Fylkesnytt fra Oppland 2/2015

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Opplander ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om rekordsesong for Opplandsskogbruket i 2014.

Rekordsesong for Opplandsskogbruket i 2014

Pilene pekte oppover i skogene i Oppland i fjor. En rekordstor hogst på nesten 1,3 millioner m3 tømmer ga en førstehåndsverdi på 430 millioner kroner. I tillegg ble det investert betydelig i skogsvegene og i skogplanting.

Fylkesmannen har summert opp aktiviteten i skogbruket i Oppland som var rekordhøy i 2014. Det store hogstvolumet ble også fulgt opp med veginvesteringer på over 25 millioner kroner; 4,6 millioner kroner i nyanlegg og  20,7 millioner kroner i opprusting.

Dessuten ble det tilplantet 30.000 daa, og sammen med Hedmark står Oppland for 45 prosent av all skogplanting i landet. 

I Oppland har vi også ordninger som skal stimulere til hogst i bratt og vanskelig terreng med taubane. I fjor ble det hogd 16.000 m3 etter denne ordningen.

Tømmerbil.
En rekordstor hogst på nesten 1,3 millioner m3 tømmer ga en førstehåndsverdi på 430 millioner kroner i 2014. Foto: Landbruks- og matdepartementet

I Gudbrandsdalen har Fylkesmannen i 2014 utprøvd en ordning for tilskudd til merkostnad ved skånsom hogst under tre definerte, alternative forutsetninger. Disse går i korthet går ut på begrensede eller ingen hogstflater. Fylkesmannen mottok søknader på kr 500.000 tilsvarende 14.000 m3 for 2014. 

Når det gjelder skogfond viser omløpshastigheten at den har gått ned til i underkant av 3 år, og det viser at aktiviteten er økende. Imidlertid er det stor variasjon kommunene i mellom;  fra 1,1 år til 19,2 år. Jevnt over ligger beholdningen på i overkant av 160 millioner kroner.

Landbruket i Oppland og kommunereformen

Alle avdelinger hos Fylkesmannen i Oppland er i full gang med å utarbeide årets «kommunebilder» som skal presentere våre tilbakemeldinger og forventninger til kommunene. I år blir fokuset særlig preget av arbeidet med kommunereformen.

Landbruksforvaltningene i kommunene i fylket er nokså forskjellig organisert. I 12 av de 26 kommunene i Oppland er landbrukskontorene organisert som interkommunalt samarbeid mellom to eller tre kommuner, mens resten har landbrukskontor i hver enkelt kommune. Samarbeidet består som regel i vertskommunesamarbeid der landbruksforvaltningen blir plassert i den ene av de samarbeidende kommunene.

Både på Hadeland og i Lillehammer-regionen har det helt siden 2002 vært felles landbrukskontor som begge steder omfatter tre kommuner. I Midt-Gudbrandsdal samarbeider Sør-Fron og Ringebu. I Nord-Gudbrandsdal samarbeider Sel og Vågå kommuner. Nylig har også Dovre og Lesja kommuner innledet landbrukssamarbeid.

Fylkesmannen i Oppland har vært positiv til arbeidet som er gjort i flere kommuner om samarbeid på landbruksområdet. Landbruksforvaltningen har mange oppgaver og i noen enkeltkommuner har vi registrert at landbrukskontoret har kun ett årsverk eller mindre til rådighet. Da kan det bli vanskelig å ha kapasitet og kompetanse til å løse de mange oppgavene.

Landbruksforvaltningen på kommunenivå ble overført fra staten til kommunene i 1994. Da ble integreringen med den øvrige kommunale forvaltningen - særlig på arealplanlegging-, miljø- og næringsområdet - vektlagt. Mottoet var «fra sektoretat til samfunnsetat». En slik integrering har vært vellykket i mange kommuner. Dette hensynet har også vært brukt av enkelte kommuner som ikke har ønsket å slå sammen landbruksforvaltningen over kommunegrenser, idet en har ment at dette kunne bryte opp igjen en god integrering med øvrige kommunale oppgaver.

Det blir interessant å se om erfaringene med samarbeid på landbruksområdet kan bli vektlagt ved diskusjonene om eventuelle kommunesammenslåinger. Ved kommunesammenslåinger vil muligheten for å ha en god integrasjon på tvers av fagområder bli opprettholdt samtidig med at fagmiljøet og kapasiteten i landbruksforvaltningen kan bli mer robust.

Bedre organisering av utmarksbeite for storfe?

I Oppland ble det gitt produksjonstilskudd for 111 607 storfe i 2014. Av disse var 38 prosent, over 42 000 storfe, på utmarksbeite i fjor sommer. Det vil si at hvert sjette storfe på utmarksbeite i Norge hører til i fylket vårt.

Godt under halvparten (44 prosent) av storfeet i utmarka var med i organiserte beitelag. Dette står i sterk kontrast til saueholdet, der minst 95 prosent av dyra er med i organisert beitebruk. Årsakene er sammensatte, f.eks. skjer en del av storfebeitinga i samband med seterdrift. Manglende tradisjoner for samarbeid kan også bety en del.

Oppland-kyr på utmarksbeite.
Hvert sjette storfe på utmarksbeite i Norge hører til i Oppland. Foto: Stig Horsberg/Fylkesmannen i Oppland

For å få en bedre oversikt over fordelingen av «uorganiserte storfe» på utmarksbeite, foretar Fylkesmannen nå en enkel kartlegging. Basert på lokalkunnskap ved landbrukskontorene, ber vi om opplysninger om hvor storfebesetningene som ikke er med i beitelag har sine utmarksbeiter. Det meste av utmarksområdene i Oppland er definert som beiteområder for organiserte beitelag, men det er ikke nødvendigvis krav om medlemskap i beitelag for å bruke beitearealene. Foreløpig tyder kartleggingen på at mye storfe på utmarksbeite i «sørfylket» slippes på utmarksareal nær garden, til dels inngjerdet. I Gudbrandsdalen og Valdres går uorganiserte storfe i stor grad i de samme områdene som storfe i organiserte beitelag. 

Oversikten vi får kan være grunnlag for videre arbeid med sikte på bedre organisering av storfe på utmarksbeite. Det bør kunne føre til økt samarbeid og fellesløsninger som kan legge til rette for mer rasjonell og kanskje økt bruk av utmarksbeitene. Et tilleggsmål kan være å utvikle beitebruken i verneområder, turistområder og andre landskap med stor landskapsverdi knyttet til aktiv beitebruk. Organiseringsarbeidet må først og fremst skje lokalt, men Fylkesmannen håper gjennom initiativet vi har tatt å skape økt oppmerksomhet og aktivitet på dette området. Det planlegges en «workshop» om temaet for kommunene med flere på seinhøsten.

Kartet viser at konsentrasjonen av storfe som i dag er organisert i beitelag varierer mye, men jamt over er størst i de skogdominerte områdene langs aksen Hadeland/Toten til Sør-Gudbrandsdalen.

Kompetanseprogram for økt bruk av tre i Innlandet

Fylkesmennene og Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland har en felles Strategi for skog- og tresektoren 2013-2016. Et av hovedmålene her er å bli ledende på bruk at tre. 16 kommuner er invitert til deltakelse i Kompetanseprogrammet for økt bruk at tre i Innlandet.

Det ble høsten 2014 startet et arbeid med å utarbeide et kompetanseprogram for økt bruk av tre i større offentlige bygg, og det ble i den forbindelse sendt ut en forespørsel til alle kommunene i Oppland og Hedmark om hvilke type bygg som er planlagt i økonomiplanene kommende 3 år.

Med bakgrunn i tilbakemeldingene inviteres nå følgende kommuner med som pilot-kommuner i programmet fordelt på type bygg:

  • Barnehager: Jevnaker, Vang, Hamar, Engerdal
  • Omsorgsboliger: Lillehammer, Gjøvik, Stor-Elvdal og Tolga
  • Skole: Vestre-Toten, Dovre, Elverum og Kongsvinger
  • Flerbrukshall: Nordre Land, Sør-Aurdal, Våler og Eidskog 

 

Et av hovedmålene i kompetanseprogrammet er å bli ledende på bruk at tre. Foto: Fylkesmannen i Oppland

Kompetanseprogrammet har som målsetting å heve kunnskapen om mulighetene, fordelene og begrensingen ved bruk av mer tre.

Vi ønsker å:

  • Synliggjøre hvilke muligheter som ligger i trebygg
  • Skape interesse for økt bruk av tre i bygg
  • Synliggjøre miljøeffektene av bærekraftig byggeri
  • Øke kompetansen om bruk av tre i store bygg
  • Skape trygghet for at tre kan «gjøre jobben»
  • Bidra til at tre velges som materiale i byggeprosjekter til bærekraftige bygg 

Kompetanseprogrammet kjøres i 2015-2016 og tredriverne i Hedmark og Oppland  (som også er delfinansiert av fylkesmennene) har ansvaret for gjennomføring av programmet, med hjelp fra flere eksterne kompetansemiljøer også (bl.a. Treteknisk Institutt, Trefokus og Tresenteret i Trondheim).

Spennende utprøvingsfelt og samarbeid mellom jord og korn

Foregangsfylke Levende Matjord og Foregangsfylke korn har fra 2015 inngått et samarbeid om et utprøvingsfelt for økologisk dyrking av korn. Målet med feltet er å se på utviklingen både over og under jorda ut i fra hva slags type gjødsel som brukes. Det blir 7 felt med ulike gjødseltyper, et felt med Pioneèrblanding og felt som ikke blir behandlet. I tillegg blir halve feltet for hver gjødseltype behandlet med AKKU (Aerob kompostkultur). Hvert felt har 3 gjentak. 

Vi bruker kornsorten hvete Mirakel på hele feltet. Feltet er lagt på et område hvor det har vært drevet ensidig korndyrking i 20 år. Før det var det brukt til jordbærdyrking. Feltet ligger i Sigdal i Buskerud.

Hvetekorn.
Kornsorten hvete Mirakel brukt på hele utprøvingsfelt for økologisk dyrking av korn. Foto: Fylkesmannen i Oppland.

Vi mener derfor vi har et godt utgangspunkt for å kunne se den enkelte gjødsel sin effekt på livet i matjorda, og om det i neste omgang gjenspeiler seg i avlingsmengde og kvalitet på kornet. Kornet vil bli sendt til analyse der vi ser på innhold av mineraler, samt mengde og prosent fordeling av protein, karbohydrat og fettinnhold.

Vitalanalyse er en del av prosjektet og foretar målinger, analyser og bedømminger av matjorda fra før utprøvingsfeltet ble anlagt til vi avslutter prosjektet i 2017 (eventuelt senere om foregangsfylke-prosjektene blir videreført en ny prosjektperiode)

Det blir spennende å følge utviklingen både under og over matjorda. Vi vil etter hvert arrangere ulike kurs- og markdager i forbindelse med feltet. Følg med på Levende matjord sin Facebook side, samt på Foregangsfylkene sin hjemmeside  for oppdateringer.

Oppland – del av en ruvende bioøkonomiregion

Oppland har ofte presentert seg som «tiprosentfylket» i landbrukssammenheng. Dette fordi fylket har rundt regnet en tiendedel når det gjelder viktige ressurser som antall jordbruksforetak, jordbruksareal, antall mjølkeku og antall vinterfôra sau i landet. Oppland har også bortimot ti prosent av landets produktive skogareal.

Østlandsforskning har nylig kommet med en utredning om «Innlandet som bioøkonomiregion». Her er da Oppland og Hedmark sett i sammenheng. Bioøkonomien favner etter definisjonen all bærekraftig produksjon og bearbeiding av biologiske ressurser til mat, helseformål, fiberprodukter, industrielle produkter og energi.

Illustrasjonen til venstre nedenfor er hentet fra Østlandsforsknings utredning. I kartet er flatestørrelsen fylkesvis bestemt etter volumet på skogsavvirkningen for salg. Her går det tydelig fram hva Oppland og Hedmark til sammen betyr i skogsammenheng, sammenlignet med resten av landet. Hele 42 prosentprosent av samlet avvirkning i landet i 2014 foregikk i disse to fylkene.

En tilsvarende kartframstilling er gjort i kartet til høyre, laget av Fylkesmannen i Oppland. Dette viser hva jordbruksarealet i de samme fylkene betyr, og viser noe av den samme ruvende tendensen for Oppland og Hedmark, men i noe mindre utpreget grad.  

Samordnet nettsatsing 

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret. 

Om Fylkesmannen 

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.