Hvilke effekter kan tilleggsfôring få for reindriftsnæringen?

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Klimaendringene fører til endringer i beiteforholdene, blant annet ved at laven som reinen spiser dekkes av is. Forekomst av slike «låste beiter» medfører at reinen i enkelte områder må fôres med grovfor i perioden det naturlige beitet ikke er tilgjengelig. Høgskolen i Innlandet skal nå forske på effekten av tilleggsfôring på kort og lengre sikt.

– En av hovedutfordringene til reindriften i dag er konsekvensene av klimaendringene. Denne vinteren har næringa igjen fått kjenne dette på kroppen, kort tid etter den omfattende beitekrisen i 2020, sier landbruks- og matminister Sandra Borch. – Det er derfor viktig at det forskes på strategier for klimatilpasning, og effekten av disse strategiene for reindriftsnæringen, sier Borch.

Dokumentere tradisjonell kunnskap om helse og sykdommer

Prosjektet «Welfed» skal avdekke hvordan tilleggsfôring av rein påvirker dyrenes velferd, helse og atferd. Prosjektet skal også se på hvordan dette kan påvirke samisk kultur og tradisjon på lengre sikt. Gjennom spørreundersøkelser og intervjuer med reineiere skal forskerne dokumentere næringens tradisjonelle kunnskap om helse og sykdommer, i tillegg til hvor mye og hvilken type fôr som brukes.

Hvordan atferden til reinen endrer seg

Videre skal prosjektet dokumentere, ved hjelp av GPS-halsbånd på kalver, hvordan atferden til reinen endrer seg når de ikke er avhengige av å lete etter mat under snødekket. I løpet av en treårsperiode skal det samles inn prøver fra kalvene, blant annet blodprøver, for å teste for smittsomme sykdommer. Dette skal gjennomføres i samarbeid med reineiere i Trøndelag, Nordland og Finnmark, og skal omfatte ulike måter å fôre på. Det vil også samles inn prøver fra et større antall dyr i forbindelse med slakting.

Prosjektet ledes av Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nordlandsforskning, NIBIO, UiT og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). Det er finansiert av Forskningsrådet, varer til november 2025.