbordsprat på temaene økonomisk støtte, kompetanse og marked. Sammen med kommunen som førstelinjetjeneste tilpasses opplegget ut fra de lokale forhold.

Vi vet at bortsett fra i de større kommunene i vårt fylke, så er det alt for lite ressurser til å jobbe med denne type utviklingsarbeid lokalt. Ved at vi tilbyr et ferdigsnekret opplegg bygd på erfaring, så tror vi et slikt opplegg er overkommelig å ta fatt på. Våre mobiliseringssamlinger har siden 2012 tatt høyde for å samle deltagere innenfor gårdsbaserte opplevelser, lokal mat og Inn på tunet. I løpet av ett år er målet å ha fire lokale/regionale samlinger. I løpet av to til tre år har vi nådd ut til hele fylket med tilbudet vårt. Gjentagelse etter to-fire år kan være en passe frekvens. På våre samlinger har om lag 20 personer deltatt på hver samling. Mange av disse er også i en etablererfase i forhold til tradisjonell gårdsdrift. 

Hva med oppfølging?

En mobiliseringskveld er ikke nok. Hvilke tilbud har vi å gi gründeren i sin startfase? Det vi er opptatt av, er at fagkompetanse kobles på så tidlig som mulig inn i utviklingsprosessen. Skal man få utviklet en god forretningsprosess, må faget komme tungt inn allerede fra starten av, ellers blir det lett teori med for dårlig faglig tyngde. Derfor har vi etablert såkalt «gratis førsteråd», for å trekke inn faglig kompetanse. Vi mener alle trenger både en faglig mentor og en forretningsrådgiver.  Det har tradisjonelt vært mye fokus på forretningsplan, og mindre på produktets kvalitet, merkelig nok; og det tror vi er feil strategi. Det er produktet man skal leve av og da må kompetanse og kvalitetssikring av produktet være i fokus hele veien fram til marked. Er produktkvaliteten dårligere en «innpakningen» skulle tyde på, så har man en vei å gå! Et annet forhold vi er opptatt av er at man spesielt i tidlig fase har stor nytte av å være i prosess og nettverk sammen med andre. 15 år tilbake i tid la man mye vekt på dette og noe er erstattet av gründergrupper gjennom etablereropplæringen. Utbytte av å være med i uformelle nettverk er for mange stor og viktig i en utviklingsprosess der mye er i flytsonen. I nettverksgrupper kan man gå grundigere inn i bl.a. muligheter, marked og vertskap. Et nettverk av denne kategori krever at noen holder den i handa og drar framover, en spennende og takknemlig oppgave i lokalt næringsarbeid. 

Studietur til Skogsstyrelsen i Järpen

Skoggruppene hos Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag var 29.02.2016 på studietur til Skogsstyrelsens kontor i Järpen i Jämtland. Skogsstyrelsen er svensk myndighet i spørsmål som angår skog, og er ansvarlig for at den svenske skogbrukspolitikken gjennomføres i praksis.

Utgangspunktet for besøket var at Fylkesmannen ønsket å lære mer om Skogsstyrelsens bruk av GIS, digitale kartløsninger og verktøy som de benytter i forvaltningen. Sverige har i større grad tatt i bruk GIS-verktøyet i forvaltning og kontroll av tiltak i skogen.

Fra venstre: Sverre Husby (FMST), Astri Kinderås (FMNT), Dag O. Bævre (FMNT), Reidun Gomo (FMNT), Trond Rian (FMNT), Gaute Arnekleiv (FMST), Jan Eriksson (Skogsstyrelsen), Arne Rannem (FMNT) og Peter Newman (Skogstyrelsen). Foto: Rune Saursaunet (FMNT). Nordmennene ble imponert over at Skogsstyrelsen hadde egne tjenestebiler.
Fra venstre: Sverre Husby (FMST), Astri Kinderås (FMNT), Dag O. Bævre (FMNT), Reidun Gomo (FMNT), Trond Rian (FMNT), Gaute Arnekleiv (FMST), Jan Eriksson (Skogsstyrelsen), Arne Rannem (FMNT) og Peter Newman (Skogstyrelsen). Foto: Rune Saursaunet (FMNT). Nordmennene ble imponert over at Skogsstyrelsen hadde egne tjenestebiler. Foto: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Skogstyrelsen får hvert år nye satellittbilder, og har også laserscanning av hele landet. Analyser og sammenligning av satellittbilder tatt til ulike tidspunkt gir en annen mulighet til kontrollvirksomhet og oppfølging av skogeiere enn det vi har i Norge. Svensk skoglovgivning sier at all hogst skal meldes skogmyndigheten minst 6 uker før hogststart. Dermed blir all hogst kartfestet og digitalisert, og sammen med satellittbilder og laserscanning har man har god mulighet til en oppdatert ressursoversikt til enhver tid. En annen mulighet tolking av satellittbilder gir, er at det viser områder som har behov for tiltak som lauvrydding.

Skogsstyrelsens kartprogram er et viktig verktøy for de ansatte, men de har også en åpen innsynsløsning for skogeierne med skogbruksplandata og gjennomførte tiltak digitalisert. 

Vårt besøk hos Skogsstyrelsen viser at det er mange like oppgaver og utfordringer for skogforvaltningen i Norge og Sverige, samtidig som det delvis er stor forskjell på måten man løser oppgavene på. 

Mange økologiske produsenter vil øke produksjonen

En betydelig andel av de økologiske produsentene vil øke produksjonen i framtida. Dette går fram av en spørreundersøkelse til økologiske produsenter i Trøndelag. Fylkesmannen i Nord- og Sør Trøndelag har gjennomført spørreundersøkelsen. Hovedinntrykket er svært positivt, med tanke på å kunne øke tilbudet av økologiske varer framover.

Etterspørselen etter økologisk mat øker. I dagligvarehandelen økte salget med hele 30 prosent bare i løpet av det siste året. Til tross for sterk etterspørselsvekst reduseres norsk produksjon, og vi må sannsynligvis øke importen av økologisk mat for å dekke behovet. Dette skyldes en negativ utvikling i produksjon. Det økologiske arealet i Norge har gått ned med 8 prosent i løpet av de siste tre årene, og utgjør i 2015 samlet 4,9 prosent av fulldyrka areal.

Trøndelag har 440 økologiske gårdbrukere, med til sammen 115 tusen dekar omlagt areal. Dette er mer enn en fjerdedel av samlet økologisk areal i Norge. Disse bøndene har nå deltatt i en spørreundersøkelse for å peke på forhold som har betydning for å utvikle økologisk produksjon. Sitt eget valg om å bli økologiske produsenter, begrunnes de som svarer med egeninteresse, miljømessig riktig produksjon og helsemessig gode matprodukter.

Ammeku med kalv.
Ammeku med kalv. Foto: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Både grøntprodusentene og kornprodusentene oppgir at ugrasproblematikk og store avlingsvariasjoner mellom år, er de mest betydningsfulle utfordringene i produksjonen. Grovfôrprodusentene har størst utfordring med nok tilgang på husdyrgjødsel, og oppgir at de har behov for å gjennomføre tiltak som bedrer dreneringstilstanden og reduserer kjøreskadene, dersom de skal forbedre avlingsnivået.

Økoprodusentene viser stor vilje til å satse videre innenfor økologisk produksjon. Hele 50 prosent av dagens ammekuprodusenter svarer at de ser for seg å øke produksjonen, mens svært få vil redusere eller avvikle. Framtidsbildet tegnes også positivt med tanke på volumutvikling innenfor andre produksjoner. På spørsmål om hva som må til for å rekruttere nye produsenter er hovedutfordringen innenfor økonomi og lønnsomhet. Bortfall av omleggingstilskudd oppgis som viktigste forklaring på lav nyrekruttering. Deretter svarer mange at for mange produksjoner er prisuttak i markedet for lavt til å gi god lønnsomhet, sammenlignet med konvensjonell produksjon.

De økologiske gårdbrukerne er svært fornøyde med sitt yrkesvalg. Omtrent 70 prosent svarer at dersom de hadde hatt mulighet til å forta yrkesvalg på nytt, så ville de blitt bonde med økologisk produksjon.  

Vellukka fjellandbrukssatsing i Nord-Trøndelag

Fjellandbrukssatsinga er inne i sitt siste prosjektår. Gjennom denne treårige satsinga har fylkesmennene i Trøndelagsfylka, Hedmark og Oppland fått sett inn ekstra innsats for å stimulera til utvikling i fjellandbruksområda. I Nord-Trøndelag er det kommunane Namsskogan, Røyrvik og Lierne i Indre Namdal og Meråker som er fjellandbrukskommunane. Målet med satsinga her har vore å auka verdiskapinga i regionen med 10 prosent over fem år. Ein skal auke  mjølkeproduksjonen med 1 million liter og kjøtproduksjonen med 100 tonn.

Fjellbeite i Budal.
Fjellbeite i Budal. Foto: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Nybygging og meir og betre grovfôr

For å få  denne auken i produksjonen så har ein mål om å få til 20 fjøsutbyggingar, grovfôravlinga skal aukast med 10 prosent, 300 dekar jordbruksareal som er ute av drift skal takast i bruk og 1000 dekar som er svært ekstensivt drive skal få intensivert drift.

Vi er langt på veg for å nå måla, det viser tabellen nedunder. Fjorten utbyggingar er så godt som ferdige og seks er under vurdering. Det har og blitt god auke i både mjølkeproduksjon og tal ammekyr. I Lierne og Namsskogan har utbyggingane dei siste par åra gjort at det er kjøpt inn godt over ein million liter i ny mjølkekvote.

Auka utbyggingsstøtte frå Innovasjon Norge

I prosjektperioden har regionalt næringsprogram lagt føringar for auka taket for investeringstilskotet til 1,5 mill per utbygging i fjellandbruksregionen noko som er det dobbelte av kva ein kan få i andre område. Dette har utan tvil vore med på å gi noko av investeringsløftet ein har fått i fjellandbruket. 

Tabell: Fjøsutbyggingar i Røyrvik, Namsskogan og Lierne i 2014-2016.

 

Under utbygging 
eller planlagt

Vurderes

Melkefjøs

7

3

Oksefjøs

1

 

Ammekufjøs

2

2

Sau/geit

1

1

Egg

3

 

Sum

14

6

Mentorordning

I fjellandbruksprosjektet blir det laga og prøvd ut mentorordning for bønder i utbyggingsfase. Her har bønder med eiga utbyggingserfaring eller rådgivarar blitt kopla med dei som står framfor ei utbygging og utvikling av garden. Det er laga eit system for korleis mentorordninga skal gjennomførast både med tanke på omfang og kostnad. Så langt er erfaringane gode, men endeleg evaluering står att.

Sprek og glad bonde!

Eit av delprosjektet «sprek og glad bonde» i Lierne Namsskogan og Røyrvik har målet vore å få til meir systematisk trim og trening hos bønder. Dette for å styrke både fysisk og mental form og dermed få betre drift og auka trivsel på garden. Deltakarane i prosjektet vart testa for kondisjon og O2 opptak før og etter, -framgangen var stor! Til prosjektet har det vore leigd inn profesjonelle trenarar og det har vore samarbeid med idrettslinja ved dei vidaregåande skulane i Meråker og i Grong. Sprek og glad bonde er i hovudsak finansiert med sponsormidlar.