Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Hadelandskonferansen

Statsminister Erna Solbergs tale på Hadelandkonferansen, på Hadeland videregående skole 16. november 2018.

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen!

Jeg er veldig glad for å få komme hit til vakre Hadeland.

Dere har vist hvordan det gjøres i århundrer med jordbruksvarer, tømmer, jern, glass – og omsorg.

Vi er jo nå i et område som vi vestlendinger ble sendt til for å bli friske dersom vi trengte litt rehabilitering i gamle dager – fordi det er et klima som er noe bedre enn det fuktige klimaet på Vestlandet.

Og så går det bra. I Norge nå så peker pilene oppover.
På Hadeland og i resten av Norge.

Sysselsettingen vokser nå litt skarpere i Oppland enn landet ellers.

Det håper jeg dere fortsetter med: Å skape verdier for fellesskapet. For det kommer Norge til å trenge.
For selv om det er veldig mye som går bra i det norske samfunnet, så er litt av mitt budskap å være den nøkterne som gir beskjed om at det ikke er sikkert at det vil gjøre det hele tiden fremover.

Vi er nødt til å forberede oss på at vi er et samfunn som er under omstilling. Og som kommer til å være i omstilling i årene som kommer.

Det kommer til å ramme litt ulikt, særlig er det slik at de områdene som er mest avhengige av utbyggingen i olje- og gassnæringene, kommer til å se at tempoet går ned.

Dere har opplevd å være i en region som i perioden med oljeprisfallet gjorde det veldig bra likevel.

Det er ekstremt viktig for oss nå at vi passer på at selv om vi har noen år med god vekst, gode tider, så må vi sørge for at vi fortsatt bygger norsk økonomi, flere arbeidsplasser, flere varige arbeidsplasser særlig i privat sektor.

Vi trenger flere ben å stå på.

Vi har klarte oss godt gjennom oljeprisfallet.
Men jobben er langt fra ferdig. Det blir den aldri.
Når verden forandrer seg raskt rundt oss, er det viktig for oss å forandre oss også. Slik at vi kan nå regjeringens viktigste prosjekt – det vi kaller et bærekraftig velferdssamfunn.

Et bærekraftig velferdssamfunn består av tre ulike temaer:

  • Økonomisk bærekraft. Vi må ha nok inntekter til å betale for velferden. Vi må ha nok bedrifter som kan betale skatt og nok arbeidsplasser til folk.
  • Det er også miljø- og klimamessig bærekraft. Arbeidsplassene må ha mindre fotavtrykk, mindre CO2-utslipp. Vi må sørge for å gjennomføre det grønne skiftet.
  • Og så må vi se på den sosiale bærekraften.
    Noe av det jeg tror vi nordmenn er stolte over, er at vi ser et samfunn der det er relativt små forskjeller mellom folk, med stor tillit mellom oss. Der vi sammen klarer å gjenkjenne hverandre som en del av det samme samfunnet.
    Det gjør veldig mye for hvordan vi kan organisere vår konkurransedyktighet for fremtiden.
    Det er ekstremt viktig at vi sørger for at vi ikke blir et samfunn hvor noen permanent opplever at de står utenfor samfunnet, seiler akterut og ikke får være med.
    At vi sørger for at ungdom får en mulighet inn i arbeidslivet, at vi skaper det håpet og det samholdet for de som bor i Norge og de som kommer til Norge.

For å gjøre samfunnet også bærekraftig for fremtiden, er vi nødt til å omstille norsk økonomi enda mer.

Vi må gjennom det grønne skiftet, bli et lavutslippssamfunn.
Vi må skape flere verdier, nye arbeidsplasser og flere ben å stå på. Men så må vi også integrere og inkludere alle som kan jobbe i arbeidslivet.

Norge har hatt en del arbeidsplasser som har bidratt til å løfte velferdsnivået i Norge. Olje- og gassnæringen har hatt veldig høy avkastning.

Og så har vi mistet en del bedrifter som ikke har klart å bære det kostnadsnivået, det lønnsnivået som Norge har lagt seg til.

I fremtiden må vi ha enda flere i jobb og enda flere jobber fordi det vil bli mindre av de veldig lønnsomme arbeidsplassene i olje- og gassnæringen.

Og så må vi jobbe med kunnskap og kompetanse. Dette er viktig både for både den økonomiske og sosiale bærekraften.

Vi har en jobb for å ivareta og styrke velferden.

Det er slik at fortsatt er mange som sliter i vårt samfunn.
Også velferdsmessig. Og det er områder vi må styrke.
Selv om det at flere blir eldre først og fremst er en glede for det norske samfunnet, så vet vi at kostnaden av at flere vil måtte ha hjelp på sykehus.

Når flere lever lengre blir pensjonsbyrdene noe større.
Det er også viktig at vi ivaretar og styrker velferden vår fremover. Og ser at det er områder og utfordringer selv i et godt samfunn som Norge.

Jeg kom nettopp fra et arrangement i regi av Mental Helse og snakket om psykiske utfordringer.

Selv om vi ofte tenker på velferd som penger og overføringsordninger, så er kanskje det å jobbe med den psykiske helsen en av de største utfordringene i velferdssamfunnet vårt. For mange tar sitt eget liv. Særlig unge gutter.

For mange jenter sliter med kroppspress.

Dette er noen samfunnsutfordringer vi må ta tak i.

Det kan være at et godt velferdssamfunn er et samfunn hvor de fleste har det bra.

Og da er det mange som kjenner at de ikke passer inn i det mønsteret selv om de har det økonomisk bra, men de passer ikke inn fordi de tror alle andre er så vellykket.

For det blir vist frem en fasade som kanskje ikke er oppnåelig for de aller fleste av oss.

Derfor må vi ivareta og styrke velferden i vårt samfunn, og snakke om de utfordringene vi har.

Vi trenger mer verdiskaping. Vi trenger flere bedrifter. Vi trenger et godt privat næringsliv i Norge.

Det er ikke fordi jobber i offentlig sektor ikke er viktig, men skal vi finansiere jobbene i offentlig sektor så må vi ha noen som er verdi- og økonomiskaperen i bunn for å kunne bære de utgiftene offentlig sektor har.

Et næringsliv skaper nye ideer, nye løsninger, nye måter å gjøre ting på.

Også trenger vi også å skape de nye teknologiene. De nye grønne jobbene.

Tre fjerdedeler av verdiskapingen i Norge foregår i privat sektor.

For å illustrere hva verdiskapingen i bedriftene betyr for velferden vår, har jeg gått inn på DNB sin verdiskapingskalkulator og sett på noen av bedriftene her på Hadeland.

Ifølge DnBs kalkulator bidro Hadeland Glassverk i fjor med 25 millioner kroner i skatter, avgifter og andre ringvirkninger til samfunnet.

25 millioner sikrer et års drift av ett kommunalt krisesenter, 7 lærerårsverk, 7 hjertetransplantasjoner og 9 årsverk i politiet.

TROX Auranor bidro med 67 millioner kroner.

Det betyr 19 politifolk som trygger lokalsamfunnene våre, 14 lærere som gir kunnskap til barna våre, 15 hjertetransplantasjoner – 15 liv! Og fire kommunale krisesentre.

Hapro AS bidro med 54 millioner – enda mer trygghet, helse og utdanning. Det er viktig å huske dette. Fordi vi ofte glemmer hvordan ringvirkninger som kommer ut av private bedrifter egentlig er.

Jeg besøkte selv Hapro i mai, og de gjør en imponerende innsats for å få folk ut i arbeid.

Kalkulatoren viser bare velferden som disse bedriftene finansierer direkte. Det er også en annen viktig del av den velferden de bringer med seg:

Til familien til de ansatte. Til alle underleverandører, matbutikken og elektrikeren. Poenget med å dra dette ut, er at bedriftene er viktige verdiskapere og det er viktig at vi tar vare på dem.

Hvis vi ikke har lønnsomme bedrifter, så vil det bli vanskeligheter med skoler, sykehus eller omsorgsboliger. Og selv om vi har mye penger på bok gjennom oljefondet, så blir de raskt brukt opp hvis vi får svikt i de bedriftene som hvert år bidrar med skatteinntekter. Og vi kan dra det enda lengre: Uten bedrifter – ingen bærekraft i årene fremover.

I norsk politikk har vi en tendens til først og fremst og snakke om hva vi vil bruke pengene på, og ikke tenke så mye på hvordan vi skaper de pengene.
I et bærekraftig velferdssamfunn møter bedriftene store utfordringer, men skaper også nye arbeidsplasser.

For eksempel innen bioøkonomi, som har skapt mange jobber på Hadeland. Hadeland har hatt 100 prosent vekst i bioenergi-produksjon de siste 20 årene. Det er mye høyere enn resten av landet og på linje med store bioenergiland som Finland og Sverige.

Å ta vare på ressursene våre blir bare viktigere og viktigere fremover. Vi må satse videre på dette området.
Hadeland er et område med kompetanse og muligheter til nye prosjekter. Dette er grønn innovasjon og grønn vekst i praksis.

Og det er en viktig del av det vi skal bygge fremtidens økonomi på.

Den som starter en bedrift, og får den til å lykkes, bygger altså både landet vårt og fremtiden. De burde fått mer applaus i den politiske debatten enn det de får.

Den andre viktige bærekraftspilaren er velferd. Det trenger vi for å være konkurransedyktige.
Bedriftene våre er helt avhengige av dyktige lærere, fremragende forskere som bidrar til nye løsninger, helsepersonell som får folk tilbake i jobb.
Derfor er det viktig at vi ser sammenhengen mellom god offentlig sektor og et godt næringsliv.  

Jeg vet at flere av dere samarbeider med Innovasjon Norge.
Og vi vet at selv om det er en diskusjon om hvor mye som kommer ut av hver enkelt ordning, så vet vi at vi trenger innovative byråkrater som forenkler regelverk og fjerner utgifter for næringslivet.
Men også gode støtteordninger som bidrar over en kneik.

Flere store bedrifter på Hadeland driver med privat omsorg – innenfor blant annet helse, barnevern og bosetting av flyktninger. Det er viktige arbeidsgivere lokalt, og min erfaring er at i dette området finner vi også mange nye måter å tenke på og levere tjenester på som bidrar til at gjennom konkurranse blir det enda bedre tjenester.
Det er ofte lettere i en privat institusjon å finne nye måter å gjøre ting på, nye måter å drifte på enn det vi klarer i offentlig sektor. Det er tyngre med innovasjon i offentlig sektor.

Norsk offentlig sektor er av verdens mest effektive. Det skal de roses for. Vi har en stor offentlig sektor som er ganske effektive. Og vi er blant landene som har minst byråkrati.
Skal vi tro Verdensbanken, rangerer Norge som det 8. letteste landet i verden å drive næringsvirksomhet i.
Det jeg ofte pleier å si om den statistikken, er at Norge er et av landene det er enklest å legge ned en bedrift i, men et av de landene det er vanskeligst å starte opp i innenfor noen sektorer – fordi det er mange steder man må ha en tillatelse fra.

Så vi har fortsatt noe å gjøre når det gjelder å få en mer effektiv og fremoverlent offentlig sektor.

Vi trenger politikk for å få offentlig sektor, velferden og det private til å jobbe sammen.  

Vi må få bedre rammebetingelsene for næringslivet i Norge og vi må videreføre en ansvarlig linje i finanspolitikken.

Rammebetingelser for bedrifter er blant annet at man har skattelettelser som er målrettet mot for eksempel at det er lettere å starte en bedrift fordi det er lettere å få investeringsmidler til den bedriften.

At vi har skatteordninger som stimulerer til det.

At vi har skatteordninger som stimulerer til mer forskning og utvikling slik skattefunnordningen gjør.

Men også generelt, at vi har et lavt skattetrykk.

Vi har fremmet et budsjett for flere jobber og et bærekraftig velferdssamfunn.

Vi vil prioritere vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser også i 2019.

Norge har den høyeste satsen i Norden på selskapsskatt til tross for at vi har redusert den de tre siste årene betydelig.
Vi foreslår å redusere den med en prosent.

Vi forenkler. Det er viktig å lage et enklere system.

Men det er et område vi må gjøre noe med om vi skal få til et bedre næringsliv, nemlig samferdsel.

Til forskjell fra en rekke andre europeiske land har vi vekst og økt sysselsetting rundt i landet de siste årene.

Det tyder på at vi klarer å legge til rette for at folk kan fortsette å bo, arbeide og leve i hele landet.

Men infrastruktur er helt avgjørende for at vi får det til.
Samferdsel er utrolig viktig.

Vi har en historisk satsing på samferdsel.

På budsjettkonferanse etter budsjettkonferanse er det nok samferdselsministeren som har vært budsjettvinner.

Vi har en betydelig økning i samferdselsinvesteringer de siste årene.

Vi bygger veier, jernbane og bredbånd.

For å sørge for at mennesker, varer og tjenester kommer raskere frem.

Vi gjør det vi kan for at reisetidene skal gå ned i hele landet.

Det gjør vi gjennom vei- og toginvesteringer.

En av de aller viktigste tingene vi nå gjør på Gjøvikbanen, er investering i nytt signalsystem.

En stor utfordring for næringslivet fremover, er mangelen på kompetent arbeidskraft.

Etterspørselen etter arbeidskraft er nå større enn det man kan levere. Samtidig er det mange som står utenfor arbeidslivet og som vi i dag ikke klarer å få koblet sammen.
Vi må sørge for at vi klarer å løfte kompetansen hos de som står utenfor arbeidslivet.

Mangelen på kompetent arbeidskraft kommer til å være en av flaskehalsene i årene fremover.

Fra Hadeland reiser ca 3000 dagpendlere på jobb i Oslo.

Noen vil kanskje si at Oslo tapper Hadeland for ressurser.
Andre vil si at Hadeland er sentralt og godt plassert i Osloregionen.

Det er et godt tegn på at folk liker å bo her.

Hadeland er et attraktivt sted å bo.

Det er et attraktivt sted å jobbe, og gir muligheter til å utvikle enda flere jobber lokalt.

Derfor er det viktig å sørge for sterkere fagmiljøer som møter komplekse utfordringer.

Dersom vi ser på den største arbeidsgiveren i mange kommuner, nemlig kommunene, så kan det være at man kan finne frem til bedre bruk av ressursene enn det man gjør i dag.

Jeg synes kanskje at flere skulle sett på hvordan kommunegrensene gikk.

Det er krevende diskusjoner, men nabokommuner trenger å jobbe tett sammen for å møte nye krav.

Dersom man tar frem kartet over Norge i dag, og ser på hvor kommunesammenslutningene har skjedd, og hvor de ikke har skjedd, så er det et lite faresignal.

Kommunesammenslutningene har skjedd i kommunene som har størst vekstkraft og størst privat næringsliv.

Vestfold for eksempel, har laget en kommunestruktur for fremtiden. Og langs kysten er det mange kommunesammenslåinger.

Men det skjer ikke i de minste kommunene. De med størst utfordringer.

Vi ser det i deler av Innlandet, i deler av Nord-Norge, i fjellregionen øst – nesten ingenting som har skjedd.

Og det er der alderssammensetningen kommer til å være den største utfordringen. Det er der de kommer til å oppleve at det er et flertall pensjonister i 2040.

Det virker som om kommunesammenslutningsprosessen vi har hatt, har gått best i de mest dynamiske kommunene fordi de ser at dette er nødvendig. Og det bør være et tankekors for mange.

Kommunesammenslåing eller ei, samarbeid er helt sentralt og man er nødt å jobbe for å etablere samarbeid.

Fylkesgrenser skal ikke sette grenser for samarbeid.
Selv om Lunner og Jevnaker blir en del av Viken fylkeskommune fra 2020, flytter de ikke fra Hadeland.

Hadelandskommunene tilhører i dag ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner, ulike politidistrikt og helseforetak.
Det er interessefellesskapet kommunene mellom som avgjør om de fortsatt samarbeider godt.

Digitalisering, digitale verktøy og den store kompetansereformen. Er det en ting jeg kan garantere, er det at når vi ser på behovet for kompetanse fremover så kommer det ikke til å være slik at det er en måte å løse dette på.

En av tingene vi har sagt, er at regionene skal få en større rolle i dette. De kjenner lokalt næringsliv, kan bygge nye strukturer og de har ansvar for fagskoler, videregående opplæring og de kan være med på å forme etterspørselen for gode kompetansetilbud ovenfor høyskoler og universitet på vegne av næringslivet og sammen med næringslivet.

Vi skal satse mer på forskning, utdanning og innovasjon.

Men, så må vi passe på at i arbeidet med at vi trenger mer kompetanse på mange områder, må vi heller ikke glemme at det er mange som står utenfor arbeidslivet.

Vi har satt i gang en inkluderingsdugnad fordi vi vet at vi har utrolig mange ressurser i vårt samfunn som har et ønske om å kunne bidra. Som har lyst på en jobb. Men på et eller annet sted i livet deres har det gått et eller annet feil.

Enten klarte de ikke å gjennomføre videregående skole. Det kan være ulike årsaker til det. Eller så gjorde de det, men klarte ikke å få fotfeste i arbeidslivet etterpå. Eller de tok en utdanning som de ikke klarte å praktisere.

Det er mange årsaker til dette. Og noe er det også fordi psykiske problemer har vært økende.

Det er kjempedyrt for samfunnet å la så mange mennesker stå utenfor økonomisk. Men enda dyrere er det dersom mange mennesker føler at de ikke er en del av samfunnet. At de ikke har noen fremtidshåp eller mulighet – enten de er unge eller voksne. Det koster vårt samfunn mer – et samfunn som er bygget på tillit og der det sosiale fellesskapet vi har mellom oss.

Derfor er min appell til alle som er arbeidsgivere her:
Tenk gjennom hvilke bidrag dere kan ha i inkluderingsdugnaden. Hapro, en av de beste bedriftene i landet på dette området, er en ressurs i deres eget område. Som kan brukes til å hjelpe, og jeg tror de kommer til å trenge flere folk som stiller opp. 

Hittil i år har 837 personer kommet i jobb med bistand fra Hapro. Jeg møtte Trond Gåsvær nettopp, en ung mann som gjennom Hapro fikk muligheten til å jobbe på Kiwi.

En av landets største utfordringer er å få flere i jobb. Vi må sørge for at flere får jobb og at færre ramler ut av jobb.

Hadeland er et område med mange gode bedrifter.
Men akkurat som landet for øvrig, kommer dere til å trenge enda flere private bedrifter.

Og jobbe enda sterkere med menneskers kompetanse og bedriftene fremover.

Og det håper jeg at vi i samarbeid mellom regjering, kommunene, de nye regionene og ikke minst næringslivet klarer å dra sammen. Dette er et fellesprosjekt for oss som nasjon.

Det er bare da man klarer å skape et bærekraftig velferdssamfunn for fremtiden.

Vi har vært godt vant med en stor ressurs og mye penger.
Men det varer altså ikke evig.

Vi forsøker å dra tiden ut så langt vi kan, men vi må bygge en fremtid. Og den dreier seg om å finne tilbake til kanskje de absolutt viktigste verdiene vi har.

Til toppen