Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

God energipolitikk - viktig for industrien

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg holdt dette innlegget under Arendalsuka 13.august 2019.

God ettermiddag alle sammen!

Norge er en kraftnasjon som er et annerledesland på mange måter.

98 prosent av kraften vår er fornybar. 70 prosent av vår totale energibruk dekkes av fornybar.

Den regulerbare vannkraften, ryggraden i kraftsystemet vårt, står for så å si all kraftproduksjonen vår.

Vi har altså en stabil tilgang på fornybar energi andre land misunner oss.

Denne fornybare kraftproduksjonen har bygd opp norsk samfunn og industri.

Fremover skal vi legge til rette for at vi fortsatt skal være en fornybarnasjon.

Vi vet at behovet for kraft vil øke: Til industri, til elektriske biler og ferjer og til et samfunn som bruker strøm til stadig flere formål, som datasentre, hydrogenproduksjon – og kanskje også, batteriproduksjon.

Tilgangen til ren energi til lavest mulig kostnad er, og vil fortsatt være, et konkurransefortrinn for industrien vår.

Vi kan si at energi er en forutsetning for industri.

Men vi kan også si at industrien er en forutsetning for energi.

 

Prosjektet vi har fått høre om her i dag, med Freyr sine planer om en batterifabrikk i Mo i Rana, synes jeg er et bilde på akkurat dette.


Og det er et svar på å møte den enorme etterspørselen etter særlig bilbatterier globalt.

Teknologi som bidrar til utslippsreduksjoner, og samtidig skaper verdier og arbeidsplasser – det er egentlig det det grønne skiftet handler om. Og som nordlending  vet jeg at Mo i Rana har en stolt industrihistorie å bygge videre på.

Så la meg bare slå det fast, vi heier på dere. Det gjør vi med alle energibedrifter som tar i bruk fornybar energi på en effektiv måte.

 

Så har jeg er blitt utfordret på å si noe om hvordan vi kan legge til rette for den industriutviklingen som Freyr representerer.

Regjeringen sitt mål er at Norge skal være en ledende industri- og teknologinasjon – og vi skal bygge videre på våre sterke industrimiljøer.

Dette er først og fremst næringsministerens sitt bord. Men industri og energi henger sammen, derfor angår dette også meg som olje- og energiminister.

La meg ta de tre mest sentrale områdene:

For det første skal vi legge til rette for utbygging av fornybar kraftproduksjon, som er lønnsom for samfunnet, OG som er bærekraftig. Bare slik kan vi legge grunnlag for at vi fortsatt kan utvikle Norge som en fornybarnasjon - i mange år framover. 

Og vi har kommet langt – denne regjeringen har gitt konsesjoner som tilsvarer omtrent 14 prosent – eller en sjuendedel - av normal årsproduksjon.

Men, det er fortsatt behov for mer fremover – og særlig når vi ser den økende elektrifiseringen av samfunn vårt.

Og det er her denne berømte – eller fordømte –  vindkraften kommer inn, når vi nå bygger ut mer fornybar kraft enn på mange tiår.

Landbasert vindkraft vekker et engasjement – det gjør det også i Rana.

I forbindelse med prosjektet rundt batterifabrikken, er det en plan om å utvikle Sjonfjellet Vindpark, som vi har hørt.

Så er det sånn at en konsesjonssøknad vil kunne havne på mitt bord. Da vil det være lite lurt å behandle den på talerstolen nå.

Men, det jeg på generelt grunnlag kan si, er at jeg har forståelse for vindkraft skaper debatt. Nasjonal ramme, som er ute på høring nå viser nettopp det, at det er sterke meninger, og stort engasjement rundt vindkraft.

NVEs forslag til nasjonal ramme er et kunnskapsgrunnlag med tanke på mulige områder for utbygging av ny lønnsom fornybar kraft. Det vil si hvor blåser det mest, og best, og hvor kan vi koble på ny kraft uten å måtte bygge alt for mye nett som koster.

Nå ligger nasjonale ramme ute på høring, og grunnen til at den er på høring er fordi vi ønsker debatt og innspill, men jeg understreker at de utpekte områdene er kun et FORSLAG. Høringsfristen er 1.oktober. Har Rana-miljøet innspill, så er dette en god anledning.

Også har jeg bare lyst til å si, at det vi ser av innspillene hittil, så ser jeg at dette kan bli utfordrende å oppsummere.

Men, vi kommer til å bygge ut mindre vindkraft enn det vi ser nå, men samtidig kommer vi til å bygge vindkraft også i fremtiden. Den vindkraften vil komme der selskaper ønsker å bygge, der samtidig naturmangfoldet blir ivaretatt, der det er lokal aksept, som kommer som følger at den fornybar kraften generer lokale industriarbeidsplasser. At det i fremtiden skal være mulighet for dette… Ja, det er god energipolitikk.

 

Helt til slutt, vil jeg nevne de prioriteringene vi gjør på energiforsking.

Over OEDs budsjett i 2018 er det bevilget 450 millioner til miljøvennlig energiforsking.

Dette er en investering som lønner seg, ifølge en rapport vi nylig mottok fra Forskningsrådet.

Ikke minst er det et viktig grunnlag for å sikre utviklingen av energisektoren fremover, og jeg vet at forskning på batterikapasitet også er noe som gjøres her i Norge.[1]

 

Avslutningsvis, siden jeg først snakker om fremtiden, kan jeg ikke spå hvordan kraftnasjonen vår kommer til å se ut, eller hvilke nye industrier som vil oppstå.

Det jeg kan og tør slå fast er at mye er i endring for alle oss som arbeider med energi, med teknologier og markeder i forandring.

For at Norge fortsatt skal være et fornybart og elektrifisert samfunn i fremtiden, har vi en viktig arv å forvalte. Men vi har også noen unike forutsetninger.

Jeg tror vi er på stø kurs:

  • Det gjøres større investeringer i ny kraftproduksjon enn på mange tiår.
  • Elektrisiteten tas i bruk på eksisterende og nye områder. Det mener jeg vi ser gjennom mange indikativ på – Freyer er jo ett eksempel på dette.
  • I tillegg er vi bedre rustet til å utvikle fremtidens kraftsystem på en effektiv måte.

Dette tror jeg vil danne et viktig grunnlag for at vi skal kunne kalle oss en fornybar energinasjon og en industrinasjon også i fremtiden!

Takk for oppmerksomheten!

 

Til toppen