Havvindelige visjoner!

Olje- og energiminister Tina Bru hadde dette innlegget på trykk i Stavanger Aftenblad 30. april 2020.

Det var en god uke før påske. Selv med et korona-nedstengt land kunne jeg på vegne av regjeringen presentere Norges grønneste påskeegg! Vi godkjente nemlig Hywind Tampen – verdens største anlegg for flytende havvind.

Det er også Norges første fullskala-anlegg for flytende havvind. Byggingen skal starte allerede neste år. Dette er et historisk prosjekt, og ekstra viktig for en industri som er hardt rammet av koronapandemien. En investering på nesten 5 milliarder kroner vil sørge for både arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. Bedrifter langs hele kysten på Vest- og Sørlandet får kontrakter og skaper aktivitet.

Stort steg for havvindnæringen

Dette er et lite steg i det globale grønne skiftet – men det er et stort steg for flytende havvind og havvindnæringen i Norge. Hywind Tampen kan bli starten på et nytt havvindeventyr for norsk industri. Vi må skaffe oss flere bein å stå på – og da er blant annet omstilling til et voksende havvindmarked viktig.

Prototypen på Hywind ble prøvd ut i havet utenfor Rogaland. Nå blir dette et prosjekt i industriell skala, som skal settes sammen utenfor kysten av Vestlandet. Prosjektet er en omlegging av kraftforsyningen på Snorre- og Gullfaksfeltene, der om lag en tredel av gasskraften på plattformene erstattes med fornybar vindkraft.

Hywind Tampen innebærer en årlig reduksjon i CO₂-utslipp på rundt 200.000 tonn, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 biler. Hvis havvind bygges ut i stor skala globalt, kan denne teknologien bidra til store utslippsreduksjoner i verden. Derfor har også statlige Enova gitt et tilsagn på 2,3 milliarder kroner i til havvindparken.

Men hvorfor havvind?

Mange er positive til havvind, men det finnes også skeptikere. De lurer på om vi trenger det i Norge. Har vi bedrifter som kan havvind? La meg ta det siste først. Ja, vi har bedrifter som kan havvind, og mange bedrifter som har teknologien til å bli gode på havvind. Det kan være lurt at de bedriftene vi har som kan offshoreteknologi, kan bruke den på andre områder som havvind, havbruk, havbunnsmineraler og grønn skipsfart.

Vi trenger faktisk mer strøm i Norge i fremtiden, både fordi vi blir flere, men også fordi vi skal elektrifisere samfunnet. Bare tenk når alle om noen år vil kjøre en form for elbil. Og vi vil bruke strømmen i nye industrier som datasentre – og i klassisk industri som smelteverk. Og så skal vi gjøre norsk sokkel grønnere – da må vi ha mer strøm slik at de kan bruke mindre gass.

Ryggraden i det norske kraftsystemet er fortsatt vannkraften. Etter hvert har også vindkraft på land blitt lønnsomt. Men fortsatt er det lang vei til vi får lønnsomme utbygginger til havs. Derfor er ikke havvind et alternativ for den norske kraftforsyning de nærmeste årene. Til gjengjeld er mulighetene store på det globale markedet.

Evinnelige visjoner?

For å låne et begrep fra en kjent sang: "Er det bare drøm og fantasier?" Det er ikke det.

Og selv om debatten knyttet til havvind har vært her lenge, er det først nå når flytende havvind er under utvikling at vi står foran et gjennombrudd. Men heller ikke fremtidig havvind vil være konfliktfritt når vi vurderer det opp mot andre havnæringer som fiskeriene. Det må vi være bevisste på. Mange har hatt visjoner – men en trenger en forretningsmodell i bunnen. Sammen med en stat som støtter ny teknologi. Nå har vi begge deler.

Nesten 80 prosent av verdens potensial innen havvind ligger i områder med mer enn 60 meter havdyp. Her er vinden sterkere og det blåser jevnere, og det anslås derfor at det flytende havvindmarkedet kommer til å vokse betydelig bare i løpet av de neste ti årene.

Ikke minst er skalaen viktig for at det skal bli mer lønnsomt i fremtiden. På Hywind Tampen vil diameteren på turbinrotoren være 167 meter. Det tilsvarer omtrent en og en halv fotballbane.

Jeg er utrolig glad for å være med å skrive det første kapittelet i historien om det norske havvindeventyret. Et bedre og grønnere påskeegg enn dette kan jeg nesten ikke tenke meg, og med denne beslutningen kan vi vel si at vi går fra; luftige visjoner til en godt forankret virkelighet.